Børsintervjuet

Robert Næss: – Norwegian-estimatene må ned

Regnet høljer ned over Vestlandet, mens investorene kjemper mot rente- og inflasjonsbølger fra USA. Nordeas investeringsdirektør, Robert Næss, deler sitt syn på oljesjokk, KI-advarsler, USAs politiske fremtid – og hvorfor Norwegian-aksjen fremstår rimelig, men skummel.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.
Publisert Sist oppdatert

Det har vært en voldsom sommer på Vestlandet. Stiv kuling og regnrekorder. Likefullt holder investeringsdirektøren humøret oppe. Men det er ikke bare vestlandsværet som skaper hodebry; i finansmarkedene har kombinasjonen av akselererende USA-renter, utfordrende inflasjonstall og uroligheter i Midtøsten skapt stiv kuling på børsene.

Vi tok en prat med investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, for å få hans korte analyse av makrobildet, Norwegian og investeringsmulighetene som gjemmer seg i stormen.

Det har vært en voldsom sommer på Vestlandet. Stiv kuling og regnrekorder. Likefullt holder investeringsdirektøren humøret oppe. Men det er ikke bare vestlandsværet som skaper hodebry; i finansmarkedene har kombinasjonen av akselererende USA-renter, utfordrende inflasjonstall og uroligheter i Midtøsten skapt stiv kuling på børsene.

Vi tok en prat med investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, for å få hans korte analyse av makrobildet, Norwegian og investeringsmulighetene som gjemmer seg i stormen.

Renter, olje og makrosjokk: – I stor grad et energisjokk

Med økende uroligheter rundt Saudi-Arabia og Midtøsten har olje- og råvareprisene igjen skutt fart. Det sprer seg direkte inn i bedriftenes kostnadsstopp og videre ut til forbrukerne.

– Vi ser et ganske likt bilde i store deler av den vestlige verden. Høyere olje-, råvare- og fraktpriser gjør at bedriftene som betaler disse kostnadene må sette opp prisene på egne produkter, forklarer Næss.

Isolert sett skulle man tro dette bremset kjøpekraften umiddelbart, men bildet er mer sammensatt:

– Bedriftene går fortsatt godt, arbeidsledigheten er lav og lønnsveksten er grei. Da er det en reell fare for at prisveksten tiltar, og det er nettopp i slike tider sentralbankene mener de må heve renten for å dempe etterspørselen, påpeker han.

Næss understreker likevel at man må skille mellom overskriftsinflasjon og den underliggende prisveksten.

– En stor del av dette skyldes situasjonen i Midtøsten. Samtidig er det verdt å merke seg at kjerneinflasjonen i USA – altså prisveksten utenom mat og energi – er nede på 2,4 prosent. Dette er i stor grad et energisjokk, sier Næss.

KI-bølgen: Sprikende signaler og skyhøye marginer

Etter et ellevilt år for kunstig intelligens (KI) har de siste ukene brakt med seg advarsler fra aktører som sitter på første rad i KI-utviklingen. Flere KI-tungvektere har opplevd kursfall. Er dette bare et midlertidig blaff, eller stikker usikkerheten dypere?

– Signalene spriker veldig om dagen. På den ene siden advarer noen om at modellene snart blir så kraftige at de kan bli en trussel mot samfunnet. Samtidig kommer det rapporter om at modellene tar feil i over halvparten av tilfellene på enkelte typer oppgaver. Begge deler skaper usikkerhet i markedet, men de trekker i hver sin retning, forklarer Næss.

Når det gjelder verdsettelsen av de amerikanske KI-gigantene, peker Næss på en viktig distinksjon mellom selskapene som bygger teknologien og de som bruker den.

– Enkelte KI-selskaper er lavere priset enn andre, og verdsettelsen der er ofte helt grei. Utfordringen for flere av dem er at det går nesten for bra nå. Marginene er så høye at de neppe kan vare over tid, sier investeringsdirektøren.

Hvilke selskaper følger dere ekstra med på dersom vi får et skikkelig tilbakefall i markedet?

– Selskapene som bruker KI er generelt lavere priset. Blant de største aktørene synes jeg Meta fremstår som en grei kandidat, røper Næss.

Flykaos og Norwegian: Billig aksje, men fare for estimatfall

Mens vestlendingene har måttet tåle at SAS, Widerøe og Norwegian har tilbudt det dårligste direktetilbudet til Syden fra Flesland på over 15 år, har prisene på direktebilletter fra Bergen i fellesferien ligget mer enn dobbelt så høyt som fra Gardermoen.

Næss er enig i at miljøregnskapet blir dårligere når bergensere må mellomlande i Oslo eller København for å komme seg til Middelhavet.

– Direkteruter er bedre, også miljømessig, siden en mellomlanding gir en ekstra avgang og landing samt ofte lengre total reisevei. Men flyselskapene må ta hensyn til sin egen logistikk og flåteutnyttelse. Jeg antar at de setter opp flere ruter fra Bergen dersom det viser seg å være tilstrekkelig lønnsomt, kommenterer han.

Som en stor aktør i aksjemarkedet har Nordea-teamet også posisjoner i Norwegian. Flyselskapet står nå overfor et krevende bilde med stigende drivstoffpriser inn mot de neste årene.

– Kursutviklingen i Norwegian har vært svak, og aksjen fremstår isolert sett som rimelig nå. Men jeg tror dessverre det er nedside i estimatene framover, sier Næss.

– Høye drivstoffpriser kombinert med fortsatt moderate billettpriser gjør at jeg frykter analytikernes estimater må ned. Hva ledelsen bør gjøre med driften overlater jeg til dem, men de vil nok gjerne ha billettprisene opp.

På spørsmål om hvordan Nordeas investeringsteam evaluerer posisjonen i Norwegian når markedet jobber imot aksjen, understreker Næss at tålmodighet er nødvendig for store fond:

– Vi vurderer posisjonene våre løpende, men som en stor aktør må vi tenke i lange linjer. Vi kan ikke selge oss helt ut eller bygge opp en stor posisjon på én enkelt dag, så endringer må skje gradvis.

USA-valget: Politisk dødlås kan være gull for rentemarkedet

Avslutningsvis retter vi blikket mot amerikansk politikk, der mellomvalget nærmer seg med stormskritt. De politiske utfallene vil få direkte konsekvenser for statsgjeld, skattenivå og rentebanen.

– Prediksjonsmarkedene tilsier nå en stor sannsynlighet for at Demokratene tar Representantenes hus, mens Senatet er mer åpent, oppsummerer Næss.

Dette scenarioet vil skape en klassisk politisk splittelse i Washington:

– Med en republikansk president vil Demokratene i Huset uansett ikke kunne gjennomføre egen politikk. Det mest sannsynlige utfallet er derfor ren politisk dødlås.

For finansmarkedene trenger ikke nødvendigvis handlingslammelse å være en ulempe:

– Politisk dødlås kan i seg selv være positivt for rentemarkedet, fordi det gjør store nye skattekutt eller utgiftsøkninger langt mindre sannsynlig. Et overraskende republikansk flertall i begge kamre vil derimot åpne for en mer ekspansiv finanspolitikk, større underskudd og et fornyet press oppover på de lange rentene, avslutter Næss.

Bjeffet frem av Labrador