Tror AI tar alle jobbene – vil bygge en ny sivilisasjon

Etter flere års leting har den New York-baserte «digitale nasjonen» Praxis funnet stedet der den vil bygge fremtidens by. Middelhavet ble vurdert som for nær aktive konflikter. Planer om å kjøpe Grønland møtte motstand. Nå har prosjektet landet i Uruguay, skriver The New York Times.

– Verdensturneen er avsluttet. Vi har valgt Uruguay, sier Praxis-sjef Dryden Brown til avisen.

Planen er å etablere samfunnet innenfor +Colonia, et eksisterende byutviklingsprosjekt ved Colonia del Sacramento, rundt en times fergetur fra Buenos Aires. Bak utbyggingen står den argentinske gründeren Eduardo Bastitta, som Argentinas president Javier Milei har utnevnt til rådgiver.

Avtalen Praxis hittil har inngått med Bastittas selskap, er imidlertid i hovedsak ikke-bindende. Det gjenstår dermed betydelige spørsmål om hvor mye av visjonen som faktisk blir realisert.

En halv milliard dollar i kredittramme

Praxis begynte å hente penger i 2021. Innen 2023 hadde prosjektet hentet nesten 20 millioner dollar, ifølge finansieringsdata fra Crunchbase..

Blant investorene var Sam Altmans venturefond Apollo Projects og Alameda Research, grunnlagt av den skandaliserte kryptogründeren Sam Bankman-Fried.

I 2024 kunngjorde Praxis at kryptoselskapet Gem Digital hadde stilt en kredittramme på 500 millioner dollar til rådighet. Det dreier seg altså om en kredittramme, ikke et oppgitt beløp som allerede er investert i byggingen.

Brown planlegger å flytte til Uruguay allerede i desember. Flere medlemmer av fellesskapet ventes å flytte inn i de første bygningene i +Colonia i 2027. Etter avtalen skal Praxis begynne å kjøpe tomter innenfor utbyggingsområdet innen utgangen av samme år.

Et samfunn for verden etter AI

For Brown handler prosjektet om langt mer enn eiendomsutvikling.

De fremtidige innbyggerne skal utvikle nye kulturelle, økonomiske og politiske systemer for en verden omformet av kunstig intelligens. Han beskriver dem som noen av verdens mest talentfulle og skarpe tenkere.

Den kulturelle inspirasjonen skal hentes fra antikkens Hellas og Roma og fra renessansen. Sannhet, skjønnhet og heltemot står sentralt, personifisert gjennom den greske guden Apollo.

Uruguay har ifølge Brown både en følelse av å være «Sør-Amerikas Sveits», gode surfebølger og natur som kan tiltrekke seg kreative yrkesutøvere og teknologiledere. Han ser for seg at mange av dem vil stå uten arbeid som følge av teknologiutviklingen.

– AI kommer til å ta alle jobbene, sier han til NYT.

Drømmen om en «nettverksstat»

Praxis inngår i en bredere bevegelse blant teknologigründere som vil etablere teknologivennlige samfunn, organisert mer som kommersielle selskaper enn tradisjonelle stater.

Inspirasjonen kommer fra ideen om en «nettverksstat», popularisert av tidligere teknologidirektør i Coinbase, Balaji Srinivasan. Tanken er at digitale fellesskap med felles verdier etter hvert finansierer kjøp av fysiske landområder, etablerer egne samfunn og søker diplomatisk anerkjennelse.

Tilhengere, blant dem investorene Marc Andreessen og Peter Thiel, mener slike prosjekter kan bli laboratorier for nye styringsformer og raskere teknologisk utvikling. Kritikere beskriver dem som elitistiske forsøk på å løsrive seg fra resten av samfunnet – eller som urealistiske luftslott.

Praxis har foreløpig lagt ambisjonene om selvstendig styring til side. Prosjektet har forpliktet seg til å operere innenfor Uruguays eksisterende lovverk. Ifølge Praxis’ nettside har over 2.500 personer sagt seg villige til å flytte til den nye byen.

Fra krigerideal til yoga og DJ-er

Prosjektets egen beskrivelse av hva det skal bli, har endret seg underveis.

Tidligere har grunnleggerne omtalt det som en «kryptostat» og et samfunn av velnærte kjøpmenn, muskuløse krigere og svært tynne prester. Nå fremhever Brown også yoga, gode DJ-er og kunstutstillinger.

Vektleggingen av vestlig estetikk, sosiale hierarkier og krigerske idealer har fått kritikere til å beskrive bevegelsen som en høyreradikal nettsubkultur. Brown avviser at han bør kategoriseres som høyreorientert, men sier samtidig at han verken er demokrat eller «woke».

Raymond Craib, historieprofessor ved Cornell og forfatter av en bok om forsøk på å etablere markedsstyrte enklaver, er skeptisk. Han mener miljøene bak slike prosjekter har store ambisjoner, mye penger og enorme egoer, men svake resultater å vise til.

– Jeg klarer aldri å avgjøre om det er et forsøk på å trolle kritikerne, eller om det er alvor, sier han om Praxis.

Byggingen er allerede i gang – hos partneren

Bastitta avviser skeptikerne. Han viser til at også hans eget prosjekt møtte tvil i starten.

Ifølge utbyggeren er det nå gitt investeringstilsagn på 290 millioner dollar til +Colonia. Flere bygninger er under oppføring, og hundrevis av leiligheter er solgt. Dette gjelder det overordnede byutviklingsprosjektet, der Praxis etter planen skal disponere en betydelig del av området.

Bastittas mål er en moderne, teknologiorientert «økoby», med nærheten til både Buenos Aires og Montevideo som et sentralt trekkplaster.

– Jeg liker visjonen deres. Historien deres er svært sterk, sier han til NYT.