Silicon Valley-mogul tar oppgjør med pandemihåndteringen

– Jeg har null tillit til at vi ville vært bedre i stand til å håndtere en ny pandemi dersom den startet i morgen. Jeg tror vi kan gjøre det dårligere, fordi kampanjene med feilinformasjon har skapt mistillit, sa Bill Gurley under All-In Summit.

Investoren, kjent for investeringer i Uber og Zillow, brukte foredraget «Searching for Feynman» til å etterlyse en uavhengig gransking av pandemiens opprinnelse. Kritikken rettet seg særlig mot hvordan forskningsledere, myndigheter og medier behandlet muligheten for at viruset kunne ha kommet fra et laboratorium. Gurley mener dette sporet ble avvist før det var tilstrekkelig undersøkt.

For Gurley er spørsmålet også personlig. Han fortalte at barna hans gikk på videregående og college under pandemien, og mistet det han beskrev som tre av livets mest formative år.

– Jeg vil aldri oppleve dette igjen i mitt liv, sa han.

Etterlyser pandemiens Feynman

Gurley bygget foredraget rundt en sammenligning med andre katastrofer: Boeing 737 Max-ulykkene, orkanen Katrina, atomulykken i Fukushima og Challenger-ulykken.

Hans poeng var at slike hendelser blir gransket både for å avdekke den tekniske feilen og for å forstå hvorfor mennesker og institusjoner lot den oppstå. Han skilte mellom dem som leter etter svar, og dem som forsøker å beskytte organisasjonene som kommer under gransking.

Forbildet er fysikeren og nobelprisvinneren Richard Feynman, som deltok i granskingen etter Challenger-ulykken i 1986. Gurley fremhevet hans uavhengighet, egne undersøkelser og vilje til å utfordre resten av kommisjonen. Han etterlyste en tilsvarende innsats for å undersøke pandemiens opphav, støttet av undersøkende redaksjoner og en virkelig uavhengig kommisjon.

– Vi burde ønske å vite hva som skjedde, slik at vi kan hindre at det skjer igjen, sa Gurley.

«Manufactured consensus»

Et sentralt begrep i talen var «manufactured consensus» – en konstruert konsensus. Gurley viste til Vanity Fair-journalisten Katherine Ebans bruk av uttrykket for å beskrive hvordan oppfatningen om pandemiens naturlige opphav fikk fotfeste. Hans anklage er at en tilsynelatende avklart vitenskapelig konklusjon bidro til å gjøre alternative spørsmål illegitime.

Bakgrunnen går tilbake til pandemiens første måneder.

Den 19. februar 2020 publiserte det medisinske tidsskriftet The Lancet en støtteerklæring til forskere og helsepersonell i Kina, undertegnet av 27 eksperter. Erklæringen fordømte «konspirasjonsteorier som antyder at covid-19 ikke har et naturlig opphav». Den viste til analyser av virusets arvemateriale som støtte for at viruset stammet fra ville dyr.

Eban undersøkte senere hvordan erklæringen var blitt til. I en reportasje publisert i Vanity Fair i juni 2021, basert på intervjuer med over 40 personer og gjennomgang av hundrevis av sider med dokumenter, beskrev hun hvordan forskningsfinansiering og interessekonflikter hadde påvirket arbeidet med å undersøke pandemiens opprinnelse.

En sentral aktør var Peter Daszak, som ledet forskningsorganisasjonen EcoHealth Alliance. Organisasjonen samarbeidet med Wuhan Institute of Virology og kanaliserte amerikanske forskningsmidler til arbeid med virus i Kina. Samtidig var Daszak med på å organisere Lancet-erklæringen som avviste forklaringer utenfor et naturlig opphav.

Eban gjenga e-poster der Daszak ba samarbeidspartnere, blant dem virologen Ralph Baric, om ikke å undertegne. Begrunnelsen var å skape avstand til deres eget forskningssamarbeid og styrke inntrykket av en uavhengig stemme. Baric undertegnet ikke. Daszak gjorde det til slutt selv. Minst seks andre underskrivere hadde ifølge Ebans gjennomgang arbeidet for eller mottatt finansiering fra EcoHealth Alliance. Den opprinnelige erklæringen oppga ingen interessekonflikter.

I juni 2021 publiserte The Lancet et tillegg etter spørsmål om disse opplysningene. Daszak utvidet da sin erklæring om bindinger og beskrev EcoHealth Alliances finansiering og forskningssamarbeid i Kina. Han opplyste også at arbeidet var vurdert og godkjent gjennom relevante kontrollordninger.

For Gurley illustrerer forløpet hvordan faglige autoriteter kunne forme debatten før årsaken var fastslått. Han mener merkelappen «konspirasjonsteori» bidro til å gjøre spørsmålet partipolitisk, i stedet for til et spørsmål som skulle avgjøres gjennom undersøkelser.

Retter kritikk mot forskningsledere

Gurley trakk blant andre frem tidligere direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) Anthony Fauci, Francis Collins og Peter Daszak som personer han mener opptrådte som «bremseklosser». Han argumenterte for at tidligere støtte til risikofylt virusforskning og sterke institusjonelle bindinger gjorde dem lite egnet til å lede en uavhengig gransking.

Han viste også til «The proximal origin of SARS-CoV-2», publisert i Nature Medicine i mars 2020. Forfatterne skrev at analysene deres viste at viruset ikke var en laboratoriekonstruksjon eller et bevisst manipulert virus. Gurley mener denne publikasjonen, sammen med Lancet-erklæringen, fikk avgjørende betydning for hvordan spørsmålet senere ble omtalt.

Fauci avviste under en kongresshøring i juni 2024 at han hadde forsøkt å skjule muligheten for et laboratorieopphav. Hans forklaring var at enkelte forskere endret vurdering etter nærmere undersøkelser av virusets arvemateriale. Han sa at han ikke hadde bidratt til innholdet i den publiserte artikkelen, og at han hadde holdt ulike forklaringer åpne.

Under samme høring understreket Fauci at en laboratorielekkasje ikke i seg selv er en konspirasjonsteori.

Forskningspengene i bakgrunnen

Ebans reportasje beskrev også uenighet innad i det amerikanske utenriksdepartementet om hva som burde undersøkes.

Ifølge dokumenter og tidligere tjenestepersoner hun intervjuet, ble granskere advart mot å åpne «Pandoras eske». Bekymringen var blant annet at undersøkelser av virusforskningen i Wuhan ville rette oppmerksomhet mot amerikansk finansiering av den.

Christopher Park, som arbeidet med biologisk sikkerhetspolitikk i departementet, bestred at han hadde forsøkt å hindre fremleggelse av fakta. Han forklarte til Vanity Fair at innvendingen gjaldt å trekke en uberettiget slutning fra eksistensen av slik forskning til at noe kritikkverdig måtte ha skjedd.

Dette er en institusjonell problemstilling Gurley også tok opp i talen: Hvordan sikre en uavhengig undersøkelse når forskere, finansieringsorganer og institusjoner som kan bli berørt av funnene, samtidig har stor innflytelse over prosessen?

Forskningsforslaget som vakte mistanke

Et av dokumentene Gurley særlig ønsket å rette oppmerksomheten mot, var forskningsforslaget DEFUSE.

I en kronikk i The New York Times i juni 2024 beskrev molekylærbiologen Alina Chan søknaden fra 2018 som et samarbeid mellom EcoHealth Alliance, Wuhan Institute of Virology og forskeren Ralph Baric ved University of North Carolina. Forslaget omfattet undersøkelser og endringer av SARS-lignende koronavirus.

Chan fremhevet planene om å innføre et såkalt furin-kløyvingssted i virusets spikeprotein. En slik egenskap finnes også i SARS-CoV-2 og bidrar til virusets evne til å infisere mennesker. Hun mener likheten mellom den foreslåtte forskningen og pandemivirusets egenskaper er et viktig spor, sammen med at utbruddet ble oppdaget i byen der laboratoriet lå.

Søknaden fikk ikke amerikansk finansiering. Dokumentet beskriver planlagt forskning; det fastslår ikke at forsøkene ble gjennomført eller at de førte til pandemien. Chan skrev også at omfanget av forskningen ved Wuhan-instituttet fortsatt var uklart.

Gurley mener likevel dokumentet burde ha fått langt større betydning for etterforskningen.

– Hadde dette dokumentet blitt kjent i januar 2020, ville vi hatt en helt annen diskusjon den gangen, sa han.

Opphavet er fortsatt omstridt

Chan argumenterte i kronikken fra 2024 for at en laboratorieulykke var den mest nærliggende forklaringen. WHOs ekspertgruppe SAGO kom i sin vurdering fra juni 2025 til at de tilgjengelige bevisene samlet sett talte mest for smitte fra dyr til mennesker, enten direkte fra flaggermus eller gjennom en mellomvert.

WHO understreket samtidig at vesentlig informasjon manglet. Organisasjonen hadde blant annet etterspurt genetiske sekvenser fra tidlige pasienter, opplysninger om dyr solgt på markeder i Wuhan og informasjon om laboratorienes forskning og sikkerhetsforhold. I rapporten fra 2025 opplyste WHO at Kina ikke hadde delt dette materialet, og fastholdt at både naturlig smitte og laboratorielekkasje måtte holdes åpne som muligheter.

Gurley sa etter foredraget at han bevisst ikke hadde konkludert om opphavet, nettopp fordi den underliggende årsaken ikke var fastslått.

Advarer om risikoen ved neste pandemi

Gurley fremhevet Chan som en av forskerne og journalistene som har fortsatt å undersøke spørsmålene. I en ny kronikk i The New York Times 17. august 2026 utvidet hun diskusjonen fra pandemiens opphav til hvordan risikofylt virusforskning bør kontrolleres.

Chan skiller mellom den brede kategorien «gain-of-function»-forskning, der organismer får nye egenskaper, og den smalere delen som kan gjøre smittestoffer mer smittsomme eller dødelige. Tilhengere mener slike forsøk kan bidra til medisinske mottiltak og vise hvilke virusendringer man bør overvåke i naturen. Chan mener risikoen krever et langt sterkere og mer uavhengig tilsyn.

Hun etterlyser et kontrollorgan med sikkerhet som hovedoppgave, etter modell av tilsynet med kjernekraft. Det skulle blant annet ha oversikt over laboratorienes forskning, finansiering og sikkerhetshistorikk, og myndighet til å stanse farlige forsøk. Hennes argument er at behovet for slik kontroll gjelder uansett hvordan covid-19 oppsto.

Vil granske – ikke straffe

Til tross for kritikken advarte Gurley mot å gjøre arbeidet til en jakt på straff. Han kritiserte senator Rand Pauls vektlegging av straffeforfølgelse og sa at målet burde være å avdekke årsaker og forebygge nye katastrofer.

– Dette er ikke partipolitisk, og det burde aldri ha vært det. Dersom synet ditt på hva som forårsaket covid, skyldes hvem du stemmer på, ber jeg deg revurdere det, sa han.

Gurley opplyste at han har støttet organisasjonen US Right to Know økonomisk. Han tilbød seg også å finansiere undersøkelser av et naturlig smitteopphav.

– Vil dere lete etter dyrene, skal jeg finansiere det også, sa han.

Oppfordringen til konferansepublikumet var å støtte dem som fortsetter å undersøke, også når spørsmålene er ubehagelige.

– Jeg kan ikke si at jeg snakker på vegne av vitenskapen, slik Anthony Fauci gjorde. Men jeg kan si at jeg snakker på vegne av vitenskapelig undersøkelse. Ingen skal fortelle deg at du ikke får lete, sa Gurley.

Hvor ble det av Pulitzer-jakten?

I spørsmålsrunden etter foredraget spurte ordstyrer Jason Calacanis hvorfor redaksjonene ikke hadde satt inn store ressurser i jakten på pandemiens opphav – og Pulitzer-prisene slike undersøkelser kunne gi. Han viste til kontrasten mellom den undersøkende journalistikken Gurley hadde fremhevet fra andre katastrofer, og dekningen av covid-19.

Gurley viste til en paneldebatt der Katherine Eban og Emily Kopp hadde diskutert hvorfor pressen hadde oversett viktige spørsmål. Ifølge hans gjengivelse pekte de på det han beskrev som en misinformasjonskampanje fra ledende virologer: Å stille spørsmål ved den etablerte forklaringen var blitt gjort til et sosialt feiltrinn. Gurleys forklaring var dermed at ekspertenes innramming av debatten hadde bidratt til å holde journalistene tilbake.

Calacanis fulgte opp med å si at personer som stilte spørsmål, ble stemplet som konspirasjonsteoretikere som ikke stolte på ekspertene – og selv fremstilt som en del av problemet. Gurley oppfordret på sin side redaksjonene til å ta fatt på arbeidet, selv om de ikke hadde gjort det tidligere.

– Det er fortsatt arbeid å gjøre. Det kommer fortsatt ny informasjon. Vi kommer nærmere, sa Gurley.