USAs gjeld passerer 40.000 milliarder – Bessent griper inn etter rentehoppet

USAs samlede føderale gjeld passerte tirsdag 40.000 milliarder dollar for første gang.

Tall fra det amerikanske finansdepartementet viser at gjelden steg fra 39.987 milliarder dollar mandag til 40.047 milliarder dollar tirsdag. Av dette var 32.266 milliarder gjeld holdt av offentligheten, mens 7.782 milliarder besto av interne fordringer, blant annet knyttet til føderale pensjons- og trygdeordninger.

Den samlede gjelden har dermed mer enn doblet seg siden Donald Trump tiltrådte som president for første gang i januar 2017. Da var gjelden på 19.950 milliarder dollar.

Financial Times beregner at gjelden har økt med 3.000 milliarder dollar bare det siste året. Utenom pandemiårene har USA aldri tidligere lånt penger i et tilsvarende tempo. Grensen på 40.000 milliarder ble passert mindre enn fem måneder etter at gjelden nådde 39.000 milliarder.

Renteutgiftene spiser budsjettet

Den runde gjeldsgrensen er først og fremst symbolsk. For investorer er gjelden som andel av økonomien og statens evne til å betale rentene viktigere enn det nominelle beløpet.

Men også disse målene peker i feil retning.

Congressional Budget Office, CBO, anslår at gjelden holdt utenfor føderale myndigheter vil utgjøre 101 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2026. Andelen ventes å passere rekorden på 106 prosent fra 1946 innen 2030 og nå 120 prosent i 2036. Årets budsjettunderskudd er anslått til 1.900 milliarder dollar, tilsvarende 5,8 prosent av BNP. Årets lånebeløp er anslått til 6,5 prosent av BNP.

Renteutgiftene har samtidig blitt en stadig større del av problemet. USA bruker nå rundt 1.100 milliarder dollar i året på å betjene gjelden. Utgiftene passerte forsvarsbudsjettet i regnskapsåret 2025 og har i de første ti månedene av inneværende regnskapsår også overgått Medicare, velferdsprogrammet for de over 65 år. Bare Social Security er nå en større føderal utgiftspost.

Trump returnerte til Det hvite hus med løfter om å kutte sløsing, mens Bessent satte seg som mål å redusere underskuddet til 3 prosent av BNP. Samtidig anslår CBO at budsjettpakken som ble vedtatt i 2025, hovedsakelig gjennom lavere skatteinntekter, vil øke de samlede underskuddene med 4.700 milliarder dollar fra 2026 til 2035.

Bessent viser hvor smertegrensen går

Gjeldsrekorden kommer samtidig som investorene krever stadig bedre betalt for å låne penger til Washington. Tirsdag steg renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner til nesten 5,34 prosent, det høyeste nivået siden 2007. En auksjon uken før ga dessuten den høyeste lånekostnaden på 30-årig gjeld siden 2001.

Onsdag svarte finansdepartementet med å minst doble tilbakekjøpene av statsobligasjoner med mellom ti og 30 års løpetid. Fra 9. september økes maksimalbeløpet fra 2 til minst 4 milliarder dollar per operasjon. Ordningen skal i første omgang løpe frem til 4. november.

Den offisielle begrunnelsen er å bedre likviditeten i eldre og mindre omsatte statsobligasjoner. Tidspunktet gjorde det likevel vanskelig å betrakte kunngjøringen som et rent teknisk grep. Endringen kom bare uker etter finansdepartementets ordinære kvartalsvise gjennomgang av låneplanene, og etter at den lange renten hadde skutt opp. Markedet tolket det som et signal om at finansminister Scott Bessent har en smertegrense for hvor høye de lange rentene kan bli.

Størrelsen er heller ikke helt ubetydelig målt mot den nye tilførselen av lang statsgjeld. Det er planlagt ni tilbakekjøpsoperasjoner resten av kvartalet. Økningen på minst 2 milliarder dollar per operasjon tilsvarer dermed minst 18 milliarder dollar ekstra dette kvartalet, eller 72 milliarder i annualisert takt.

Goldman Sachs-beregninger gjengitt av ZeroHedge anslår at de samlede tilbakekjøpene i den lange enden kan nå rundt 144 milliarder dollar i året dersom den økte størrelsen videreføres. USA utsteder for tiden om lag 111 milliarder dollar i 20- og 30-årige obligasjoner per kvartal, eller 444 milliarder i året. Selve økningen i tilbakekjøpene tilsvarer dermed rundt 16 prosent av denne årlige utstedelsen, mens de samlede kjøpene kan tilsvare omtrent en tredel.

Andre beregninger gir et litt lavere tall. Natixis anslår ifølge The Wall Street Journal rundt 128 milliarder dollar i årlige tilbakekjøp, tilsvarende nær 30 prosent av forventet utstedelse i de aktuelle løpetidene. Det er likevel viktig å skille mellom ny utstedelse og hele markedet: Beløpet utgjør bare rundt 2,4 prosent av den allerede utestående gjelden med mellom ti og 30 års løpetid.

Grepet reduserer derfor ikke USAs samlede lånebehov. Det fjerner derimot en del av tilbudet av lange obligasjoner og kan finansieres gjennom mer utstedelse av kortsiktige statspapirer. I praksis skyves en større del av finansieringen mot den korte enden av rentekurven.

Markedet reagerte umiddelbart. Renten på 30-åringen falt med nær 0,1 prosentpoeng til rundt 5,2 prosent, mens tiårsrenten sank til omtrent 4,67 prosent. De korte rentene falt mindre, og enkelte statskasseveksler steg svakt i påvente av økt kortsiktig utstedelse. Rentekurven flatet dermed ut, samtidig som dollaren svekket seg og aksjemarkedet steg.

Trump ville ha Powell ut og renten ned – Warsh snakker den opp?

Oppgangen i de lange rentene kan heller ikke uten videre forklares med usikkerhet rundt sentralbanksjef Kevin Warshs tvetydige kommunikasjon. James Mackintosh i The Wall Street Journal påpeker at mindre forutsigbarhet fra Federal Reserve i teorien burde øke svingningene i obligasjonsmarkedet og få investorene til å kreve en større risikopremie. Men obligasjonsmarkedets svar på VIX-indeksen ligger fortsatt litt lavere enn for ett år siden, etter en kortvarig oppgang da krigen med Iran startet.

Det peker mot et mer grunnleggende problem enn uheldig sentralbankkommunikasjon: Markedet skal absorbere stadig større amerikanske underskudd samtidig som kunstig intelligens, forsvarsopprustning og flytting av produksjon hjem skaper en kraftig konkurranse om kapitalen. Bessent kan redusere tilbudet av lange obligasjoner i markedet. Han kan ikke fjerne finansieringsbehovet som ligger bak dem.

Ikke QE – og ikke gjeldskutt

Tilbakekjøpene reduserer ikke USAs samlede gjeld. Finansdepartementet kjøper tilbake enkelte lange obligasjoner, men må fortsatt finansiere både kjøpene, løpende underskudd og gjeld som forfaller. Regningen kan i stedet flyttes over i nye og kortere statspapirer.

Grepet er derfor heller ikke kvantitative lettelser i vanlig forstand. Federal Reserve skaper ikke nye sentralbankreserver eller utvider sin balanse. Finansdepartementet endrer først og fremst sammensetningen av gjelden og forsøker å bedre likviditeten i deler av markedet.

Bessents panikk, Bitcoins lettelse

Jim Bianco, sjef i Bianco Research, har lenge sagt at obligasjonshandlerne først kan slutte å få panikk når Federal Reserve begynner å få panikk. Etter finansdepartementets kunngjøring korrigerte han seg selv overfor WSJ: Han burde ha sagt at obligasjonshandlerne kan roe seg når Scott Bessent begynner å få panikk. Doblingen av tilbakekjøpene ble dermed lest som mer enn teknisk likviditetspleie. Markedet hadde funnet smertegrensen til USAs selvutnevnte «fremste obligasjonsselger».

Reaksjonen spredte seg raskt utenfor rentemarkedet. Mens dollaren og de lange rentene falt, skjøt bitcoin fra drøyt 64.000 til 70.000 dollar – en oppgang på over 7 prosent og det høyeste nivået siden tidlig juni. Ethereum steg 18 prosent. Samme dag samlet Trump kryptotopper i Det hvite hus og ba Kongressen vedta en «rettferdig versjon» av Clarity Act. På spørsmål om USA planlegger å akkumulere betydelige mengder bitcoin eller andre kryptovalutaer, svarte presidenten at det «absolutt har vært diskutert».

Det foreligger fortsatt ingen konkret plan for statlige kjøp. Men samme dag som USAs gjeld passerte 40.000 milliarder dollar, grep Bessent inn for å stanse renteoppgangen – mens Trump åpnet døren for betydelig akkumulering av bitcoin. 40.000 milliarder var tallet. Bessents panikk var signalet. Bitcoin tok det.