Regjeringen lover taktskifte i samarbeidet med EU

Sammen med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) inviterte han pressen for å redegjøre for endringene fredag. Blant grepene er at arbeidet med EU- og EØS-saker skal starte tidligere.

– Dette er den største omleggingen og moderniseringen i måten vi arbeider med EØS-saker på siden 1994, altså siden EØS ble til, sa Eide.

Starte arbeidet tidligere

Endringene omfatter fire hovedgrep: Tidligere innsats, tydeligere prioriteringer, mer effektivitet i forvaltningen og mer digitalisering. Også det mye omtalte etterslepet, altså EU-rettsakter som er EØS-relevante, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, skal følges tettere.

Regjeringen vil blant annet innføre en mekanisme som framtvinger at arbeidet starter når en rettsregel er under utarbeiding, ikke først når den er ferdig vedtatt i EU, slik det fungerer i dag, framholder Eide.

– Til nå har man begynt å snakke om eventuelle tilpasninger på et tidspunkt hvor EU-prosessene for lengst er over, og hvor man har minst mulig innflytelse på å gjøre endringer fordi EU da er ferdig. Det er veldig mye smartere å komme inn på et tidlig tidspunkt, forklarer han.

For en annen tid

Bakgrunnen for endringen er hvordan det geopolitiske bildet har endret seg. Overfor pressen slo Eide fast at EØS-avtalen fra 1994 var laget for en annen tid.

– Vi lever i en mye farligere verden og mer krevende verden. Mye av det vi kunne ta for gitt i 1994, er ikke lenger mulig å ta for gitt.

– Det er krevende å være Norge i en slik verden, sier Eide.

– Dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok, sier han.

– Taktskifte

Myrseth mener at endringene representerer et taktskifte i norsk EØS-politikk.

– Dette handler om å ta ansvar. Norge skal være en partner man kan stole på. Det er ekstremt viktig for norsk verdiskaping, sier hun og viser til at 400.000 arbeidsplasser er knyttet til norsk eksport til EU.

Etter at Island nylig sa nei til å gjenoppta sin EU-søknad, har flere analytikere pekt på at EU heretter vil skille strengere mellom medlemmer og ikke-medlemmer.

– Er dette grunnen til at dere kommer med dette nå?

– Dette arbeidet startet før avstemningen på Island. Men dette skillet opplever vi allerede. Og vi må huske på at EØS-avtalen er viktigere for oss enn den er for EU. Vi trenger å være en del av det indre markedet, sier Eide, som opplyser at Norge har hatt tett kontakt med Island og Liechtenstein om saken.

– De viser stor interesse, sier han til NTB.

EU-rettsakter må være godkjent i alle de tre EØS-landene før de kan innlemmes i EØS-avtalen.

– EØS-avtalen er 33 år. Er det ikke en smule seint å tenke at man bør komme tidligere på i prosessen?

– Jo. Det burde ha blitt gjort før, men jeg er glad for at vi gjør det nå.

Anbefaler frister

En arbeidsgruppe på Stortinget har anbefalt at det settes konkrete frister for regjeringen å konsultere Stortinget om nye rettsakter både før og etter at de er endelig vedtatt i EU, med andre ord at Stortinget konsulteres langt tidligere enn det som er tilfellet i dag.

Arbeidsgruppen ble nedsatt etter forslag fra Rødt.

Tidligere i år fikk Rødt også gjennomslag for en såkalt nabosjekk av nye EU-regler. Det betyr at regjeringen må gjennomføre sammenligninger av andre lands, særlig de nordiske, praktisering av EØS-relevant regelverk i proposisjoner som skal fremmes til Stortinget.

(©NTB)