Musk konsoliderer imperiet – mens OpenAI-rakner

De amerikanske aksjeindeksene var indikert ned rundt én prosent i førhandelen mandag, etter forrige ukes nedsalg i teknologisektoren og end brutal helg i krypto og edelmetaller. Åpningen i New York ble også rød, men stemningen snudde relativt raskt utover dagen. Kjøpere kom gradvis tilbake, særlig i industri, finans og defensive sektorer, og sendte indeksene i pluss mot slutten av handelen. S&P 500 endte opp 0,54 prosent på 6 976 poeng, bare få poeng under all-time high, mens Nasdaq Composite steg 0,56 prosent til 23 592 poeng. Dow Jones ledet an med en oppgang på over 1 prosent.

Rekylen kommer etter en periode med uvanlig høy volatilitet, der både gull, sølv, krypto og teknologiaksjer har vært gjennom brå korreksjoner. Mandagens oppgang fremstår derfor mer som et teknisk pusterom enn som et klart regimeskifte i risikosentimentet.

Bifurkasjon i AI-traden

En av de tydeligste trendene i mandagens handel var en videre bifurkasjon i AI-handelen. Der AI-komplekset tidligere har beveget seg mer eller mindre samlet, begynner investorer nå i større grad å skille mellom forretningsmodeller, kapitalintensitet og synlig avkastning.

Apple steg over 4 prosent mandag, i forlengelsen av den sterke kvartalsrapporten torsdag, der selskapet leverte bedre enn ventet både på inntjening og kontantstrøm. Særlig iPhone-salget overrasket på oppsiden, med inntekter klart over konsensus, samtidig som selskapets frie kontantstrøm og brutto­margin kom inn sterkere enn analytikerne hadde ventet.

Mens Apple fortsatte reprisingen etter torsdagens sterke kvartalstall, ble Nvidia sendt ned nær 3 prosent på økende usikkerhet rundt OpenAI-investeringen og kapitaldisiplinen i AI-økosystemet.

OpenAI-avtalen: backtracking og økende tvil

Usikkerheten rundt avtalen med OpenAI ble ytterligere forsterket av uttalelser fra Nvidia-sjef Jensen Huang i helgen. Huang understreket at Nvidia aldri har forpliktet seg til å investere 100 milliarder dollar, men at selskapet ble invitert til å investere opptil dette beløpet. Av markedet ble det ansett som en tydelig backtracking.

«Vi kommer til å gjøre en svært stor investering i OpenAI. Vi tror på OpenAI, arbeidet de gjør er helt avgjørende, og jeg liker virkelig å jobbe med Sam. Sam Altman er i ferd med å lukke kapitalrunden, og vi vil absolutt være involvert. Vi vil investere mye penger – trolig den største investeringen vi noen gang har gjort. Men vi har aldri forpliktet oss til å investere 100 milliarder dollar. Vi ble invitert til å investere opptil 100 milliarder,» sa en lettere irritabel Huang til reporter i Taipei. 

Markedet tolket presiseringen som en klar tilbaketrekning fra septemberannonseringen, der Nvidia og OpenAI presenterte det som ble omtalt som «det største datakraftprosjektet i historien», inkludert bygging av minst 10 gigawatt regnekraft og en potensiell Nvidia-investering på opptil 100 milliarder dollar. Ifølge Wall Street Journal har samtalene ikke kommet forbi et tidlig stadium, og avtalen beskrives nå som satt på is.

Flere kilder peker på økende intern skepsis i Nvidia til både kapitaldisiplin og OpenAIs forretningsmodell, samt bekymring for konkurransen fra aktører som Google og Anthropic. I markedet tolkes Huangs uttalelser derfor som skjær i sjøen.

Oracle snudde etter finansieringsplan

Oracle åpnet kraftig opp, men snudde ned og endte i minus etter at selskapet la frem planer om å hente 45–50 milliarder dollar i ny finansiering for å bygge ut sin sky- og AI-infrastruktur. Selv om Fitch bekreftet en «BBB»-rating på selskapets seniorgjeld, reagerte aksjemarkedet negativt på størrelsen på kapitalbehovet.

Reaksjonen illustrerer at markedets toleranse for stadig større capex-planer er i ferd med å strammes inn. Etter flere år der investeringer i skala og kapasitet ble belønnet nærmest uavhengig av lønnsomhet, ser investorene nå i økende grad etter balanse mellom vekst, finansiering og kontantstrøm. Aksjen endte ned 2,75 prosent.

Palantir leverer – aksjen spretter i etterhandelen

Et tydelig lyspunkt i teknologisektoren kom fra Palantir, som steg over 7 prosent i etterhandelen etter sterke kvartalstall. Selskapet leverte både høyere omsetning og bedre marginer enn ventet, og oppjusterte samtidig forventningene for 2026, drevet av sterk etterspørsel etter AI-baserte løsninger innen både offentlig og kommersiell sektor.

SpaceX sluker xAI før IPO – Tesla neste?

Etter børsslutt kom meldinger om at Elon Musk planlegger å slå sammen SpaceX og xAI, i det som kan bli en av de største private teknologikombinasjonene noensinne, med en indikativ verdsettelse på over 1 200 milliarder dollar. Fusjonen samler Musks AI- og romfartsvirksomheter i et konglomerat – og reiser samtidig spørsmålet om Tesla på sikt også kan bli inkludert i strukturen. Selv om Musk er verdens rikeste mann er han på jakt etter kapital for å sikre seg nok regnekraft til å vinne AI-kappløpet. Han har også et uttalt ønske om å konsolidere kontrollen over sitt imperium, hvilket gjør det logisk å innlemme Tesla – der han bare kontrollerer 13-15 prosent – i det kombinerte konsernet.

«SpaceX har kjøpt xAI for å danne den mest ambisiøse, vertikalt integrerte innovasjonsmotoren på (og utenfor) jorden,» uttalte Musk i en melding. 

Warsh skaper frykt for strammere pengepolitisk regime

Trumps nominasjon av Kevin Warsh som ny Fed-formann har skapt frykt for en mer restriktiv pengepolitikk og et regimeskifte i sentralbankens rolle. Reaksjonene reflekterer ikke primært forventninger om høyere styringsrente på kort sikt, men bekymring for at Warsh vil krympe Federal Reserves balanse, redusere likviditetstilførselen og svekke sentralbankens vilje til å gripe inn ved markedsuro.

Warsh har i årevis vært blant de skarpeste kritikerne av det han omtaler som Feds «mission creep» – en utvikling der krisetiltak er blitt permanent styringsmodell. Da han tiltrådte som Fed-guvernør i 2006 var sentralbankens balanse rundt 800 milliarder dollar. Etter pandemien passerte den 9 000 milliarder. Ifølge Warsh har dette bidratt til en pervertering av kapitalmarkedene og en situasjon der «money on Wall Street is too easy, and credit on Main Street is too tight».

Kjernen i kritikken er ikke rentenivået isolert sett, men rammeverkets troverdighet. Warsh har gjentatte ganger argumentert for at Fed har blandet sammen pengepolitikk og finanspolitikk, og at overdreven bruk av forward guidance, dot plots og eksplisitt styring av markedsforventninger har virket mot sin hensikt.

Les også: Trump, Warsh og Bitcoins død

Denne tankegangen er sterkt preget av Warshs nære forhold til investorlegenden Stanley Druckenmiller, som han har jobbet tett med siden 2011. Druckenmiller har i årevis vært nådeløs i sin kritikk av Feds kvasivitenskapelige pengepolitikk og har argumentert for at Fed bør droppe prognosene, droppe dot plots, snakke mindre og beholde større handlefrihet. 

Det er i dette lyset både teknologiaksjer, krypto og edelmetaller har vært under press de siste dagene. Men, som The Wall Street Journal påpeker, er det én ting å argumentere for en mindre sentralbankbalanse – noe helt annet å faktisk få den ned uten å utløse markedsuro. Erfaringene fra tidligere runder med kvantitativ innstramming viser at forsøk på å redusere reservene raskt kan skape friksjon i pengemarkedene, slik repo-stresset i 2019 illustrerte.

Kollaps for krypto og edelmetaller

I råvare- og kryptomarkedene fortsatte svingningene. Bitcoin opplevde en svak rekyl etter helgens kraftige fall, men handles fortsatt betydelig lavere enn for én uke siden, på $78.800 kvart på ett natt til tirsdag. Likvideringer, tynn helgelikviditet og generell risikoaversjon har bidratt til store bevegelser, uten at det foreløpig har etablert seg et tydelig nytt likevektsnivå.

Gull og sølv fortsatte sin berg-og-dalbane, etter at begge metallene først hadde steget kraftig på geopolitisk uro og inflasjonsfrykt, før gevinstsikring og økt dollarstyrke sendte prisene brått ned. Volatiliteten i edelmetallene er nå på nivåer som i perioder overstiger kryptomarkedet. Sølvprisen falt over 40 prosent fra topp til bunn på tre dager ($121 til $71), før den hentet seg noe inn til $79. Gull falt fra $5.600 til $4.400, og så opp til $4.650 igjen.

Oljeprisen falt markant, med Brent ned mot 65 dollar fatet, og WTI til $61. Fallet kom etter signaler om deeskalering i konflikten mellom USA og Iran, samt forventninger om samtaler i Istanbul fredag, ledet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff. OPEC+ besluttet samtidig å holde produksjonen uendret for mars, noe som ytterligere dempet risikopremien i oljemarkedet.

Ingen jobbrapport

Usikkerheten forsterkes av at fredagens NFP-arbeidsmarkedsrapport ikke publiseres som normalt, grunnet delvis nedstengning av det amerikanske statsapparatet. Dermed mister markedet et av sine viktigste referansepunkter i en allerede sensitiv fase.

Trump senker straffetoll på India

Samtidig bidro handelspolitikken til å stabilisere risikosentimentet. President Donald Trump kunngjorde mandag en ny handelsavtale med India, etter flere måneder med økte tollsatser. I fjor innførte Trump først en 25 prosent «gjensidig tariff» på indiske varer, og deretter ytterligere 25 prosent toll som straff for Indias kjøp av russisk olje – en samlet tollbelastning på 50 prosent.

I en melding på Truth Social opplyste Trump at han og statsminister Narendra Modi nå er enige om en ny avtale, der den gjensidige tollen reduseres fra 25 til 18 prosent. Samtidig har India forpliktet seg til å stanse kjøp av russisk olje, og i stedet øke importen av energi fra USA – og potensielt Venezuela. Ifølge en tjenesteperson i Det hvite hus innebærer dette at den ekstra 25-prosents tollen knyttet til oljekjøpene fjernes, slik at den endelige tollsatsen blir 18 prosent. Modi bekreftet avtalen i et innlegg på X, der han uttrykte tilfredshet med at «Made in India»-produkter nå møter en redusert toll på 18 prosent i det amerikanske markedet.

Og lanserer strategisk mineralreserve

Samtidig annonserte Trump lansering av et strategisk lager for kritiske mineraler på 12 milliarder dollar. Tiltaket skal redusere USAs avhengighet av Kina innen sjeldne jordarter og andre kritiske innsatsfaktorer, og ble positivt mottatt i material- og industrisektoren.

I tillegg forsøkte Trump å presse Kongressen til å raskt avslutte den delvise shutdown'en, og oppfordret Republikanerne i Representantenes hus til å støtte Senatets tverrpolitiske budsjettavtale uten endringer for å få statsapparatet åpnet «uten forsinkelser».