Thiel om AI-kappløpet: – Europa ligger ekstremt langt bak

I et nytt intervju med Axel Springer-sjef Mathias Döpfner diskuterer teknologiinvestoren Europas etterslep, motstanden mot kunstig intelligens og sammenhengen mellom økonomisk vekst og politisk misnøye. Samtalen ble publisert i podkasten MD MEETS torsdag, samme dag som Thiel mottok Axel Springer-prisen i Berlin.

Thiel var med på å grunnlegge PayPal og Palantir og var Facebooks første eksterne investor. Gjennom Founders Fund har han investert i blant annet kunstig intelligens, bioteknologi og romfart.

Amerikanerne handler – europeerne venter

Thiel beskriver et AI-kappløp der USA leder, Kina følger raskt etter og Europa ligger «ekstremt langt bak».

Han trekker frem Palantir som eksempel: Salget til amerikanske selskaper har ifølge ham skutt fart fordi bedriftslederne opplever at det haster med å forstå hvordan kunstig intelligens vil endre virksomhetene deres. I Europa ser han langt mindre av det samme hastverket.

Thiel mener dette også kan forklare hvorfor AI skaper sterkere reaksjoner i USA. Amerikanerne merker allerede omveltningen, mens europeerne i mindre grad kjenner konsekvensene – heller ikke på selskapsnivå.

Som historiske kontraster bruker han Concorde og det franske Minitel-systemet. I hans fremstilling viser Concorde at Europa kan utvikle ledende teknologi, mens Minitel illustrerer faren ved å holde fast ved en nasjonal teknologisk særvei og bli ytterligere akterutseilt.

Hans vurdering er at Europas relative posisjon innen AI nå er enda svakere enn Minitels var.

AI kan bryte stagnasjonen

Thiel har lenge argumentert for at fremskrittene siden 1970-tallet hovedsakelig har kommet i den digitale verden – datamaskiner, programvare og internett – uten tilsvarende gjennombrudd i den fysiske verden.

Nå har AI fått ham til delvis å revurdere stagnasjonstesen. Teknologien kan bli større enn internett og gi økonomien en ny vekstimpuls. Samtidig mener han gjennombruddet gjør den foregående stagnasjonen tydeligere.

Han avviser ikke risikoen for at avansert AI kan unnslippe menneskelig kontroll. Han sier det er vanskelig å sette en sannsynlighet på dette, men at selv en hypotetisk risiko på fem eller ti prosent ville være alvorlig.

Likevel mener han at risikoen ikke automatisk tilsier lavere utviklingstempo. En effektiv global nedbremsing ville etter hans vurdering kreve en verdensomspennende myndighet med betydelig håndhevingsmakt – en kur som kunne bli verre enn sykdommen.

Mener pavens AI-advarsel kan gagne Kina

Her trekker Thiel inn pave Leo XIVs encyklika, et pavelig læreskriv, om kunstig intelligens. Han beskriver dokumentet som AI-fiendtlig.

Argumentet hans er at Kinas kommunistparti ikke kommer til å lytte til paven, mens amerikanere kan komme til å gjøre det. En nedbremsing i Vesten, uten tilsvarende tilbakeholdenhet i Kina, kan dermed styrke kinesernes posisjon, mener han.

Thiel presiserer at han ikke anklager paven for å være kommunistisk agent, men bruker likevel uttrykket «nyttig idiot» om rollen han mener paven spiller for Kinas kommunistparti. Han tar samtidig forbehold om at ordvalget kan være for hardt.

Læreskrivet Magnifica Humanitas, offentliggjort i mai, etterlyser sterkere regulering, uavhengig tilsyn og politisk vilje til å bremse når utviklingen går for fort. Paven advarer blant annet mot maktkonsentrasjon og mot at kommersielle aktører alene skal definere teknologiens rammer.

Thiel vil likevel ikke gjøre Kina til hovedforklaringen på den amerikanske AI-motstanden. Han sier han ikke har undersøkt påstandene om kinesiske påvirkningskampanjer grundig, og mener det blir for enkelt å legge skylden utenfor USA.

– Dette er hovedsakelig noe vi gjør mot oss selv, sier han.

Arvinger fremfor nye gründere

Thiel illustrerer Tysklands gründermangel med sin egen sammenligning av de 50 rikeste personene i hvert av landene USA og Tyskland.

Blant disse teller han tolv amerikanere og 20 tyskere født i 1965 eller senere. Ni av de tolv amerikanerne hadde ifølge opptellingen skapt sin egen formue. Alle de 20 tyskerne hadde arvet den.

For Thiel handler forskjellen om mer enn hvem som blir milliardærer. Nye selskaper skaper også arbeidsplasser og formuer for ansatte. Han spør om Tyskland ikke bare preges av frykt for å mislykkes, men også av en tilbakeholdenhet med å bygge virkelig stort: Gründere selger seg ut fremfor å utvikle selskaper på samme skala som amerikanske teknologikonsern.

Knytter politisk misnøye til svak vekst

Thiel knytter støtten til protestpartier til at mange ikke lenger opplever økonomisk fremgang. Når forventningen om at barna skal få det bedre enn foreldrene svekkes, blir politikken i større grad en kamp om å fordele eksisterende verdier, mener han.

Han trekker frem unge menneskers boligproblemer i Berlin som noe etablerte partier må ta alvorlig. Samtidig uttrykker han uenighet med AfDs utenrikspolitiske linje overfor Ukraina, Kina og Israel.

Også Donald Trumps administrasjoner får kritikk. Thiel beskriver den første som preget av intern strid, mens den andre etter hans vurdering har overkorrigert ved å legge større vekt på lojalitetskrav.

Han bekrefter fortsatt sin politiske støtte til visepresident JD Vance. Vance jobbet tidligere i investeringsselskapet Mithril, som Thiel var med på å etablere. Under senatsvalgkampen i 2022 bidro Thiel med 15 millioner dollar til en støttegruppe for ham.

Thiel er samtidig opptatt av striden mellom sentrum-venstre og demokratiske sosialister i Det demokratiske partiet, som han beskriver som USAs viktigste etablerte parti.

Forklarer demokrati-utsagnet fra 2009

Döpfner utfordrer også Thiel på formuleringen fra 2009 om at han ikke lenger trodde frihet og demokrati var forenlige. Utsagnet stod i essayet «The Education of a Libertarian», publisert hos Cato Unbound.

I intervjuet sier Thiel at teksten ble skrevet raskt, og at han burde ha vært mer presis. Han beskriver hensikten som å argumentere for mindre politisering, ikke for å frata mennesker stemmeretten.

I presiseringen som fortsatt følger originalessayet, skrev han at ingen grupper burde miste stemmeretten, men at han hadde liten tro på valg som veien til de samfunnsendringene han ønsket.

Mediekritikk under prisutdelingen

Under selve prisutdelingen samme kveld rettet Thiel kritikk mot deler av pressen. Han beskrev medielandskapet som ensidig og brukte uttrykket «venstreorientert hatfabrikk» om deler av det.

Samtidig fremhevet han Döpfner og CBS-journalisten Bari Weiss som motstemmer. Utenfor Axel Springer-bygningen demonstrerte motstandere av prisutdelingen. Den tyske journalistorganisasjonen DJV hadde også kritisert at Thiel skulle motta prisen.

Vil bekjempe demens

Mot slutten av podkastintervjuet vender samtalen tilbake til investeringer og teknologiske fremskritt. Thiel sier hans fire små barn har forlenget tidshorisonten: Den eldste datteren vil være 81 år i 2100.

Interessen for livsforlengelse handler også om hans egen frykt for aldring og død. Men målet er å forlenge det fysiske livet, ikke å laste bevisstheten opp i en datamaskin. En digital simulering ville etter hans syn ikke være ham.

Bioteknologiske fremskritt er fortsatt overraskende vanskelige å oppnå, sier han. Ett problem peker seg likevel ut: Å finne en måte å bremse eller reversere nedbrytningen av hjernen ved demens.