-
Eksplosjoner nær Aramcos hovedkvarter
-
– Jeg vil være short hele året
-
Advarer om hvitvasking via klientkontoer
-
Vend kan få over 10 milliarder fra Google
-
Gir opp regjeringsdannelse
-
Inkassosakene øker – boliglån skiller seg ut
-
Kongsberg investerer en halv milliard i Polen
-
IMF: Fattige land må kutte
-
Nordic Mining kjempet mot konkurs
-
Liberté, égalité, Thunberg
-
Europa ofrer de unge for de gamles stemmer
-
Ringnes står frem i Epstein-saken
-
Alger mot forurenset vann: 99 prosent mindre bly
-
Paven legges inn
-
Ukrainsk olje- og gasselskap sier viktig utstyr ble rammet i russiske angrep
Shipping
Trump åpner USAs havner for utenlandske skip
En 60-dagers suspendering av Jones Act skal dempe oljepris-sjokket etter Iran-konflikten, men avslører også hvor sårbar USAs energilogistikk fortsatt er.
President Donald Trump har gitt en midlertidig 60-dagers dispensasjon fra fra en langvarig amerikansk skipsfartslov, den såkalte Jones Act, i et forsøk på å dempe presset i energimarkedene etter eskaleringen i konflikten med Iran, bekreftet Det hvite hus til CNBC. Grepet åpner for at utenlandske skip kan frakte olje, gass og andre kritiske råvarer mellom amerikanske havner – noe som normalt er forbeholdt en liten og kostbar flåte av amerikanskbygde og -bemannede fartøy.
Bakgrunnen er et oljemarked i ubalanse. Etter angrep på energiinfrastruktur og en i praksis stengt Hormuzstredet har oljeprisen skutt i været, med Brent over 100 dollar fatet. Samtidig er den amerikanske innenlandske logistikkapasiteten for energi begrenset, nettopp fordi Jones Act kraftig reduserer antallet tilgjengelige skip. Med færre enn 100 kompatible fartøy blir transporten treg og dyr – et problem når markedet plutselig trenger fleksibilitet.
Dispensasjonen er derfor først og fremst et forsøk på å fjerne en flaskehals, ikke å løse selve energikrisen. Ved å slippe til internasjonale tankskip kan USA raskere omdirigere drivstoff mellom egne havner og håndtere regionale knappheter. Men effekten har klare begrensninger: amerikanske raffinerier er i stor grad tilpasset tyngre råolje fra Midtøsten, mens USA selv produserer lettere skiferolje. Resultatet er en strukturell mismatch – landet kan flytte mer energi internt, men ikke nødvendigvis raffinere det optimalt.
Tiltaket illustrerer et underliggende paradoks: USA er verdens største oljeprodusent, men fortsatt avhengig av global flyt og riktig råoljekvalitet. Når denne flyten forstyrres, holder det ikke å løsne på reguleringer alene. Trumps grep kan kjøpe tid og redusere de mest akutte prisutslagene, men endrer ikke det fundamentale bildet – at energimarkedet fortsatt er globalt, sårbart og tett knyttet til geopolitisk risiko.
Nylige artikler
Saudi-Arabia angrep oljeanlegg og flere andre mål i Jemen – houthiene svarer
– Jeg vil være short hele året
Advarer om hvitvasking: Advokater har milliarder på klientkonto
Pengene renner ut av bitcoin – Lunde ser begrenset nedside
Kan bli neste børsskallrakett
Vend kan få over 10 milliarder etter søksmål mot Google
Andersson gir opp regjeringssonderingene
Mest leste artikler
Ukens aksje: Eksplosivt volum og mulighet for kraftig rekyl
Equinor under press etter varsler om hørselsskader i helikoptre
Kurskollaps og mistanke om tilbakeholdt informasjon
Zenith-sønnens korstog til Oslo Børs
Ine Eriksen Søreide jubler over Høyres kollaps
Vannrensing med alger: Xoma kuttet blyinnhold med 99 prosent
Norge ga Kina over én milliard i bistand – OECD ber om kutt