Staten har sviktet politiets frontlinje – og nå rakner tryggheten i Oslo

I dagens VG kan man lese at Politimester i Oslo Ida Melbo Øystese advarer mot at idyllen er over. Kun 27 av 100 svarer at de føler seg trygge i Oslo (poll inne i VG-saken). Det er tidenes laveste. 95 av 100 mener politiet må få mer ressurser. Det som er enda mer urovekkende er at politifolk slutter i hopetall og at man ikke klarer rekruttere. 

Det er befriende å lese Oslo-politimester Ida Melbo Øystese i VG. Endelig sies det høyt fra toppen det vi som har jobbet ute i gatene har visst lenge: Samfunnskontrakten er i ferd med å rakne. Men en ting mangler. Selvransakelse på lønnspolitikk.

Når politimesteren varsler om en «dramatisk ny virkelighet» med 120 kriminelle nettverk og en kynisme vi ikke har sett før, er det en brutal realitetsorientering. Men mens politiledelsen peker på kriminelle nettverk, peker vi som har stått i uniform på en annen, like ødeleggende trussel: En villet utarming av den operative styrken.

Et systematisk ran av frontlinjen 

Politimesteren er bekymret for rekruttering og flukt fra yrket. Det er en direkte konsekvens av lønnsoppgjørene i staten de siste fire årene. Det vi har vitnet en kollisjon i sakte film.

Mens toppledelsen i staten ellers og politiet har sikret seg reallønnsvekst, har de operative mannskapene – de som står i første linje mot kniver, vold og trusler – opplevd en reallønnsnedgang på over 18 prosent. Dette basert på lønnsoppgjør (grunnlønn) og inflasjon. (Kilde SSB).

La det synke inn. De som skal garantere din og min trygghet har fått dårligere råd for hvert år som har gått de siste fire årene. Det er ikke et uhell, det er villet politikk. Ansvaret ligger hos politikerne. 

Flykter fra Oslo Politidistrikt

Resultatet av denne lønnspolitikken er at vi har fått en ny klasse av «arbeidende fattige» i politiet. Snittlønnen i Norge er nå på ca. 712.000 kroner for 2024.

Grensen for lavtlønnet regnes gjerne som to tredjedeler av dette, altså rundt 480.000 kroner. Jeg tørr minne på at dette er 2024-tall og ikke 2025-tall, ifølge SSB. 

Det er en skam at flere politibetjenter i dag har en grunnlønn som ligger under denne grensen. Vi har altså statsansatte med politimyndighet som lønnes som lavtlønnede, samtidig som kravene til kompetanse og risikoen i jobben aldri har vært høyere.

Markedet skriker etter kompetansen. Staten snur ryggen til. Samtidig vet vi at en politiutdannelse er gull verdt i det private. En operativ politimann eller etterforsker kan gå ut døra på politihuset, inn i det private næringslivet, og gå opp 350.000 til 450.000 kroner i lønn.

En respektabel lønn, men ikke mer en hva som må til for å overleve, og særlig ikke i Oslo.

Jeg kjenner til et politipar i Oslo Politidistrikt, som har gitt innspill til denne kommentaren. Den ene er etterforsker politibetjent 3 og jobber dagtid. 564.000 kroner i året. Belastningen siste tre årene er enorm. Han vurderer å slutte. Hun også.

Og den operative Politibetjent 2, har en grunnlønn på 496.000 kroner. De venter barn, men må flytte minst en time ut av Oslo for å klare å håndtere et lån på 5 millioner kroner. Det er krise Ida!

Tillitsbrudd

Når valget står mellom en reallønnsnedgang på 18 % i staten, eller en lønnsøkning på 400.000 privat, er det ikke rart at erfarne folk leverer inn skiltet. Staten kan ikke forvente lojalitet når de svarer med å uthule kjøpekraften til sine egne ansatte.

Tillit koster penger, og du sier i VG  «vi må si ifra (…) fordi det vil bety noe for tilliten til politiet». Det er helt riktig. Men tillit bygges av folk og kultur. Kultur bygges av å ta vare på egne medarbeidere.

Når du ringer politiet fordi bilen er stjålet eller du føler deg truet, forventer du at noen kommer. Men hvis de som skal komme har sluttet fordi de ikke har råd til å betale boliglånet med politilønna, da hjelper det ikke med trusselvurderinger og kartlegging av 120 nettverk.

Politikerne på begge sider har systematisk nedprioritert stammen i politiet i fire år. Høyre og Frølich kjempet en kamp for pensjonsreformen i staten, som slo negativt ut for politifolk. Arbeiderpartiet er mer opptatt av at NRK skal ese ut for å ivareta kontroll over narrativet. 

Norske politikere har skapt rekrutteringskrisen selv. Nå må dere bla opp, eller så må dere være ærlige med befolkningen om at tryggheten deres er spart bort. Eller brukt på NRK, subsidier, og innvandringen som er en sentral årsak til den økte byrden politiet må bære.

Statlige bedrifter eser ut – politiet sliter

Når man ser at alt som heter tilsyn i Norge har hatt en gjennomsnittlig vekst der man lønner alt ifra kommunikasjonsrådgivere, rådgivere, med flere millionlønninger og man ikke har råd til å anerkjenne jobben og risikoen politifolk i Oslo nå står i hver dag, er det et hån. 

NRK har 3330 ansatte. Med en snittlønn på 846.000 NOK i 2024. Sannsynligvis 900.000 i 2025. Da er det et hån at mange i førstelinjen tjener under 2/3 av en NRK-ansatt. Og da er skift og tillegg inkludert. 

Det er grunn til å tro at det er under 1000 ansatte i politiet i Oslo, Asker & Bærum og Akershus som jobber ute i førstelinjen. Tallene er ikke 100 prosent sikre, men en indikator, da det har vist seg vanskelig å få nøyaktige tall. Om man er 800 eller 1100 har lite og så for "sensitiviteten". Vi må nå kalle en spade for en spade og erindre at vi har sviktet gulvet i politiet. 

Det store spørsmålet nå er om politikerne har gjort uopprettelig skade eller ikke. Det hjelper ikke å snakke om lønnsoppgjøret til våren. For alle de som jobber i politiet vet at det bare er løgn og bedrag hvert år, med Unio og PF som støtdempere. 

Så til Ida - når du sier til VG 

– De går dit det er bedre betalt?

– Ja, åpenbart. Vi kan ikke konkurrere om det. Det er derfor viktig at det utdannes flere. 

Men Ida. Det er nettopp her problemet ligger: Når du sier at politifolk går dit det er bedre betalt, og at løsningen er å utdanne flere, hopper du elegant over det mest grunnleggende ansvaret politiet som arbeidsgiver har: Å ta vare på sine egne folk. Hvis staten ikke kan konkurrere med privat sektor på lønn, så må den i det minste erkjenne krisen, navngi den og kjempe for å beholde den kompetansen som allerede står i uniform. 

Å rekruttere flere hjelper lite når erfarne folk forsvinner raskere enn politihøgskolen klarer å erstatte dem. Førstelinjen forvitrer ikke fordi politifolk slutter å ville gjøre jobben. Men fordi staten har sluttet å ville betale for den. Det er forskjellen.

Mvh

Tidligere politimann