OpenAI møter investorpress – strategisk skifte skaper tvil om gigantverdsettelse

OpenAI møter økende skepsis fra egne investorer etter en rekke strategiske omprioriteringer, samtidig som konkurransen fra Anthropic tilspisser seg i det mest lønnsomme segmentet av AI-markedet.

Ifølge Financial Times har selskapet, ledet av Sam Altman, de siste månedene lagt om kursen: fra bred eksperimentering og forbrukerfokus til en tydeligere satsing på bedriftsmarkedet. Målet er å forsvare posisjonen til ChatGPT, samtidig som man bygger en mer marginsterk virksomhet innen enterprise og utviklerverktøy.

Men internt blant investorene er det langt fra full enighet om veivalget.

– Fra vekstmaskin til strategisk uklarhet

Flere investorer peker på det de oppfatter som en manglende prioritering i et selskap som allerede har et av verdens mest brukte produkter.

En tidlig investor beskriver OpenAI som «dypt ufokusert», og stiller spørsmål ved hvorfor selskapet flytter oppmerksomheten bort fra en forbrukerplattform med over én milliard brukere og vekst på 50–100 prosent årlig.

Kritikken treffer et ømt punkt: verdsettelsen. OpenAI prises til rundt 852 milliarder dollar, og enkelte investorer anslår at en børsnotering vil kreve en verdsettelse på over 1.200 milliarder dollar for å gi tilfredsstillende avkastning.

Det blir vanskeligere å forsvare når alternativet – Anthropic – handles til en langt lavere verdsettelse rundt 380 milliarder dollar, samtidig som veksten i enterprise-segmentet er sterkere.

Anthropic presser fra siden

Konkurrenten Anthropic har fått et forsprang i markedet for bedriftsløsninger, særlig innen kodeverktøy – et område med betydelig høyere marginer enn rene forbrukerprodukter.

Selskapet har ifølge FT økt sine årlige inntekter kraftig det siste året, og enkelte investorer opplever nå at Anthropic fremstår som et mer attraktivt bet på AI-infrastruktur og enterprise.

I sekundærmarkedet er etterspørselen for aksjer i Anthropic høyere relativt til OpenAI – et skifte fra situasjonen for bare ett år siden.

Likevel er sammenligningen ikke helt ren. OpenAI bestrider deler av Anthropics rapporterte inntekter og hevder konkurrenten overvurderer toplinjen ved å inkludere partnerinntekter fra skyleverandører.

Kutter prosjekter – strammer inn

Som svar på presset forsøker OpenAI å stramme inn organisasjonen og prioritere hardere. Før jul erklærte Sam Altman «kode rød». 

Flere initiativer er lagt på is eller skalert ned, blant annet videoproduktet Sora og andre mer eksperimentelle satsinger. Internt har ledelsen oppfordret ansatte til å droppe «sideprosjekter» og fokusere på kjerneområdene.

Samtidig flyttes ressurser mot bedriftsrettede produkter, særlig kodeverktøyet Codex, som av flere internt trekkes frem som et potensielt hovedprodukt fremover.

Logikken er enkel: enterprise gir høyere marginer, og det er relativt enkelt å flytte datakraft fra forbrukerprodukter til bedriftskunder.

Merkelig oppkjøp

Samtidig som ledelsen ber ansatte kutte «sideprosjekter», reagerer flere investorer på oppkjøpet av tech-medieplattformen TBPN, som skal ha kostet selskapet flere hundre millioner dollar. TBPN har på kort tid etablert seg som det foretrukne daily show for tech bros. 

En investor beskriver kjøpet som «en distraksjon» som er vanskelig å forene med budskapet om skjerpet fokus og disiplin. Kritikken treffer et åpenbart paradoks: mens organisasjonen strammes inn operativt, fortsetter kapitalallokeringen å sprike.

Fra ledelsens side forsvares oppkjøpet med at det ikke belaster selskapets knappeste ressurs – datakraft – og derfor ikke går på bekostning av kjernevirksomheten.

Men for investorene handler dette mindre om compute – og mer om signaler. Når et selskap til denne verdsettelsen ber markedet om å tro på en strammere strategi, forventes det også konsistens i hva man faktisk gjør.

Investorer klør seg i hodet over hva OpenAI skal med en podcast? Skal TBPN være del av en utvidet IR- og PR-funksjon, en slags propagandakanal for å vinne kampen om narrativet mot konkurrenter som Anthropic og Elon Musk, som eier X? Eller er det bare et eksempel på kapitalallokering styrt av vibes, ikke disiplin?

Infrastruktur som strategisk kort

Der OpenAI fortsatt har et klart fortrinn, er tilgang på datakraft.

Selskapet opplyser å ha sikret seg betydelig større kapasitet enn konkurrentene, og planlegger ytterligere oppskalering frem mot 2030. Dette kan bli avgjørende i et marked der tilgang på compute i praksis fungerer som en flaskehals.

En kilde tett på selskapet oppsummerer strategien slik: selv om modellene ikke alltid er best, kan tilgjengelighet og skala være nok til å vinne.

Milliarder inn – men spørsmålene består

Ledelsen avviser kritikken og viser til at selskapet nylig hentet 122 milliarder dollar fra tunge investorer som SoftBank, Amazon og Nvidia i det som beskrives som historiens største kapitalinnhenting.

Finansdirektør Sarah Friar mener dette gir selskapet «maksimal fleksibilitet» til å ta strategiske valg.

Likevel peker flere investorer på at nettopp denne fleksibiliteten også kan være problemet.

OpenAI har lenge operert med mange parallelle satsinger. Nå tvinger konkurransen frem en prioritering – men markedet er ikke overbevist om at selskapet har landet på riktig strategi.

Risikoen: havner midt i mellom

Kjernen i bekymringen er at OpenAI risikerer å havne i et strategisk ingenmannsland:

• For bred til å dominere enterprise
• For fragmentert til å maksimere forbrukerplattformen
• For høyt priset til å gi rom for feil

I et marked der én aktør kan ta en uforholdsmessig stor andel av verdiskapningen, kan det være nok til å vippe balansen. OpenAI var først ute. Nå er det ikke lenger gitt at det holder.