AI gjør bitcoin overflødig

Mens aksjemarkedet klatrer til nye rekordnoteringer nærmest for hver dag som går, er det én aktivaklasse som står påfallende igjen på perrongen. Euforien som fulgte med valget av Donald Trump har blitt avløst av plutselig krise og kapitulasjon i kryptovalutamarkedet. Bitcoin ser nå ut til å trekke sine siste krampetrekninger på vei inn i en dødsspiral. 

Hva skjedde?

Det digitale gullrushet

Godkjennelsen av børsnoterte bitcoin-fond (ETFer) i januar 2024 innledet en flod av kapital inn i bitcoin. Disse kapitalstrømmene ble ytterligere forsterket da Donald Trump gikk til valg med lovnaden om å gjøre USA til verdens kryptohovedstad. Da han vant presidentvalget var Washingtons krig mot kryptovaluta over. Dette ble fulgt av klondyketilstander sommeren 2025, da alle som hadde tilgang til kapitalmarkedene men manglet ideer, skulle starte digital asset treasuries for å akkumulere bitcoin og andre kryptovalutaer. 

Toppen ble nådd den 6. oktober, da bitcoin suste forbi 126 000 dollar. Optimismen var til å ta og kjenne på. Selv lot vi oss rive med og trodde bitcoin kunne stå på trappene til en parabolsk himmelferd til 200 000 dollar og forbi. 

Men som alltid når sentimentet er på topp, er det ikke mange kjøpere igjen. De snakket sjelden høyt om det, men gjennom hele 2025 benyttet gamle bitcoinere likviditeten som kom inn i markedet fra ETFene, Michael Saylors Strategy og andre bitcoin treasury-selskaper til å selge seg ned – samtidig som de fortsatte å poste «HODL», «diamond hands» og «have fun staying poor»-memes på internett. 

Da likviditeten forsvant

Høsten 2025 tørket likviditeten plutselig opp. Den 10. oktober forsvant gulvet under kryptomarkedet, trigget av at prisene på en stablecoin og noen syntetiske kryptovalutaer på markedsplassen Binance mistet koblingen til underliggende. I utgangspunktet en triviell teknikalitet, men som i løpet av minutter utløste en kaskade av tvangslikvidasjoner som sendte sjokkbølger gjennom det bredere kryptomarkedet. 

Derifra gikk det bratt i utforbakke til bunnen på 60 000 i februar. En ganske tafatt rekyl løftet kursen til oppunder 83 000 i mai. Men siden det har det gått nedover igjen. Etter å ha brytt under 70 000 tirsdag, står kursen i skrivende stund rundt 65 000 63 000 – mens vår teknisk analyse-guru Trond Yngve Hansen opprettholder at neste støttenivå ikke er før 25 000 dollar. 

ETF-festen er over

ETFene har gått fra å være kapitaltilbydere, til et sort hull som suger likviditet ut av bitcoinmarkedet. De siste tre ukene har vært den nest verste treukersperioden siden handelen startet i ETFene, med nettosalg på 62 794 mynter, ifølge Vetle Lunde i K33. Den 26. mai ble rekorden satt for største blokksalg, på 1,3 milliarder dollar fra Blackrocks bitcoin-ETF IBIT. På nesten daglig basis dumper nå ETFene bitcoin for en halv milliard dollar eller mer, i et marked der den marginale kjøperen har tatt tidlig sommerferie. 

En ekstra spiker ble hamret i kista da nyheten kom mandag morgen om at Michael Saylors Strategy hadde solgt bitcoin for å betale rente på preferanseaksjer. Selv om det bare var snakk om 32 mynter, tolket et fryktpreget marked det som et første drypp av en flod 

Da hjelper det lite at de mest høylytte bitcoin-maksimalistene skyter inn en hundrelapp eller to i uken i fast bitcoin-sparing. 

Bitcoinmarkedet får nå oppleve det mange (tidligere) fremvoksende økonomier har fått erfare: når rask innflyt av spekulativ kapital – hot money – plutselig snur. Da skulle man i mange tilfeller ønsket at kapitalen ikke hadde flytt inn i første omgang. 

Inflasjonshedgen som sviktet

Hvorfor har bitcoin gått fra digitalt gull til gråstein? 

Bitcoin var ment å fungere som en inflasjonshedge. Men i realiteten har bitcoin falt når inflasjonen har økt. Det så vi i 2021/22 da inflasjonen viste seg å ikke være så «forbigående» som sentralbankene sa, og galopperte mot 10 prosent i mange land. Og vi ser det igjen nå som Hormuzkrisen har ført til et nytt byks i prisveksten. Det har ledet til forventninger om strammere pengepolitikk, som har lagt press på bitcoin. Som i 2020 er det først når sentralbankene setter seddelpressen i høygir at bitcoinprisen tar sats oppover. 

Bitcoins verdiproposisjon har dessuten alltid vært nokså dystopisk. Et alternativ i en verden der pengene utvannes og gode investeringsmuligheter er sjeldne. Ingen kjøper bitcoin fordi de tror på en bedre fremtid, men fordi de frykter en enda verre. 

AI utdefinerer bitcoin

AI-revolusjonen har snudde denne dynamikken på hodet. Den voldsomme utviklingen innen kunstig intelligens har for første gang på lenge gitt ellers stagnante vestlige økonomier et nytt håp om en fremtid med velstand og overflod for alle. Om det vil skje gjenstår å se. Men det er det investorer setter pengene sine på. 

I år alene har de syv amerikanske teknologigigantene (Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla) allokert over 700 milliarder dollar til kapitalinvesteringer. Vi ser derfor en ekstraordinær utvikling der verdens mest profitable selskaper henter kapital fra markedet. Google tjente 132 milliarder dollar på bunnlinjen i 2025. Likevel utsteder selskapet nå nye aksjer for 80 milliarder dollar i en emisjon, for å finansiere kapitalinvesteringer på opptil 190 milliarder dollar i år. 

I tillegg står tre galaktiske børsnoteringer på trappene i USA – SpaceX, Anthropic og OpenAI – som alle har indikert verdsettelse på over 1 000 milliarder dollar og som vil hente titalls milliarder i frisk kapital. 

Hvorfor skal kapital søke mot et passivt knapphetsobjekt når verden plutselig er full av produktive investeringsmuligheter? Det er det ingen forvalter som vil risikere jobben sin på.

Begynnelsen på slutten?

Med dette bakteppet er bitcoin simpelthen ikke særskilt interessant eller relevant. Noen bitcoinere hevder at AI-agenter vil velge bitcoin som fremtidens penger, fordi superintelligens vil velge de beste pengene. Det er en kreativ påstand, men som må settes på kontoen for ønsketenkning. 

Det kan godt være begynnelsen på slutten for bitcoin vi nå ser. Hypotesen om bitcoin som inflasjonsgarderende digitalt gull har langt på vei blitt invalidert. Det eneste som kan få fart på bitcoin nå er en ny dommedag, à la finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2008. For eksempel et scenario der AI-boblen slår sprekker samtidig som Iran-krigen eskaleres, og sentralbankene tvinges på banen med nye nødtiltak. Men så lenge fremtiden ser lys ut for verden, ser den blek ut for bitcoin.