Krig i Midtøsten

UAE vil tvinge Hormuz åpnet – ber USA ta iranske øyer

De forente arabiske emirater trapper opp konflikten med Iran og åpner for militær deltakelse for å bryte kontrollen over Hormuzstredet – samtidig som de ber USA ta kontroll over iransk-holdte øyer i stredet.

Store flammer og mørk røyk stiger fra oljetanker ved et anlegg i Fujairah omgitt av åser.
UAE vurderer militær offensiv mot Irans kontroll over Hormuzstredet etter gjentatte droneangrep mot oljeanlegg, som her i Fujairah, 14. mars 2026.
Publisert

De forente arabiske emirater går nå langt utover diplomati og signaliserer vilje til å delta militært for å bryte Irans kontroll over Hormuzstredet. Ifølge Wall Street Journal  jobber landet aktivt for å etablere en USA-ledet koalisjon – med eller uten FN-mandat.

Vil at USA skal ta iranske øyer

De forente arabiske emirater går nå langt utover diplomati og signaliserer vilje til å delta militært for å bryte Irans kontroll over Hormuzstredet. Ifølge Wall Street Journal  jobber landet aktivt for å etablere en USA-ledet koalisjon – med eller uten FN-mandat.

Vil at USA skal ta iranske øyer

Et av de mest aggressive forslagene fra Emiratene er at USA bør okkupere strategiske øyer i stredet, inkludert Abu Musa. Øya har vært kontrollert av Iran i rundt 50 år, men hevdes fortsatt av UAE. Tanken er å fysisk bryte Irans evne til å kontrollere trafikken gjennom stredet.

Parallelt presser Gulf-landet på for en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som kan gi politisk dekning for militær inngripen, selv om sannsynlig veto fra Russland og Kina gjør utfallet usikkert.

Fra megler til krigsdeltaker

Kursendringen er markant. Før krigen forsøkte UAE å opptre som mellomledd mellom USA og Iran. Nå beskriver emiratiske kilder et regime i Teheran som opptrer eksistensielt – og er villig til å eskalere for å opprettholde presset på verdensøkonomien.

Over 2.500 iranske missiler og droner skal så langt være sendt mot Emiratene. Angrepene har rammet luftfart, turisme og eiendom – og utfordret landets posisjon som stabilt knutepunkt i regionen. Samtidig har myndighetene svart med finansielle og operative tiltak, blant annet restriksjoner på iranske borgere.

Høy risiko – begrenset effekt?

En militær operasjon for å åpne Hormuz fremstår likevel langt fra rett frem. Analytikere peker på at det ikke holder å rydde sjøveien – man må også kontrollere territoriet langs hele stredet. Selv begrensede iranske kapasiteter, som miner eller droner, kan være nok til å opprettholde en konstant trussel.

Likevel mener flere Gulf-land at alternativet er verre: å akseptere en situasjon der Iran i praksis får varig innflytelse over gjennomfarten – potensielt gjennom et system med kontroll eller avgifter.

UAE ser dermed ut til å ha konkludert: Risikoen ved å gå inn i krigen er høy, men kostnaden ved å stå utenfor kan bli høyere.

Bjeffet frem av Labrador