-
3,9 milliarder til to flytende havvindanlegg utenfor Karmøy
-
AI-uro senker teknologiaksjer verden over
-
ServiceNow raste 27 prosent – Intel stuper i etterhandelen
-
AI-investeringer løfter USAs økonomi
-
Lagarde går av før tiden
-
Tre tankskip i brann ved Hormuz
-
Partileder forsvarer Mbappés Mao-kritikk
-
Datasentre kan løfte strømprisene kraftig
-
Unge sliter mer – men tror fortsatt på fremtiden
-
Resultatrush på Oslo Børs – Alphabet og ServiceNow raser etter tallslipp
-
ServiceNow stuper på AI-frykt – Microsoft fyker opp
-
Fed holder renten – varsler mulig innstramming
-
Russiske spionsatellitter kobles til angrep i Saudi-Arabia
-
45 millioner til Klassekampen
-
Gjensidige kutter 40 årsverk
Shipping
Trump åpner USAs havner for utenlandske skip
En 60-dagers suspendering av Jones Act skal dempe oljepris-sjokket etter Iran-konflikten, men avslører også hvor sårbar USAs energilogistikk fortsatt er.
President Donald Trump har gitt en midlertidig 60-dagers dispensasjon fra fra en langvarig amerikansk skipsfartslov, den såkalte Jones Act, i et forsøk på å dempe presset i energimarkedene etter eskaleringen i konflikten med Iran, bekreftet Det hvite hus til CNBC. Grepet åpner for at utenlandske skip kan frakte olje, gass og andre kritiske råvarer mellom amerikanske havner – noe som normalt er forbeholdt en liten og kostbar flåte av amerikanskbygde og -bemannede fartøy.
Bakgrunnen er et oljemarked i ubalanse. Etter angrep på energiinfrastruktur og en i praksis stengt Hormuzstredet har oljeprisen skutt i været, med Brent over 100 dollar fatet. Samtidig er den amerikanske innenlandske logistikkapasiteten for energi begrenset, nettopp fordi Jones Act kraftig reduserer antallet tilgjengelige skip. Med færre enn 100 kompatible fartøy blir transporten treg og dyr – et problem når markedet plutselig trenger fleksibilitet.
Dispensasjonen er derfor først og fremst et forsøk på å fjerne en flaskehals, ikke å løse selve energikrisen. Ved å slippe til internasjonale tankskip kan USA raskere omdirigere drivstoff mellom egne havner og håndtere regionale knappheter. Men effekten har klare begrensninger: amerikanske raffinerier er i stor grad tilpasset tyngre råolje fra Midtøsten, mens USA selv produserer lettere skiferolje. Resultatet er en strukturell mismatch – landet kan flytte mer energi internt, men ikke nødvendigvis raffinere det optimalt.
Tiltaket illustrerer et underliggende paradoks: USA er verdens største oljeprodusent, men fortsatt avhengig av global flyt og riktig råoljekvalitet. Når denne flyten forstyrres, holder det ikke å løsne på reguleringer alene. Trumps grep kan kjøpe tid og redusere de mest akutte prisutslagene, men endrer ikke det fundamentale bildet – at energimarkedet fortsatt er globalt, sårbart og tett knyttet til geopolitisk risiko.
Nylige artikler
Binance stanser uttak etter mulig rekordhack
ServiceNow raste 27 prosent – Intel stuper i etterhandelen
Druckenmiller inn i kryptosatsing – HYPE hopper 14 prosent
USA overrasker med sterkeste vekst på ett år
ESB-sjef Christine Lagarde går av før tiden
Iran: Tre oljetankere i brann i Hormuzstredet
Politikertopp forsvarer Mbappés Mao-uttalelse
Mest leste artikler
Ukens aksje: Sterkt momentum og mulig nytt kursrykk
Zenith Energy: Kan bli vinterens råeste tradingaksje
Ajax vil til Euronext Growth Oslo med kobber-, gull- og sølvprosjekter
Frankrike-opptøyene: Pøblene herjer – mediene gir dem et alibi
Ukens aksje: Flere triggere kan utløse et kursløft
Fullinvestert i AI-aksjer: Dette er Birks portefølje
Lørenskog: Befolkningsvekst, skattekraft og institusjonell gjeld