-
DOF får storavtale – teknologifallet fortsetter før Nvidia-tall
-
Trump åpner for Jensen-comeback – Nvidia-styret sier nei
-
Trump åpner for Jensen Huangs comeback i Nvidia
-
Fugleinfluensa kan gi mangel på egg og kylling
-
Høyeste norske handelsoverskudd siden 2022
-
Wolt-budenes kamp om fast jobb opp i Høyesterett
-
Lerøy kjøper seg opp – Taiwan stuper seks prosent før Nvidia-tall
-
Dolket Rubio Jensen i ryggen?
-
Nvidia-krisen splitter Trumps innerste sirkel
-
Produsentprisene i USA på høyeste nivå siden 2022
-
Intern splid i Trump-regjeringen etter Nvidia-skandalen
-
Nvidia-aksjen åpnet med oppgang – så dundret den ned
-
Tinder får EU-bot for personvernbrudd
-
Økokrim ransaket Rød-Larsens bolig i Hellas: – Kaffen sto klar
-
Resultatløft i AF Gruppen – HydrogenPro mangler finansiering
Biffprisene opp 74 prosent på syv år
Prisen på biff har økt langt raskere enn den generelle prisveksten. Men bøndene avviser at pengene havner hos dem. Kostnadene har nær doblet seg, samtidig som nordmenn flokker seg rundt de få prosentene av dyret som blir til indrefilet, ytrefilet og entrecôte.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisen på biff har steget med 74 prosent på syv år, skriver VG. Særlig entrecôte, indrefilet og ytrefilet har blitt kostbare – samtidig som tilgangen på disse delene er begrenset.
På Værby gård i Holmsbu driver Jakob Volent med over hundre storfe. Rundt 60 prosent av kjøttet selges videre til dagligvarebutikkene, mens resten går gjennom gårdens egen butikk.
Til tross for prisøkningen ute i butikkene beskriver han ikke storfeproduksjon som noen lukrativ virksomhet.
– Vi har ikke mer å gå på. Norsk storfekjøttpris har i europeisk sammenheng vært omtrent som ellers i Europa, og til tider lavere, sier Volent til VG.
– Skal vi ha en storfeproduksjon, så må jo prisen være der den er.
Kostnadene har nær doblet seg
Ifølge Volent skyldes prisveksten i hovedsak to forhold: Kraftig økte produksjonskostnader og et marked som fortsatt er villig til å betale stadig mer for de mest populære stykningsdelene.
Alt fra fôr og drivstoff til plast, maskiner og andre innsatsfaktorer har blitt dyrere. En pall med plast til rundballer kan ifølge VG koste opp mot 20.000 kroner, mens det koster rundt 1.000 kroner å produsere én rundball.
Volent anslår at de samlede produksjonskostnadene nærmest har doblet seg.
Samtidig fortsetter kundene å etterspørre entrecôte, indrefilet og ytrefilet, selv når prisene stiger.
– Uansett hvor høyt prisen settes, så selges det. Og det er begrenset tilgang på disse delene, sier han.
De mest ettertraktede stykningsdelene utgjør bare rundt fem prosent av et slakt. Dermed er det fysisk umulig å øke tilbudet av indrefilet eller entrecôte uten samtidig å produsere store mengder annet kjøtt.
Bonden får ikke hele prisøkningen
At biffprisen har steget med 74 prosent, betyr heller ikke at bondens inntekter har økt tilsvarende.
På Dyster gård i Ås forteller bonde og kjøtthandler Johan Bjørneby at oppgjøret til produsentene har utviklet seg langt svakere enn prisene forbrukerne møter.
– Det har vært en stor økning i kjøttprisene, og jeg forstår godt at forbrukerne synes kjøtt har blitt dyrt. Men som bonde kjenner jeg meg ikke igjen i det. Det bonden får for et slakt, er i samme periode steget mindre enn konsumprisindeksen, sier han til VG.
Også Dyster gård driver egen gårdsbutikk. Foreløpig gir den ikke overskudd.
– Vi får betalt lønninger og regninger, men det er ikke mer enn det. Det er et nullprosjekt per nå, sier Bjørneby.
Prisdebatten handler dermed ikke bare om bondens oppgjørspris, men også om foredling, skjæring, transport, distribusjon og marginene videre gjennom verdikjeden.
Bare én prosent er indrefilet
Begge bøndene mener norske forbrukere må bli flinkere til å bruke hele dyret.
Indrefileten utgjør bare litt over én prosent av et storfe. Likevel har mye av prisdebatten dreid seg nettopp om denne stykningsdelen.
– Det er ikke et stykke vi alle kan spise hele tiden, sier Bjørneby.
Volent peker på at store deler av dyret i dag ender som kjøttdeig, selv om flere av stykningsdelene kan fungere godt som biff dersom de skjæres, mørnes og tilberedes riktig.
Han trekker frem flanksteak, høyryggfilet, vegas strip, teres major, mørbrad og flatbiff som rimeligere alternativer til de klassiske biffstykkene.
Bjørneby anbefaler blant annet culotte, tritip, skirt steak og høyryggbiff.
– Med god mørning blir mange av disse stykkene gode biffer, sier han.
Utfordringen er at de mindre kjente stykningsdelene ikke alltid finner veien til dagligvarebutikkene. Bøndene mener både kjøttindustrien og resten av verdikjeden kan bli bedre til å ta vare på, markedsføre og selge dem separat.
For forbrukerne kan løsningen dermed være å se forbi indrefileten – og i større grad oppsøke gårdsbutikker, slaktere og butikker med et bredere utvalg av stykningsdeler.
Nylige artikler
Nasdaq falt 2,5 prosent: Trump åpner for Jensen-comeback – Nvidia-styret sier nei
Trump åpner for Jensen Huangs comeback i Nvidia
Fugleinfluensautbruddet kan føre til mangel på egg og kylling
Høyeste norske handelsoverskudd siden 2022
Wolt-budenes kamp om fast jobb opp i Høyesterett
Lerøy kjøper seg opp – Taiwan stuper seks prosent før Nvidia-tall
Bessent vil rydde huset – Jensen vil inn igjen
Mest leste artikler
Ukens aksje: En stram vinter vil føre kursen opp igjen
Årets første julekule kan doble seg etter emisjon
Ukens aksje: Teigland ser 40 prosent oppside i Sverige
Øivind Horpestad vil bygge Corvenia fra Sverige
Circio inngår samarbeid med Solid Biosciences om genterapi for hjertet
Ukens aksje: Venter på en dipp – ser rekylmulighet
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko