Regimeskifte i Washington: Nå kan bitcoin stige til $1.000.000

I juni skrev jeg at AI gjorde bitcoin overflødig. Kapitalen hadde forlatt krypto til fordel for AI-revolusjonen, ETF-ene blødde og fortellingen om digitalt gull lå med brukket rygg. Det eneste som kunne vekke bitcoin til live, skrev jeg, var en ny krise som tvang myndighetene tilbake til seddelpressen.

Nå har obligasjonsmarkedet tvunget Scott Bessent til å åpne slusene.

Forrige uke steg den amerikanske 30-årsrenten til 5,34 prosent – det høyeste nivået på 19 år. Dagen etter passerte statsgjelden 40.000 milliarder dollar. Den 19. august svarte finansministeren med å doble tilbakekjøpene av eldre statsobligasjoner med løpetid fra ti til 30 år, fra 2 milliarder til minst 4 milliarder dollar per operasjon mellom 9. september og 4. november.

Rentene falt i løpet av minutter. Neste ettermiddag var hele bevegelsen reversert. Markedets dom var brutal: Dette var ikke likviditetsstyring, men prisstyring – og fire milliarder dollar var en vannpistol.

Mandag kom neste signal. Finansdepartementet åpnet for å bruke deler av statens nær én billion dollar store konto i Federal Reserve til å finansiere større kjøp. Budskapet er klart: Washington tolererer ikke lange renter rundt fem prosent.

Samtidig har bitcoin steget fra rundt 64.000 til 80.000 dollar. De amerikanske bitcoin-ETF-ene har registrert fem dager med innskudd på nær to milliarder dollar. En trofast bitcoin-kjøper har imidlertid glimret med sitt fravær: Michael Saylor. Han har i stedet kjøpt tilbake egen gjeld og rustet opp kontantbeholdningen. 

Dette kan være kanarifuglen i kullgruven.

DOGE var det siste forsøket

Elon Musk og DOGE gjorde et honorabelt forsøk på å kutte underskuddet. Det var dødfødt. Musk fant sløsing, men ikke den politiske viljen til å kutte billionene som måtte bort. De ligger i velferd, helse, forsvar, renter og politiske løfter ingen våger å røre.

Bessents 3-3-3-plan skulle gi tre prosent realvekst, et underskudd på tre prosent av BNP og tre millioner fat oljeekvivalenter høyere daglig energiproduksjon. På energisiden leverer USA. På vekst og budsjett går kurven feil vei.

Underskuddet er nær seks prosent av BNP. CBO anslår at det stiger til 6,7 prosent i 2036, mens offentlig eid statsgjeld øker fra 101 til 120 prosent av BNP. Veksten, på rundt to prosent, er ikke sterk nok til å løpe fra gjelden. Washington bruker omtrent en tredel mer enn staten får inn. Det er ikke et konjunkturproblem. Det er forretningsmodellen.

Obligasjonsmarkedets opprør

Nå har de såkalte bond vigilantes våknet. Bessent forstår bedre enn de fleste hva som skjer når markedet oppdager at myndighetene forsvarer en pris de ikke kan forsvare. I 1992 satt han på den andre siden av bordet. Som ung hedgefondforvalter for George Soros i London var han med på handelen som tvang Storbritannia ut av det europeiske valutasamarbeidet og «brakk» det britiske pundet. Forskjellen er at Bessent denne gangen står på myndighetenes side av handelen.

Verktøykassen er begrenset. Shortselger James Chanos oppsummerte det: 1.000 milliarder dollar i kontanter, 40.000 milliarder i gjeld – og de diskuterer tilbakekjøp. Nassim Taleb sammenlignet kuren med å behandle bukspyttkjertelkreft med beroligende midler og yoga. Til og med Bessents tidligere læremester, investorlegenden Stanley Druckenmiller, kommer med krass kritikk av lærlingens markedsintervensjon. – La markedet snakke, sier han. 

Forbruksfinansiering av supermakten

Bessent lytter ikke. USA vil så langt det lar seg gjøre finansiere seg kort. Kortsiktig gjeld er lett å selge. Pengemarkedsfond, banker, stablecoin-utstedere og andre likviditetsforvaltere har stor appetitt på sikre dollaraktiva med kort løpetid. Men som en stakkar som har havnet i luksusfellen til Hallgeir Kvadsheim, blir det en evinnelig runddans på jakt etter nye kredittkort.

Jo større andel som finansieres kort, desto mer sårbar blir staten for enhver endring i styringsrenten, markedslikviditeten eller investorens tillit. Muligheten til å binde inn enorme mengder langsiktig gjeld til pandemiens nær-nullrenter ble forspilt. Washington valgte ikke å sikre seg billig finansiering i flere tiår da muligheten var der. Nå skal supermakten refinansieres fra uke til uke.

Jackson Hole

Håpet – og trolig den aktive dyttingen fra Bessent, som spiser frokost med Warsh hver uke – er at Federal Reserve følger etter.

Fed har ikke kuttet renten siden desember 2025. Styringsrenten står fortsatt i intervallet 3,50–3,75 prosent. Iran-krigen bidro til en re-akselerering i prisveksten tidligere i år, selv om inflasjonen har avtatt de siste månedene. I juli var overskriftsinflasjonen på 3,4 prosent og kjerneinflasjonen på 2,5 prosent.

Det gir Kevin Warsh et reelt dilemma. Han har tiltrådt med et rykte som inflasjonshauk og med ambisjoner om å redusere Feds balanse og markedspåvirkning. Men obligasjonsmarkedet, Trump og Bessent trekker ham i motsatt retning.

Fredag vil vi få en pekepinn. Da taler Warsh i Jackson Hole, symposiet der sentralbanksjefer tidligere har varslet pengepolitiske regimeskifter – fra Bernankes opptakt til QE2 i 2010 til Powells rentepolitiske vending i 2024. Fredagens tale kan bli nok et slikt øyeblikk.

Warsh trenger ikke varsle et umiddelbart rentekutt. Det holder at han åpner for å se gjennom den energidrevne inflasjonen, opprettholde store reserver eller bruke balansen dersom obligasjonsmarkedet blir dysfunksjonelt. Seddelpressen trenger ikke å startes. Markedet trenger bare å høre at støvet er tørket av.

Kicking the can down the road

Trump forlater Det hvite hus i januar 2029. Hverken han, republikanerne før mellomvalget eller en potensiell etterfølger har politiske incentiver til å påføre velgerne den lavere levestandarden som en reell gjeldskur krever.

Trump trenger bare å sparke boksen langt nok nedover veien. Hvis det ikke smeller før januar 2029, kan regningen overlates til President Alexandria Ocasio-Cortez eller Gavin Newsom – eller til hans egne Octavian og Marcus Antonius i JD Vance og Marco Rubio. Det blir deres dollar. Deres problem.

Det er fortsatt lenge til 2029. Det er ingen garanti for at obligasjonsmarkedet vil la seg bedøve helt til den tid. Det vakte oppsikt på fredag da Trump besvarte et spørsmål om stigende renter med at «militæret er vår ultimate intervensjon». Det har vist seg vanskelig nok å bombe Iran til fred. Skal Trump bombe land som ikke kjøper amerikanske statsobligasjoner? 

Gjeldskongen

Samtidig har Trump erfaring med gjeldsrestrukturering. Ved inngangen til 1990 skyldte han og selskapene hans rundt fire milliarder dollar til mer enn 70 banker. Da kontantstrømmen sviktet, ble bankene presset til å endre lånebetingelsene og holde imperiet i live fordi et sammenbrudd også ville påføre kreditorene enorme tap.

Det betyr ikke at Trump planlegger å misligholde amerikansk statsgjeld. Men erfaringen har lært ham noe sentralbankfolk og embetsmenn vanligvis ikke liker å innrømme: Når skyldneren er stor nok, er gjelden også kreditors problem.

Trump er dessuten en kaosagent. Den amerikanske realøkonomien er sunnere og mer innovativ enn statsbalansen. AI, energi og den digitale sektoren gir ham muligheten til å tro at USA kan vokse seg gjennom en storm i obligasjonsmarkedet. Han kan derfor være villig til å ta risikoen.

Bitcoins gjenoppstandelse

Det er det som gjør bitcoin relevant igjen. Ikke som teknologi. Ikke som betalingsmiddel. Men som global røykvarsler for monetær utvanning. Dagens situasjon reaktualiserer også en idé som har ligget brakk siden den første kryptoeuforien rundt Trump: Kan USA bygge opp en stor bitcoinreserve, drive frem en voldsom reprising og bruke verdistigningen til å bedre statens balanse?

Trump etablerte en strategisk bitcoinreserve i mars 2025. Den består av rundt 200.000 bitcoin som staten har beslaglagt. Finans- og handelsdepartementet fikk fullmakt til å utvikle budsjett­nøytrale strategier for å kjøpe mer, uten at det ble noe av. 

Ideen om at reserven kan «betale ned statsgjelden» er alkymi. Selv 200.000 bitcoin verdsatt til én million dollar stykket ville bare være verdt 200 milliarder dollar. Det tilsvarer kun en halv prosent av USAs gjeld. Bitcoinreserven er derfor ingen gjeldsløsning. Men den kan bli en prisdriver. Dersom verdens største skyldner også blir en stor kjøper av et reserveaktivum med et absolutt tak på 21 millioner mynter, må andre stater, fond og selskaper vurdere om de tør å stå igjen utenfor.

Én million dollar per bitcoin høres absurd ut. Det er poenget. Vi er på vei inn i Absurdistan, der staten kjøper sin egen gjeld, finansierer seg kort og presser sentralbanken til å holde festen i gang.

Investorer må nå gjøre som i kinosalen: sette vantroen på pause. Dersom Washington velger å redde obligasjonsmarkedet ved å debasere dollaren, kan bitcoin til én million være prisen på regimeskiftet.