-
Italia med Schengen-nekt til Spania
-
Trump truer igjen Iran: – Vi vil bare vinne
-
Rødt varsler nytt strømsjokk
-
OpenAI har bikket én milliard brukere
-
Trump samlet 800 millioner: hvem kjøper tilgang?
-
AI-gullguttens bitre lekse: stupte 67 prosent i juli
-
50.000 migranter landet i Ceuta på ett døgn
-
Skylder på regjeringen for studentboligkrise
-
Arbeidsledigheten steg igjen i juli
-
Apple slo forventningene i Cooks avskjed
-
Amazon knuser forventningene i andre kvartal
-
Oppgang på Oslo Børs tross oljeprisfall
-
Microsoft skyter fart – Meta får en brutal børsdag
-
USAs vekst bremser mer enn ventet
-
Fra AI-wonderboy til børshavari: «Situasjonsforståelsen» glapp
Shipping
Trump åpner USAs havner for utenlandske skip
En 60-dagers suspendering av Jones Act skal dempe oljepris-sjokket etter Iran-konflikten, men avslører også hvor sårbar USAs energilogistikk fortsatt er.
President Donald Trump har gitt en midlertidig 60-dagers dispensasjon fra fra en langvarig amerikansk skipsfartslov, den såkalte Jones Act, i et forsøk på å dempe presset i energimarkedene etter eskaleringen i konflikten med Iran, bekreftet Det hvite hus til CNBC. Grepet åpner for at utenlandske skip kan frakte olje, gass og andre kritiske råvarer mellom amerikanske havner – noe som normalt er forbeholdt en liten og kostbar flåte av amerikanskbygde og -bemannede fartøy.
Bakgrunnen er et oljemarked i ubalanse. Etter angrep på energiinfrastruktur og en i praksis stengt Hormuzstredet har oljeprisen skutt i været, med Brent over 100 dollar fatet. Samtidig er den amerikanske innenlandske logistikkapasiteten for energi begrenset, nettopp fordi Jones Act kraftig reduserer antallet tilgjengelige skip. Med færre enn 100 kompatible fartøy blir transporten treg og dyr – et problem når markedet plutselig trenger fleksibilitet.
Dispensasjonen er derfor først og fremst et forsøk på å fjerne en flaskehals, ikke å løse selve energikrisen. Ved å slippe til internasjonale tankskip kan USA raskere omdirigere drivstoff mellom egne havner og håndtere regionale knappheter. Men effekten har klare begrensninger: amerikanske raffinerier er i stor grad tilpasset tyngre råolje fra Midtøsten, mens USA selv produserer lettere skiferolje. Resultatet er en strukturell mismatch – landet kan flytte mer energi internt, men ikke nødvendigvis raffinere det optimalt.
Tiltaket illustrerer et underliggende paradoks: USA er verdens største oljeprodusent, men fortsatt avhengig av global flyt og riktig råoljekvalitet. Når denne flyten forstyrres, holder det ikke å løsne på reguleringer alene. Trumps grep kan kjøpe tid og redusere de mest akutte prisutslagene, men endrer ikke det fundamentale bildet – at energimarkedet fortsatt er globalt, sårbart og tett knyttet til geopolitisk risiko.
Nylige artikler
Italia: Suspenderer Schengen-avtalen med Spania
Trump truer igjen Iran: – Vi vil bare vinne
Rødt frykter prissjokk på strøm – krever handling fra energiministeren
OpenAI har bikket én milliard brukere
Sanchez' svik
Børsrally løfter Nordic og Thor Medical
Hormuz-krisen kan sende Brent over 120 dollar – eller under 60
Mest leste artikler
Høstens mest spennende biotek-kandidat – første pasient dosert i fase 1
Snatched svarer Robert Næss: Forsvarer verdsettelse på 59,9 millioner
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
Kan Zenith Energy-aksjen gjenta rallyet ved oljepris på 100 dollar?
Desert Control etter emisjonen: Kan aksjen gjøre comeback på Oslo Børs?
Frp-topp fikk kvart million fra First House for «Trump-VM»-podkast – Rødts Mímir Kristjánsson raser
AI-hedgefondet til Leopold Aschenbrenner solgte hele børsporteføljen etter store tap