Dieselprisen har mer enn doblet seg – Europa presses til å åpne nødlagrene

Amerikanske dieselterminer har steget fra rundt 89 til 197 dollar per fat siden starten av året. Mens amerikanske drivstofflagre faller, holder europeiske land hastesamtaler om å frigjøre beredskapslagre etter press fra Washington.

Den siste amerikanske lagerrapporten viser økende press på drivstofforsyningen. Lagrene av destillater – som inkluderer diesel og fyringsolje – falt med 2,3 millioner fat i uken til 25. september.

Lagrene var dermed nede i 105,2 millioner fat. Det er 18,4 millioner fat, eller 14,9 prosent, mindre enn på samme tid i fjor, ifølge US Energy Information Administration (EIA).

For norske transportører, industri og investorer viser utviklingen hvorfor råoljeprisen alene ikke forteller hva drivstoffet vil koste. Raffinerienes produksjon og tilgangen på ferdige produkter er også avgjørende.

Dieselterminer fra 89 til 197 dollar per fat

Novemberkontrakten for NY Harbor ULSD, den amerikanske terminreferansen for svovelfattig diesel, stengte på tilsvarende 196,90 dollar per fat 30. september.

På årets første handelsdag, 2. januar, kostet den daværende nærmeste kontrakten, med levering i februar, tilsvarende 88,83 dollar per fat. Økningen er dermed rundt 108 dollar per fat, eller 121,6 prosent.

Sammenligningen gjelder ulike leveringskontrakter på to datoer. Dette er amerikanske terminpriser; norske pumpepriser påvirkes også av europeiske produktpriser, dollarkurs, avgifter og distribusjonskostnader.

Europa i beredskapssamtaler etter amerikansk press

Europeiske land holder hastesamtaler om frigivelse av strategiske drivstofflagre etter press fra Washington, melder Bloomberg. EUs energikommissær Dan Jørgensen samordner diskusjonene med Storbritannia, Frankrike, Italia, Irland og Tyskland.

Det internasjonale energibyrået IEA skal møtes fredag 2. oktober. Eventuelle lagerfrigivelser vil være frivillige for hvert enkelt land. Det er foreløpig ikke kunngjort et nytt samlet europeisk uttak.

USA har bedt Frankrike og Tyskland frigjøre diesel fra beredskapslagrene, med et mulig amerikansk eksportforbud som alternativ, rapporterer Reuters. Bloomberg skriver samtidig at Trumps interesse for et slikt forbud har avtatt av frykt for utilsiktede prisøkninger.

I mars ble USA og 29 andre land enige gjennom IEA om å frigjøre 400 millioner fat fra beredskapslagrene. Rundt en tredel gjenstår, opplyste IEA-sjef Fatih Birol tirsdag, ifølge Bloomberg. USA godkjente denne uken tilbud om ytterligere 40 millioner fat fra SPR, men det betyr ikke at volumet allerede er levert til markedet.

Flere europeiske land har fortsatt betydelige reserver som kan tilføre markedet drivstoff. Tyskland hadde per tirsdag ingen planer om å tilby de resterende 15 millioner fatene, rundt 77 prosent av landets lovede bidrag.

Fra februar til juli falt amerikanske diesel- og gasoljelagre med 27 prosent. I Europas fem største økonomier var nedgangen ikke større enn 7 prosent, ifølge IEA- og JODI-data gjengitt av Bloomberg. Tallene kommer med etterslep og dekker en annen periode enn den ferske EIA-rapporten.

Frigivelse av reserver kan dempe knappheten på kort sikt. Hvor mye som kan komme på markedet, og hvor raskt, varierer mellom landene.

Lavere produksjon møter fortsatt etterspørsel

Raffinerienes råoljeinntak falt med 554.000 fat per dag til 16,257 millioner fat per dag. Kapasitetsutnyttelsen gikk fra 94,0 til 92,5 prosent.

Produksjonen av destillater falt samtidig med 156.000 fat per dag til 5,003 millioner fat per dag. Dermed svekkes tilførselen i et marked som allerede har en betydelig mindre lagerbuffer enn i fjor.

Over de siste fire ukene var innenlandsk destillatetterspørsel 5,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Produksjonen var opp 3,0 prosent.

Etterspørselen måles gjennom EIAs «products supplied», et indirekte forbruksmål. Tallene viser likevel sterkere vekst i etterspørselen enn i produksjonen. Eksport og import påvirker også lagerbalansen.

Bensinlagrene falt dessuten med 1,7 millioner fat, mens lagrene av flydrivstoff sank med 1,9 millioner. Samlede kommersielle petroleumslagre falt med 7,0 millioner fat.

SPR er redusert med nær en tredel

Før USA og Israel angrep Iran 28. februar, hadde USA 439,3 millioner fat i kommersielle råoljelagre og 415,4 millioner fat i den strategiske oljereserven, SPR. Tallene gjelder 27. februar, dagen før krigen startet.

Ved siste måling, 25. september, var de kommersielle lagrene på 427,3 millioner fat og SPR på 283,8 millioner fat.

De kommersielle råoljelagrene har dermed falt med 12,0 millioner fat, eller 2,7 prosent. SPR er redusert med 131,6 millioner fat, tilsvarende 31,7 prosent.

Samlet har råoljelagrene falt fra 854,7 til 711,1 millioner fat – en reduksjon på 143,6 millioner fat, eller 16,8 prosent. Over 91 prosent av nedgangen har kommet fra SPR.

SPR består av råolje og kan ikke alene avhjelpe begrensninger i produksjonen av diesel.

Sammenligningen med februar viser lagerutviklingen gjennom krigsperioden. Hele reduksjonen kan ikke tilskrives konflikten; også sesong, handel og raffinerikjøring påvirker balansen.

Brent opp rundt 38 prosent

Brent stengte på 72,48 dollar per fat 27. februar. Under handelen 1. oktober var prisen rundt 100 dollar, omtrent 38 prosent høyere enn før krigen.

Den høyeste intradagnoteringen siden konfliktstart kom 30. april, da den nærmeste Brent-kontrakten nådde 126,41 dollar per fat. Det var rundt 74 prosent over førkrigsnivået. Kontrakten stengte på 114,01 dollar samme dag.

April-toppen kom på kontraktens utløpsdag. Prisene gjelder ulike leveringskontrakter over tid.

Høy amerikansk råoljeproduksjon gir samtidig en motvekt til knappheten. Kommersielle råoljelagre ligger 2,6 prosent over fjorårets nivå, selv om de er lavere enn før krigen. De kommersielle råoljelagrene viser mindre knapphet enn drivstofflagrene.

Mindre buffer før vinteren

Europeiske reserveuttak kan gi markedet et pusterom. Skal lettelsen vare, må raffineriproduksjonen og leveransene ta seg opp. Ellers vil lagrene fortsette å dekke underskuddet, og vinteren begynne med mindre rom for nye forstyrrelser.