Landbruksoppgjøret

Staten tilbyr bøndene 1 milliard mindre enn kravet: – Vi henger fortsatt etter

Bondeorganisasjonene har lagt fram et krav på 4,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Statens tilbud lyder på 3,2 milliarder kroner.

Sauer på beite i Røldal en sommerdag. Nå krever eierne bedre lønn i årets jordbruksoppgjør.
Publisert Sist oppdatert

Med dette øker bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, altså nesten en dobling, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Det er altså 1 milliard mindre enn det bøndene krever, men gapet er mindre enn ved fjorårets forhandlinger.

– Staten legger i dag fram et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset i en pressemelding.

Med dette øker bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, altså nesten en dobling, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Det er altså 1 milliard mindre enn det bøndene krever, men gapet er mindre enn ved fjorårets forhandlinger.

– Staten legger i dag fram et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset i en pressemelding.

Videre lister han opp økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og landbruk i Nord-Norge.

Fakta om statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2026

  • Fredag starter forhandlingene om årets jordbruksoppgjør mellom staten på den ene siden, og jordbruket representert ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre.
  • Statens tilbud har en ramme på 3,2 milliarder kroner
  • Bøndenes krav er på 4,2 milliarder kroner
  • Gapet mellom bøndene og staten er mindre i år enn i fjor
  • I statens tilbud foreslås det å øke bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027
  • Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai
  • Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret før sommeren

(Kilder: Regjeringen og Norges Bondelag )

I tilbudet legges det vekt på prisveksten som følge av krigsutbrudd i Midtøsten, og at den videre utviklingen er uforutsigbar.

– I samsvar med «Regjeringens plan for Norge» viderefører nå regjeringen innsatsen for å styrke selvforsyningen av mat og fortsetter å gi forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket.

– Henger fortsatt etter

Norges Bondelag påpeker at 1 milliard mellom krav og tilbud er mye.

– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Bondelaget i en pressemelding.

Med dette tilbudet legger regjeringen opp til at inntektsgapet består, i for liten grad løfter dem som ligger lavest, og ikke gir et godt nok svar på behovet for økt matproduksjon, mener han.

560 kroner per husholdning

Ifølge departementet kommer oppgjøret til å bety lite for forbrukerne.

– Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene. For en husholdning vil dette utgjøre om lag 560 kroner per år, heter det i meldingen.

Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai, og Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret før sommeren.

(©NTB)

Bjeffet frem av Labrador