EU-diplomatiet i krise: Vil ribbe Kallas for makt

Frankrike og Tyskland diskuterer en omfattende reform av EUs utenrikstjeneste. Målet er å gjøre unionen bedre i stand til å svare på kriser, men forslagene kan svekke stillingen til EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

Ifølge Financial Times vurderer Paris, Berlin og flere andre EU-hovedsteder tiltak som kan flytte makt bort fra EUs utenrikstjeneste, EEAS, og tilbake til EU-kommisjonen, Rådet og medlemslandene. Fem høytstående tjenestepersoner med kjennskap til diskusjonene beskriver overfor avisen en økende misnøye med hvordan dagens system fungerer.

Én union, én utenrikspolitikk, én kvinne

EEAS ble opprettet for rundt 15 år siden for å gi EU en mer samlet utenrikspolitisk stemme. Tjenesten har et årlig budsjett på om lag én milliard euro og driver mer enn 140 EU-delegasjoner rundt om i verden. Nå mener flere medlemsland at modellen ikke lenger er godt nok tilpasset en mer urolig geopolitisk situasjon.

Bakgrunnen er blant annet krigene i Ukraina og Iran, økt stormaktsrivalisering, USAs mer uforutsigbare linje under president Donald Trump og mer aktiv bruk av toll, energi og økonomisk press som utenrikspolitiske virkemidler.

Et fransk notat som er delt med andre medlemsland, skisserer flere mulige endringer. Ett forslag er å begrense autonomien til EUs utenrikssjef og redusere kontrollen over delegasjonsnettverket. Andre forslag innebærer at oppgaver som sanksjonsarbeid og planlegging av militære operasjoner kan flyttes til Rådet, mens mer løpende diplomatisk arbeid kan legges tettere under Kommisjonen.

Flere land mener det i dag er for mye overlapp mellom EEAS, nasjonale utenriksdepartementer og utenrikspolitiske deler av Kommisjonen og Rådet. Misnøyen skal også ha økt etter at Kallas ved flere anledninger har agert unilateralt og markert egne posisjoner i saker som forholdet til Kina, eller lagt frem forslag før de var avklart med medlemslandene.

All makt i denne Kommisjonen

Samtidig pågår det en maktkamp mellom EEAS og Kommisjonen om hvem som skal ha føringen i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har de siste årene styrket Kommisjonens rolle på området, blant annet gjennom sin linje om en «geopolitisk Kommisjon», opprettelsen av en egen forsvarskommissær og en sentral rolle i EUs respons på Russlands krig mot Ukraina.

Ifølge FT kan reformdiskusjonen også bli koblet til forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett. Flere medlemsland ønsker lavere kostnader og mindre byråkrati i Brussel. En overføring av oppgaver fra EEAS til eksisterende strukturer i Kommisjonen og Rådet kan derfor bli fremstilt som både en politisk og økonomisk forenkling.

En talsperson for Kallas sier til avisen at hun er fullt konsentrert om å gjennomføre sitt mandat, og at en sterk EU-utenrikspolitikk forutsetter at medlemslandene står samlet. Franske myndigheter viser til tidligere uttalelser fra utenriksminister Jean-Noël Barrot om behovet for en sterkere diplomatisk tjeneste som arbeider tett med medlemslandene og respekterer institusjonenes ulike roller. En tysk tjenesteperson sier at EU trenger en sterkere utenrikspolitisk arm i en verden i endring.

Eventuelle endringer vil være politisk krevende. Ifølge FT mener tilhengere av reform at mye kan gjøres uten traktatendringer, men en omlegging av rammene for EEAS vil kreve enighet blant alle EUs 27 medlemsland.

Stefan Lehne, tidligere EU-tjenesteperson og nå seniorforsker ved Carnegie Europe, sier til avisen at resultatene av EUs utenrikspolitikk de siste årene har vært svake, og at institusjonelle endringer kan være én måte å tilpasse EU til en mer krevende omverden.