AI-frykt skaper førjulskaos på Wall Street

Wall Street endte onsdag med et bredt fall, ledet av videre nedtur i teknologi- og AI-sektoren. Ved stengetid endte Nasdaq Composite ned 1,81 % til 22.693,32, mens S&P 500 falt 1,16 % til 6.721,51. Dow Jones Industrial Average avsluttet også i rødt, ned 0,47 % til 47.885,97. Dermed ble det bekreftet at salgs­presset tiltok mot slutten av handelen, med få tegn til at tradere var villige til å «buy the dip» i de mest risikoutsatte sektorene. Russell 2000 sank 1,1 %, et tegn på at salgs­presset også rammer mindre selskaper.

Oracle i sentrum for ny AI-uro

Den direkte utløsende faktoren er ny uro rundt Oracle, etter at Financial Times meldte at Blue Owl Capital – en sentral finansiell partner – ikke vil delta i finansieringen av et planlagt $10 mrd. datasenterprosjekt i Michigan, bygget for å levere regnekraft til OpenAI. Selv om Oracle senere har avvist at prosjektet er i fare, har meldingen forsterket markedets bekymring for hvor sårbar AI-sektorens forretningsmodell er for strammere kredittvilkår, høyere renter og økende gjeldsbyrde.

Oracle-aksjen stupte ned nye 5,7 % og dro med seg resten av AI-komplekset. Nvidia er ned 3,7 %, Broadcom ned rundt 4,5 %, og Alphabet ned 3,2 %. Tesla falt 4,3 % fra tirsdagens ATH. Bevegelsen tolkes som en videreføring av rotasjonen bort fra høyt prisede AI-vinnere og mot mer defensive og kontantstrømnære sektorer.

Micron, som rapporterer kvartalstall etter stengetid på Wall Street, popper imidlertid opp over 5 % i etterhandelen. 

Kraftig rekyl – og brå kollaps for Bitcoin

Uroen smitter også over i kryptomarkedet. Bitcoin fikk tidligere på dagen en kortvarig rekyl til over 90.000 dollar, før optimismen brått forsvant og kursen dundret ned igjen mot 85.000 dollar. Bevegelsen understreker hvor tett krypto nå handles mot global risikosentiment og likviditet, snarere enn som et isolert alternativmarked. 

Men som analysesjef Vetle Lunde påpekte under K33s julelunch tirsdag, har Bitcoin handlet svakere enn Nasdaq på 70 % av handelsdagene i fjerde kvartal.

Energi opp – renter holder presset oppe

Samtidig beveger kapitalen seg i motsatt retning i råvarer og energi. Brent-oljen stiger rundt 1,4 % til nær $60 fatet, etter at Trump-administrasjonen har varslet hardere tiltak mot Venezuela, inkludert press på tanktrafikk. Energirelaterte aksjer holder seg derfor bedre enn markedet for øvrig.

På rentesiden ligger amerikansk 10-årsrente rundt 4,15 %, noe ned fra forrige ukes toppnivåer rundt 4,20 %. Men Feds rentekutt har ikke bidratt til å dra de lengre rentene nedover. 

Hollywooddrama: Warner avviser Paramount

Warner Bros. Discovery anbefaler onsdag sine aksjonærer å avvise Paramounts fiendtlige kontantbud på 77,9 milliarder dollar, til tross for at dette nominelt er høyere enn den avtalte transaksjonen med Netflix, som verdsetter Warners studio- og HBO Max-virksomhet til rundt 72 milliarder dollar, tilsvarende 27,75 dollar per aksje.

Warner understreker at forskjellen ikke ligger i prislappen, men i kredibilitet og gjennomførbarhet. I et brev til aksjonærene beskriver selskapet Paramounts tilbud som «illusorisk», og stiller spørsmål ved både egenkapitalgrunnlaget og strukturen i Ellison-familiens finansieringsforpliktelser, som ifølge Warner inneholder «hull, begrensninger og tilbakekallbare elementer» som kan utsette aksjonærene for betydelig risiko.

Netflix-avtalen, derimot, er fullt støttet av et børsnotert selskap med en markedsverdi på over 400 milliarder dollar og en kredittverdig balanse. Warner peker på dette som avgjørende i et marked der finansieringsrisiko igjen er blitt et sentralt tema.

Markedet har heller ikke oversett at Larry Ellison-familien, som står sentralt i Paramount-budet, har sin formue tett knyttet til Oracle – et selskap som onsdag opplever et kraftig kursfall etter ny uro rundt AI-investeringer, gjeld og datasenterfinansiering. Oracle-aksjens kollaps utfordrer dermed indirekte kredibiliteten i Paramounts finansielle fortelling, og bidrar til å forklare hvorfor Warner anser Netflix-avtalen som det tryggere alternativet, til tross for lavere pris.

Både Warner- og Paramount-aksjene faller i handelen, mens Netflix stiger en knapp prosent, ettersom markedet i økende grad priser inn at Netflix-avtalen vil bli stående. Oracle-kursen har nå halvert seg siden toppen i september. 

Et lyspunkt: Medline

På en ellers bekmørk børsdag fremstår Medline som et tydelig lyspunkt. Det private equity-eide medisinske utstyrsselskapet stiger 35 % i sin børsdebut etter å ha hentet rundt $6,3 mrd., i den største amerikanske IPO-en siden 2021. Debuten tolkes som et signal om at kapitalmarkedene fortsatt er åpne – men langt mer selektive.

Fed: Waller åpner for betydelige rentekutt

I makrobildet bidrar også pengepolitikken til å forme risikosentimentet. Fed-guvernør Christopher Waller uttalte onsdag at amerikansk pengepolitikk trolig er 50 til 100 basispunkter strammere enn et nøytralt nivå, og at styringsrenten derfor kan kuttes betydelig neste år dersom utviklingen i arbeidsmarkedet fortsetter å svekkes.

Waller advarte om at jobbsveksten i USA nå er nær null, og beskrev arbeidsmarkedet som «ikke sunt», samtidig som han avviste at inflasjonsforventningene er i ferd med å løpe løpsk. Uttalelsene kommer samtidig som Waller skal møte president Trump til intervju om rollen som ny sentralbanksjef når Jerome Powells periode utløper.

Signalene gir isolert sett støtte til risikable aktiva, men i dagens marked overskygges dette av bekymringer knyttet til gjeld, finansiering og realisert inntjening – særlig i AI-sektoren, der forventningene lenge har løpt langt foran kontantstrømmene.

Siden Waller har seilt opp som tredjemann på oppløpssiden i nominasjonskampen om å bli ny Fed-formann, har Kevin Hassett stukket et hestehode ifra, mens Kevin Warsh har falt tilbake, etter at det i forrige uke var dødt løp mellom de to Kevin. 

Burry advarer: Husholdningene er tyngre lastet i aksjer enn i bolig

Uroen i markedet forsterkes av nye advarsler fra Michael Burry, investoren kjent fra The Big Short. Onsdag pekte Burry på et diagram fra Wells Fargo som viser at amerikanske husholdninger nå har en større andel av nettoformuen plassert i aksjer enn i eiendom – en sjelden tilstand som historisk kun har oppstått to ganger tidligere: på slutten av 1960-tallet og på slutten av 1990-tallet.

Ifølge Burry ble begge periodene etterfulgt av langvarige og dype bear-markeder, der fall i aksjeformuer forplantet seg raskt til konsum, sentiment og realøkonomien. Når aksjer dominerer husholdningenes balanse, blir markedet mer sårbart for selv moderate korreksjoner, fordi formueseffekten slår raskere og hardere inn.

Burry, som lenge har advart mot det han omtaler som en AI-drevet verdsettelsesboble, beskrev selv situasjonen som urovekkende, og antydet at dagens markedsstruktur kan forsterke nedsiderisikoen dersom teknologisektoren fortsetter å svekkes. Wells Fargo har på sin side argumentert for at nettopp denne mekanismen kan gjøre at myndigheter og sentralbank får lavere toleranse for et kraftig børsfall. For markedet gir kombinasjonen likevel et ubehagelig bakteppe: AI-korreksjon i et marked der husholdningene allerede er tungt eksponert mot aksjer.