-
G7-landene øker presset på Russland med nye sanksjoner
-
Trumps ballsal blir 200 millioner dollar dyrere enn planlagt
-
Trump: – Uten meg ville det ikke vært noe Israel
-
Togoppgjøret til mekling – fare for streik etter sommeren
-
Ebola-utbruddet: – Verste noensinne
-
Oslo Børs i minus – oljeprisen under 80 dollar
-
Iranske tankskip frakter olje igjen
-
SpaceX fortsetter himmelferden – opp over 50 prosent siden oppskytning
-
Fransk etterretning dropper Palantir
-
Frankrike med milliardinvestering – skal lage egen KI-chat for statsansatte
-
Norge har tjent godt på krigen i Midtøsten
-
Oljefondet over 22.000 milliarder
-
Norwegian kjøper Ving – Stordalen inn på eiersiden
-
Norge vurderer bidrag til Hormuz-operasjon
-
SpaceX løftet Nasdaq kraftig opp
Shipping
Trump åpner USAs havner for utenlandske skip
En 60-dagers suspendering av Jones Act skal dempe oljepris-sjokket etter Iran-konflikten, men avslører også hvor sårbar USAs energilogistikk fortsatt er.
President Donald Trump har gitt en midlertidig 60-dagers dispensasjon fra fra en langvarig amerikansk skipsfartslov, den såkalte Jones Act, i et forsøk på å dempe presset i energimarkedene etter eskaleringen i konflikten med Iran, bekreftet Det hvite hus til CNBC. Grepet åpner for at utenlandske skip kan frakte olje, gass og andre kritiske råvarer mellom amerikanske havner – noe som normalt er forbeholdt en liten og kostbar flåte av amerikanskbygde og -bemannede fartøy.
Bakgrunnen er et oljemarked i ubalanse. Etter angrep på energiinfrastruktur og en i praksis stengt Hormuzstredet har oljeprisen skutt i været, med Brent over 100 dollar fatet. Samtidig er den amerikanske innenlandske logistikkapasiteten for energi begrenset, nettopp fordi Jones Act kraftig reduserer antallet tilgjengelige skip. Med færre enn 100 kompatible fartøy blir transporten treg og dyr – et problem når markedet plutselig trenger fleksibilitet.
Dispensasjonen er derfor først og fremst et forsøk på å fjerne en flaskehals, ikke å løse selve energikrisen. Ved å slippe til internasjonale tankskip kan USA raskere omdirigere drivstoff mellom egne havner og håndtere regionale knappheter. Men effekten har klare begrensninger: amerikanske raffinerier er i stor grad tilpasset tyngre råolje fra Midtøsten, mens USA selv produserer lettere skiferolje. Resultatet er en strukturell mismatch – landet kan flytte mer energi internt, men ikke nødvendigvis raffinere det optimalt.
Tiltaket illustrerer et underliggende paradoks: USA er verdens største oljeprodusent, men fortsatt avhengig av global flyt og riktig råoljekvalitet. Når denne flyten forstyrres, holder det ikke å løsne på reguleringer alene. Trumps grep kan kjøpe tid og redusere de mest akutte prisutslagene, men endrer ikke det fundamentale bildet – at energimarkedet fortsatt er globalt, sårbart og tett knyttet til geopolitisk risiko.
Nylige artikler
G7-landene øker presset på Russland med nye sanksjoner
Trumps ballsal blir 200 millioner dollar dyrere enn planlagt
Trump: – Uten meg ville det ikke vært noe Israel
Brudd i forhandlingene om jernbane – fare for streik etter sommeren
Frykt for at ebola-utbruddet blir det verste noensinne
Oslo Børs i minus – oljeprisen under 80 dollar for første gang siden mars
Iranske tankskip frakter olje igjen, ifølge iransk TV
Mest leste artikler
Aksjen kan løftes kraftig etter teknologinyhet og høyt volum
Svensk mikrocap med tredoblingspotensial
Slik kan Zenith Energy tjene på Italias støtteordning på 23 milliarder euro
Circio henter 300 millioner kroner og sikrer finansiering ut 2030
Ukens aksje: Kan bli et nytt forsvarscase på Oslo Børs
Lifecare fullfører seks måneders test av implantert blodsukkersensor
Buyline sikter mot lønnsomhet med AI-oppkjøp og supermarkedsavtale i Storbritannia