Våpenhvile mellom USA og Iran sender oljeprisen kraftig ned

USA og Iran har unnlatt å angripe hverandre for tredje natt på rad. Den uformelle våpenhvilen har dempet den geopolitiske risikopremien og sendte Brent-prisen ned rundt 7 prosent mandag. Uten en formell avtale – og med fortsatt svært begrenset trafikk gjennom Hormuz – er forsyningsrisikoen likevel langt fra borte.

Finansmarkedene startet uken med lettelse etter at kamphandlingene mellom USA og Iran stanset opp gjennom helgen. Globale aksjer steg, markedsrentene falt og oljeprisen fikk et kraftig tilbakeslag.

Brent-oljen falt mandag med 7,55 dollar til 89,23 dollar fatet, mens amerikansk WTI var ned 6,01 dollar til 83,30 dollar. Bevegelsen viser hvor stor del av den siste oljeprisoppgangen som har vært drevet av frykt for ytterligere eskalering i Midtøsten.

Diplomati får mer tid

USAs FN-ambassadør Mike Waltz sa søndag at president Donald Trump har valgt å gi diplomatiet mer tid. Før våpenhvilen hadde amerikanske styrker gjennomført angrep mot Iran i 13 netter på rad.

Iran har på sin side signalisert at landet vil avstå fra nye gjengjeldelsesangrep så lenge USA ikke gjenopptar bombingen. Det innebærer en gjensidig tilbakeholdenhet, men uten at partene foreløpig har inngått en formell avtale.

Teherans utenriksdepartement tonet samtidig ned forventningene om et raskt diplomatisk gjennombrudd. Talsperson Esmaeil Baghaei sa mandag at Iran ikke har bedt om å gjenoppta forhandlingene med USA, og at situasjonen i Hormuzstredet ikke har endret seg, ifølge Reuters.

Dette står i kontrast til den umiddelbare markedsreaksjonen, der investorer raskt reduserte den geopolitiske risikopremien i olje, dollar og renter.

Hormuz er fortsatt nøkkelen

For oljemarkedet er det avgjørende ikke bare om angrepene stanser, men om normal skipsfart gjennom Hormuzstredet faktisk kan gjenopptas. Før krigen passerte om lag en femtedel av verdens oljeforsyning gjennom den smale sjøveien.

Ifølge markedsdata gjengitt av Reuters har oljeforsendelsene gjennom stredet falt til rundt 15 prosent av nivået før krigen. Så lenge trafikken forblir på slike nivåer, er den fysiske forsyningssituasjonen langt strammere enn oljeprisfallet alene kan gi inntrykk av.

Samtidig er risikoen ikke begrenset til Hormuz. Trusler og angrep knyttet til Bab el-Mandeb og Rødehavet har skapt ytterligere usikkerhet rundt Saudi-Arabias eksport og de viktigste sjørutene mellom Asia og Europa.

Lettelsesrally – ikke normalisering

Det kraftige oljeprisfallet må først og fremst tolkes som en reprising av sannsynligheten for umiddelbar eskalering. Markedet priser nå inn større mulighet for diplomati, men har ennå ikke fått bekreftet at de fysiske flaskehalsene er i ferd med å løses.

For Oslo Børs kan lavere oljepris isolert sett legge press på energisektoren, mens avtakende inflasjonsfrykt og lavere renter kan støtte mer rentesensitive aksjer.

Dersom våpenhvilen varer og skipsfarten øker, kan risikopremien i olje falle videre. Nye angrep eller fortsatt svært lave eksportvolumer kan raskt snu bevegelsen.

Det kraftige prisfallet viser hvor raskt oljemarkedet kan redusere risikopremien når faren for nye angrep avtar. Men før tanktrafikken, forsikringsvilkårene og eksportvolumene normaliseres, er den fysiske forsyningsrisikoen fortsatt betydelig. Markedet har fått en våpenhvile – ikke en løsning.