Nyheter
(+) En påminnelse om brutaliteten i markedet!
Det var i går kveld Droneselskapet Nordic Unmanned meddelte at de ville begjære seg selv konkurs i Sør-Rogaland Tingrett. I en nylig sak hos Investornytt beskrev vi den høye risikoen i selskapet som var eksponert mot et stadig voksende marked innen droner og sikkerhet. Spørsmålet mange stiller seg nå – er dette et spill for galleriet for å kjøpe opp boet? Sto det virkelig så ille til?
Som vi beskrev i saken sist uke – ville tiden fremover bety en være eller ikke være for Droneselskapet fra Sandnes. Selskapet med over 100 ansatte har åpenbart priset sine anbud for lavt når de nå møter på nytt lividitetsutfordringer bare uker etter de nye aksjene fra emisjonen i Q4, ble registrert.
Jeg eide omlag en halv million aksjer i Nordic Unmanned når meldingen kom. Det gir det tap på ca. 400,000 kroner over natta. Både jeg og andre spekulanter vet at risikoen her var høy – men få om ingen trodde dette vil skje så fort.
Høyeste risiko
Som vi også omtalte i henhold til Finanstilsynets retningslinjer, skal man risikovurdere det enkelte selskap. Her klassifiserte jeg dette som 9 av 10, der 10 er høyeste. Å trade aksjer er ikke en lek. Man må forstå risikoaspektet. Det er hver og ens ansvar.
I saken fra forrige uke gikk aksjen fra 0,50 til over 1 krone. Det ble omsatt aksjer for over 20 millioner kroner med en prising på 120 millioner kroner. Her kunne nok selskapet klart å hentet inn 50 millioner kroner om det var vilje til det.
Konkurs og restrukturering ?
Det må ha skjedd noe veldig brått i Nordic Unmanned siste dagene. Selskapet har ifølge seg selv eiendeler og teknologi verd over 150 Millioner kroner. Dette i et voksende marked. Det jeg frykter nå at noen kjøper opp boet billig. Det blir spennende å følge med på hva som skjer i rettsforhandlingene og jeg gleder med til å prate med Bostyrer om det blir åpnet konkurs.
For at et styre skal kunne begjære sitt eget selskap konkurs, må følgende vilkår være oppfylt:
Selskapet må være insolvent, det vil si at det:
- Ikke kan betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (illikviditet).
- Har en gjeld som overstiger verdien av eiendelene (insuffisiens).
Illikviditet er det vanligste grunnlaget for konkursbegjæring.
- Styret har en lovpålagt handleplikt etter aksjeloven 3-5 dersom selskapets egenkapital er tapt eller det foreligger betalingsvansker.
- Dersom selskapet ikke har en realistisk mulighet til å komme seg ut av økonomiske problemer, plikter styret å vurdere konkursbegjæring.
- Beslutningen om konkursbegjæring må fattes av styret i et styremøte.
- Vedtaket må protokollføres.
- Det kreves normalt simpelt flertall med mindre vedtektene sier noe annet.
- Konkursbegjæringen sendes til tingretten i den rettskretsen hvor selskapet har sitt forretningssted.
- Begjæringen må inneholde:
- Selskapets navn, organisasjonsnummer og adresse.
- En redegjørelse for insolvensen.
- Dokumentasjon på styrets vedtak.
Når retten mottar begjæringen, vurderer de om vilkårene er oppfylt. Hvis retten finner selskapet insolvent, åpnes konkurs. Da oppnevnes en bostyrer, og selskapets eiendeler brukes til å dekke kreditorenes krav.
Dersom Nordic Unmanned går konkurs, vil det være en fallitt for både Norges regjering og forsvar. Selskapet har vært en ledende aktør innen droneteknologi i Europa, med spisskompetanse på ubemannede luftsystemer til bruk i overvåking, forsvar og sikkerhet. En kollaps av denne virksomheten vil bety at Norge mister viktig teknologisk kapasitet, noe som kan få alvorlige konsekvenser for både næringsutvikling og nasjonal sikkerhet.
Droner spiller en stadig viktigere rolle i moderne krigføring, etterretning og grenseovervåking, spesielt i nordområdene hvor Norge har en strategisk interesse av å opprettholde suverenitet. Dersom Nordic Unmanned forsvinner, vil Forsvaret bli enda mer avhengig av utenlandske leverandører, noe som ikke bare kan svekke operasjonell kontroll, men også gjøre Norge mer sårbar i en geopolitisk ustabil tid. Regjeringen har lenge snakket om behovet for å styrke forsvarsindustrien og sikre en teknologisk robust beredskap, men mangelen på støtte til et selskap som nettopp leverer på dette, sender et motsatt signal.
Andre land, som USA og Frankrike, har satset tungt på å støtte sine egne forsvarsteknologiske selskaper for å sikre strategisk autonomi. I Norge har vi sett lignende tiltak for aktører som Kongsberg Gruppen og Nammo, men Nordic Unmanned ser ikke ut til å ha fått samme prioritet. Dette kan tyde på en svakere forståelse av hvor kritisk denne typen teknologi er for fremtidens forsvar. Samtidig handler dette ikke bare om sikkerhetspolitikk, men også om arbeidsplasser og næringsutvikling. Nordic Unmanned har vært en innovasjonsdriver i den norske teknologisektoren, og en konkurs vil bety at kompetanse og kapital forsvinner ut av landet, noe som kan svekke Norges posisjon som en aktør innen fremtidsrettet forsvarsteknologi.
Regjeringens manglende vilje til å støtte en viktig høyteknologisk aktør som Nordic Unmanned kan dermed sees som en fallitt for både forsvars- og næringspolitikken. I en tid hvor trusselbildet i Europa er i rask endring, er det uforståelig at Norge tillater en sentral aktør innen forsvars- og sikkerhetsteknologi å forvitre, i stedet for å sikre at kompetansen beholdes og utvikles videre.
Jeg får avslutte med noen ord, tatt fra selskapets Q3 rapport.
Above All – We Protect Values and Lives, for A
Safer Future.
…..men ikke nå lenger.
Nå håper jeg bare på en ryddig prosess der aksjonærene blir likebehandlet i boet.
