-
Circio henter 200 millioner – aksjen stuper
-
Lokalavisene vokser mens avislesingen faller
-
Salget av yoghurt til himmels
-
Amerikansk tiårsrente over 5 prosent
-
SSB varsler fire rentekutt etter 2027
-
Trump skyver Canada i armene på EU
-
Slår AI-alarm: Europas velstand står på spill
-
Stordalen rammet av millionunderslag
-
Trump hevder energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland
-
Putin-oligark betalte Trump jr's bryllup
-
USAs tiårsrente over 5 prosent – AI-aksjer stuper
-
Carney: Canada ønsker «unik allianse» med EU
-
Stoltenberg dropper toppjobb i München: – Viktigere å være finansminister
-
Tyskland vil skattlegge energigiganter
-
Søreide innrømmer feilslått skolepolitikk
Shipping
Trump åpner USAs havner for utenlandske skip
En 60-dagers suspendering av Jones Act skal dempe oljepris-sjokket etter Iran-konflikten, men avslører også hvor sårbar USAs energilogistikk fortsatt er.
President Donald Trump har gitt en midlertidig 60-dagers dispensasjon fra fra en langvarig amerikansk skipsfartslov, den såkalte Jones Act, i et forsøk på å dempe presset i energimarkedene etter eskaleringen i konflikten med Iran, bekreftet Det hvite hus til CNBC. Grepet åpner for at utenlandske skip kan frakte olje, gass og andre kritiske råvarer mellom amerikanske havner – noe som normalt er forbeholdt en liten og kostbar flåte av amerikanskbygde og -bemannede fartøy.
Bakgrunnen er et oljemarked i ubalanse. Etter angrep på energiinfrastruktur og en i praksis stengt Hormuzstredet har oljeprisen skutt i været, med Brent over 100 dollar fatet. Samtidig er den amerikanske innenlandske logistikkapasiteten for energi begrenset, nettopp fordi Jones Act kraftig reduserer antallet tilgjengelige skip. Med færre enn 100 kompatible fartøy blir transporten treg og dyr – et problem når markedet plutselig trenger fleksibilitet.
Dispensasjonen er derfor først og fremst et forsøk på å fjerne en flaskehals, ikke å løse selve energikrisen. Ved å slippe til internasjonale tankskip kan USA raskere omdirigere drivstoff mellom egne havner og håndtere regionale knappheter. Men effekten har klare begrensninger: amerikanske raffinerier er i stor grad tilpasset tyngre råolje fra Midtøsten, mens USA selv produserer lettere skiferolje. Resultatet er en strukturell mismatch – landet kan flytte mer energi internt, men ikke nødvendigvis raffinere det optimalt.
Tiltaket illustrerer et underliggende paradoks: USA er verdens største oljeprodusent, men fortsatt avhengig av global flyt og riktig råoljekvalitet. Når denne flyten forstyrres, holder det ikke å løsne på reguleringer alene. Trumps grep kan kjøpe tid og redusere de mest akutte prisutslagene, men endrer ikke det fundamentale bildet – at energimarkedet fortsatt er globalt, sårbart og tett knyttet til geopolitisk risiko.
Nylige artikler
SSB: Renten forblir høy i år og neste år – deretter fire rentekutt
Carney vil kutte USA-avhengigheten – ber EU fullføre handelsavtalen
Slår AI-alarm: Europas velstand står på spill
Personlig assistent skal ha underslått millionbeløp fra Petter Stordalen
Trump: Ukraina og Russland enige om ikke å angripe energimål
Oligark med tette bånd til Putin finansierte bryllupet til Trumps sønn
USAs tiårsrente over 5 prosent – AI-aksjer stuper
Mest leste artikler
Kongens gravferd er ingen giverkonferanse for Ukraina
Ukens aksje: Teigland ser 30 prosent oppside på én uke
Tyskland i krise: Volkswagen kutter 100.000 jobber og AfD vokser
Zenith-sjef forsvarer emisjonen etter kursfall
Ukens aksje: Teigland ser en mulig fredsvinner på børsen
Støre struper oljejakten mens datasentrene sluker kraften
Sveriges inflasjon lavere enn ventet: 0,7 prosent i august