Bistand er bra for bitcoin

I arbeidsnotatet Crypto Capture of Foreign Aid, publisert i NBER-serien i august, undersøker Sumit Agarwal, Peiyi Jin, Eswar S. Prasad og Daniel Rabetti om kryptovaluta har blitt en kanal for å skjule bistandspenger som ikke når sitt tiltenkte formål.

Datagrunnlaget omfatter nær 238 milliarder dollar i utbetalinger fra Verdensbanken til over 90 mottakerland fra april 2018 til mars 2024. Forskerne retter særlig oppmerksomheten mot 328 utbetalingsmåneder med uvanlig store beløp. Disse står for rundt 78 milliarder dollar, omtrent en tredjedel av pengene i utvalget.

Det de finner, er et mønster som ifølge forfatterne er forenlig med hvitvasking: Aktiviteten tiltar når pengene kommer, konsentreres i anonyme kanaler og avtar raskt igjen.

Pengene kommer – bitcoinaktiviteten følger

I forskernes hovedmodell øker det beregnede volumet av anonyme bitcointransaksjoner via børser i skatteparadiser med rundt 137 prosent i selve utbetalingsmåneden. Utslaget avtar i løpet av én til to måneder.

Studien viser en kort, markant topp rundt utbetalingstidspunktet. Det er ikke en jevn oppgang som strekker seg over lang tid, slik man kunne vente dersom resultatet først og fremst skyldtes gradvis økende kryptobruk.

Også aktiviteten på børser utenfor skatteparadisene øker betydelig. Forskerne tolker dette som at vanlige, likvide handelsplattformer kan fungere som inngangen til kryptosystemet, mens børser i skatteparadiser får en rolle når midlene flyttes videre og sporene blir vanskeligere å følge.

Det er likevel viktig å skille mellom aktivitet og avkastning: Studien undersøker pengestrømmer og bruk av kryptoplattformer, ikke om bistandsutbetalingene løfter bitcoinprisen.

Milliarder kan ha havnet på avveie

Hvor mye kan ha forsvunnet?

Forskerne beregner først en økning i brutto transaksjonsverdi tilsvarende 11,2 prosent av bistanden i de undersøkte utbetalingsepisodene. Det betyr riktignok ikke at 11,2 prosent av pengene er dokumentert stjålet. Den samme dollaren kan bli registrert flere ganger når den flyttes mellom lommebøker og børser.

Forfatterne kan ikke måle hvor mange ganger hver avledet dollar faktisk telles. Med en antakelse om at den registreres mellom to og fem ganger, kommer de frem til en mulig nettolekkasje på rundt 2–6 cent per bistandsdollar.

For de rundt 78 milliardene dollar i de aktuelle utbetalingsmånedene tilsvarer det 1,7–4,4 milliarder dollar – eller om lag 2,2–5,6 prosent av pengene.

Sagt enklere: For hver hundrelapp som ble utbetalt i disse månedene, kan mellom to og seks kroner ha blitt tappet via bitcoin.

Det gjelder de 328 undersøkte månedene med uvanlig store utbetalinger. Forskerne understreker at de ikke har grunnlag for å overføre prosentandelen til resten av Verdensbankens utbetalinger eller til bistand generelt.

Skatteparadiset har fått ny innlogging

Utgangspunktet for studien er en gammel problemstilling med en mulig ny teknologisk løsning: Hvordan skjule penger som aldri skulle ha blitt private?

Forfatterne viser til tidligere forskning som fant at Verdensbankutbetalinger sammenfalt med økte bankinnskudd i skatteparadiser. Denne forskningen anslo at opptil 7,5 cent per bistandsdollar kunne bli avledet gjennom offshorebanker. Panama Papers-avsløringene i 2016 og den påfølgende kontrollinnstrammingen gjorde slike strukturer mer risikable, skriver forskerne.

Deres hypotese er at økt kontroll med offshorebanker kan ha flyttet deler av aktiviteten til kryptovaluta, snarere enn å ha fjernet den.

Kryptovaluta gir mulighet til å opprette nye adresser, dele opp verdier og flytte dem over landegrenser uten de samme bankforbindelsene som tradisjonelle offshoreopplegg krever. Forfatterne undersøker om dette har gjort bitcoin til en alternativ kanal for bistandslekkasje. De kan imidlertid ikke fastslå om krypto erstatter de gamle kanalene eller kommer i tillegg.

Mønsteret tolkes i lys av hvitvaskingens tre hovedfaser: Pengene kommer inn i kryptosystemet, flyttes gjennom flere mellomledd og tas deretter ut eller plasseres for oppbevaring. Den siste delen er en tolkning av transaksjonsmønsteret; forskerne observerer ikke pengenes endelige bestemmelsessted.

Veibygging og kryptotrafikk

Utslagene er ikke jevnt fordelt mellom bistandsformålene.

Forskerne finner statistisk signifikante utslag innen transport, vann og sanitær, sosial beskyttelse og arbeidsplasser, samt offentlig styring og forvaltning.

Forskerne peker på at transportprosjekter gjerne innebærer store kontrakter og betydelig skjønnsrom i anskaffelsene. Helse skiller seg derimot ut uten et tilsvarende positivt utslag. Forfatterne knytter dette til at mye helsebistand leveres i form av varer og ytelser, snarere enn som likvide midler som enkelt kan flyttes videre. Fravær av et bitcoinutslag er likevel ikke det samme som dokumentasjon på fravær av annen lekkasje.

Store pengestrømmer går fortsatt til sektorene der forskerne finner utslag.

I perioden april 2024–juni 2026 mottok de fire sektorene til sammen 48 prosent av både de sektorfordelte utbetalingene og de nye finansieringstilsagnene i forskernes kartlegging. Andelen av nye tilsagn var riktignok lavere enn i studieperioden, da den var 55 prosent.

Dette viser ikke at Verdensbanken belønner sektorer med lekkasje, understreker forfatterne. Poenget er at store pengestrømmer fortsatt går til områder hvor de mener å ha identifisert et faresignal.

Derfor mistenker forskerne hvitvasking

Hvorfor tolker forskerne utslagene som mulig underslag, fremfor at bistanden ganske enkelt gir mottakerne mer penger å handle bitcoin for?

Et sentralt argument er tidspunktet. Utbetalingene følger blant annet administrative milepæler, og kryptoutslaget kommer når pengene faktisk blir tilgjengelige. I en kontrollanalyse av naturkatastrofer uten påfølgende Verdensbankutbetaling finner forskerne ikke den samme økningen. Det svekker forklaringen om at kriser og økonomisk uro alene driver resultatene.

De finner dessuten at aktiviteten i såkalte miksere, som brukes til å gjøre transaksjonsspor vanskeligere å følge, øker relativt til betalingstjenester og ordinære børser. Forfatterne mener dette peker mot etterspørsel etter skjuling, ikke bare økt bruk av krypto.

En mindre diskret kvittering

Studien inneholder også en mulig dårlig nyhet for dem som bruker kryptovaluta til å gjemme penger.

Mens innsyn i offshorebanker har vært avhengig av blant annet dokumentlekkasjer, etterlater bitcointransaksjoner et offentlig spor. Identitetene kan være skjult, men bevegelsene ligger der. Forskerne mener dette kan brukes til å overvåke uvanlig aktivitet rundt bistandsutbetalinger og i enkelte tilfeller bidra til å spore og hente tilbake avledede midler.

Deres anbefaling er derfor å skjerpe kontrollen når pengene utbetales, ikke bare når prosjekter godkjennes eller lenge etterpå. De peker blant annet på trinnvise utbetalinger, samtidig transaksjonsovervåking og kontroll av mottakere og eierskapet bak leverandører.

Bistand kan altså være bra for bitcoinaktiviteten. Ifølge forskerne kan bitcoins offentlige transaksjonsspor til gjengjeld gjøre det vanskeligere å skjule hvor bistanden ble av.