Miran: Høye renter betyr boom – ikke bust

Den kraftige oppgangen i rentene på langsiktige amerikanske statsobligasjoner er av mange blitt tolket som et varselsignal: Investorene krever høyere avkastning fordi de frykter voksende budsjettunderskudd, en stadig tyngre gjeldsbyrde og politisk press mot sentralbanken.

Stephen Miran mener denne forklaringen er feil.

I en kronikk i Financial Times argumenterer den tidligere lederen for Det hvite hus’ økonomiske rådgiverråd og Trumps mann i Federal Reserve for at renteoppgangen snarere reflekterer høyere forventninger til USAs langsiktige vekst. Kunstig intelligens, deregulering og en mer vekstvennlig skattepolitikk kan være i ferd med å løfte økonomiens potensial, skriver han.

– Investorene oppjusterer forventningene til langsiktig økonomisk vekst. De blir ikke mer bekymret for sentralbankens eller statens troverdighet, er Mirans konklusjon.

Inflasjonsforventningene ligger fast

Miran skiller mellom tre faktorer som påvirker lange statsrenter: forventet inflasjon, forventede fremtidige styringsrenter og terminpremien – den ekstra kompensasjonen investorene krever for å binde kapitalen over lang tid.

Dersom markedet hadde mistet tilliten til Federal Reserve, skulle dette ifølge Miran ha vist seg gjennom stigende langsiktige inflasjonsforventninger. Men swap-markedet signaliserer fortsatt at investorene forventer en inflasjon i tråd med sentralbankens mål på to prosent.

Han mener derfor at renteoppgangen ikke kan forklares med svekket pengepolitisk troverdighet.

Heller ikke terminpremien har steget markant, ifølge Miran. Dersom investorene fryktet at den amerikanske staten var på vei inn i en gjeldskrise, ville de normalt krevd en større risikopremie for å eie statsobligasjoner med ti eller 30 års løpetid.

Når både inflasjonsforventningene og terminpremien er relativt stabile, gjenstår én hovedforklaring: Markedet forventer at de korte realrentene vil ligge høyere i fremtiden fordi amerikansk økonomi blir sterkere.

AI kan løfte vekstevnen

Miran peker særlig på kunstig intelligens som en mulig driver bak oppjusteringen. Store investeringer i datasentre, halvledere, energiproduksjon og digital infrastruktur kan løfte produktiviteten og skape en mer langvarig amerikansk investeringsboom.

Sammen med deregulering og skattepolitikk som stimulerer investeringer, kan dette føre til at amerikansk økonomi tåler høyere renter uten å havne i resesjon.

Det vil også kunne bedre statsfinansene. Miran viser til en tommelfingerregel om at ett prosentpoeng høyere økonomisk vekst kan redusere budsjettunderskuddet med om lag ett prosentpoeng av bruttonasjonalproduktet. Sterkere vekst gir høyere skatteinntekter, samtidig som offentlige utgifter og rentekostnader vokser saktere enn økonomien.

Dermed kan høyere renter paradoksalt nok være et resultat av en utvikling som gjør den amerikanske gjelden lettere å håndtere.

Forsvarer Bessents rentegrep

Miran støtter samtidig finansminister Scott Bessents forsøk på å tilføre mer likviditet i den lange enden av rentemarkedet. Han mener de kraftige bevegelsene delvis skyldes svak likviditet, særlig i august, og ikke fundamentale bekymringer for USAs betalingsevne.

Derfor avviser han også krav om at finansdepartementet raskt bør øke utstedelsen av langsiktige obligasjoner for å låse inn finansieringen.

Kortere løpetider er ifølge Miran den normale responsen når budsjettunderskuddene vurderes som midlertidig forhøyede. En kraftig forlengelse av gjeldens løpetid nå kan presse de lange rentene ytterligere opp og påføre både skattebetalere, arbeidstagere og finansmarkedene unødvendige kostnader.

Miran venter at underskuddene vil falle når tollinntektene normaliseres, veksten tiltar og energipresset fra Iran-konflikten avtar. Han erkjenner samtidig at USA fortsatt må gjøre mer for å kontrollere offentlige velferdsutgifter og annen pengebruk.

Hovedbudskapet er likevel klart: Obligasjonene selges ikke fordi investorene har mistet troen på USA. De lange rentene stiger fordi markedet kan være i ferd med å prise inn at AI-revolusjonen gjør amerikansk økonomi sterkere enn tidligere antatt.