Nolan kritiseres for helteskildring: – Gir publikum en Odyssevs uten snarrådighet, humor eller listig sjarm

Det mener den amerikanske professoren i klassiske studier, Emily Wilson, som kom med en kritikerrost oversettelse av Homers «The Odyssey» i 2017.

Den er nå å finne blant bestselgerne på Amazon, og filmskaperen har selv trukket fram oversettelsen hennes – særlig åpningslinjen «Fortell meg om en sammensatt mann» – som inspirasjon for sin film.

Det har hatt appell til kinogjengere verden over. I Norge gikk «The Odyssey» rett inn på Kinotoppen – og ble i premierehelgen sett av over 68.000 publikummere. Det er over 55.000 flere enn dem som ville se «Vaiana» på andreplass, og er årets nest beste premierehelg.

«Usammenhengende»

Det er nettopp i skildringen av denne sammensatte Odyssevs at Wilson «arresterer» Nolan, ifølge et intervju med nyhetsbyrået AP:

– Jeg vil feire at så mange flere er blitt kjent med «Odysseen» og ble ført tilbake til diktet. Men samtidig satt jeg igjen med en følelse av at Christopher Nolan forsøkte å stappe inn alt mulig, mens han gikk glipp av temaer som er helt sentrale i diktet, sier Wilson.

Hun peker blant annet på fraværet av gudene Zevs og Poseidon, og det hun kaller et «usammenhengende» budskap som fordømmer både krig og fysisk feighet. Rollen til den lenge forlatte kona – Penelope – mener hun er så utvannet at «enhver tro på dette ekteskapet ble satt i fare».

Wilson mente også at deler av filmen, særlig scenene med Odyssevs' hund Argos, den eneste som kjente ham igjen etter ti år i krig, «appellerte til moderne sentimentalitet».

– Alle er svake for en hund, konstaterer professoren.

«Blir en Nolan-helt»

En annen «Odysseen»-oversetter, Daniel Mendelsohn, som kom med sin oversettelse i fjor, spekulerer i The New York Review of Books på om filmskaperens ønske om å lage «en typisk Christopher Nolan-film» førte til uheldige valg.

I likhet med Wilson roser han Nolans filmatiske ambisjoner og visuelle teft, men kritiserer regissøren for å gi kinogjengerne «en Odyssevs uten snarrådighet, humor eller listig sjarm».

«En av vestlig litteraturs mest formative luringer er blitt forvandlet», skriver Mendelsohn i sin anmeldelse, til den typen plaget hovedperson, merket av fortiden, som preger tidligere Nolan-filmer som «Oppenheimer» og «Memento».

– Denne plagede og skyldtyngede Odyssevs er en typisk Nolan-helt. Nolan har ganske enkelt gjenskapt Homers helt i sitt eget bilde, hevder forfatteren og oversetteren.

Hvor mye kan man endre?

Forfatteren Gareth Hinds, hvis tegneserieutgave av «Odysseen» også har fått et salgsløft av filmen, reagerte på lignende vis som Mendelsohn på Nolans tolkning av Odyssevs.

Han mener «den listige luringen og glatte pratmakeren» i filmen er blitt en «hvermannsen som fremstår som hederlig, bortsett fra i utvalgte situasjoner som siden fortsetter å hjemsøke ham».

For Hinds reiser Nolans film spørsmålet om hvor mye man kan endre en histories hovedperson før selve historien endres fullstendig.

AP skriver at en talsmann for Nolan foreløpig ikke har svart på en forespørsel om kommentar.

«Snartenkt og utspekulert»

Per Esben Svelstad, som er professor i norskdidaktikk, har doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap og klassisk gresk i fagkretsen, skriver dette om Odyssevs i Store norske leksikon:

«I eposene Iliaden og Odysseen framstilles Odyssevs som snartenkt, oppfinnsom og utspekulert, i tillegg til å være en dyktig kriger og respektert konge».

Blant annet er det Odyssevs som finner på knepet med den trojanske hesten, som satte en stopper for ti år med krig.

Ifølge Svelstads artikkel introduseres dette sentrale karaktertrekket til Odyssevs allerede i første linje av «Odysseen», som Homers verk heter på norsk.

I Kjell Arild Pollestads 2013-oversettelse omtales Odyssevs som «den snarrådige helten». Svelstad viser i sin leksikonartikkel, oppdatert i forkant av kinopremieren, til at på gresk brukes adjektivet «polytropos» om Odyssevs i begynnelsen av eposet. Det betyr direkte oversatt «med mange vendinger» eller «med mange knep».

(©NTB)