Oljekommentar

Troll-utbyggingen kjøper Europa tid – henter morgendagens gass i dag

Equinor og partnerne har startet produksjonen fra andre byggetrinn av Troll fase 3. Prosjektet fremskynder 55 milliarder standard kubikkmeter gass fra Troll Vest og bidrar til å opprettholde høye norske gassleveranser til Europa.

Anders Opedal går ut av Yaras hovedkontor i Oslo med en veske, mens en annen mann følger etter.
Equinor-sjef Anders Opedal ankommer Yaras hovedkontor i Oslo forrige uke, mens selskapet fremskynder gassproduksjonen fra Troll-feltet.
Publisert

Produksjonen startet 22. august, flere måneder tidligere enn planlagt. Prosjektet er samtidig levert flere hundre millioner kroner under det opprinnelige kostnadsestimatet på 12,3 milliarder kroner.

Utbyggingen øker imidlertid ikke de utvinnbare ressursene i Troll-feltet. Den gjør det mulig å produsere eksisterende gassreserver tidligere og opprettholde leveransene gjennom Troll A og prosessanlegget på Kollsnes mens produksjonen fra andre modne felt faller.

Produksjonen startet 22. august, flere måneder tidligere enn planlagt. Prosjektet er samtidig levert flere hundre millioner kroner under det opprinnelige kostnadsestimatet på 12,3 milliarder kroner.

Utbyggingen øker imidlertid ikke de utvinnbare ressursene i Troll-feltet. Den gjør det mulig å produsere eksisterende gassreserver tidligere og opprettholde leveransene gjennom Troll A og prosessanlegget på Kollsnes mens produksjonen fra andre modne felt faller.

Forskjellen er viktig. Europa får ikke tilgang til en ny gasskilde. Norge forbedrer tidspunktet og leveringssikkerheten fra en ressurs som allerede finnes.

De 55 milliarder kubikkmeterne prosjektet fremskynder, tilsvarer nesten to års fransk gassforbruk. Ifølge Sokkeldirektoratet kan opptil syv milliarder kubikkmeter fremskyndes i løpet av ett enkelt år – tilsvarende rundt seks prosent av Norges årlige gasseksport de siste årene.

– Troll er ryggraden i norsk gasseksport til Europa. Prosjektet fremskynder produksjonen fra reservoaret og bidrar til å opprettholde dagens høye nivå på gasseksporten fra Troll og Kollsnes så lenge som mulig, sier Lill Harriet Brusdal, områdedirektør for Troll og Kvitebjørn i Equinor.

Troll er fortsatt avgjørende for Europa

Troll A startet produksjonen i 1996 og er fortsatt en av bærebjelkene i det europeiske gassystemet. Troll-feltet inneholder rundt 40 prosent av gassreservene på norsk sokkel og dekker alene rundt ti prosent av Europas gassbehov.

Feltets betydning har økt etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Norge har erstattet Russland som Europas største leverandør av rørgass. Dermed har driften ved noen få store norske felt og prosessanlegg fått større direkte betydning for europeisk energisikkerhet.

Troll skiller seg ut gjennom størrelsen, den etablerte infrastrukturen og lave utslipp fra produksjonen. Både Troll A og Kollsnes drives med kraft fra land, noe som gir gassen lavere produksjonsutslipp enn mange alternative forsyningskilder.

Produksjonsstarten kommer også dagen etter at Equinor inngikk en 15-årig avtale om å levere mer enn 30 terawattimer gass årlig til tyske Uniper fra 2027. Volumet tilsvarer rundt 2,8 milliarder kubikkmeter per år, og avtalen løper til 2041.

Tidspunktet illustrerer sammenhengen mellom investeringene på norsk sokkel og Europas behov for langsiktig forsyningssikkerhet. Kontrakter som strekker seg inn i 2040-årene, krever at brønner, kompressorer, prosessanlegg og rørledninger forblir tilgjengelige etter hvert som feltene blir eldre.

Eksisterende infrastruktur løfter lønnsomheten

Troll fase 3 byggetrinn 2 består av to havbunnsrammer, åtte produksjonsbrønner og en 28 kilometer lang rørledning koblet til Troll A.

Utbyggingen gjenbruker anlegg og standardiserte løsninger fra det første byggetrinnet, som startet produksjonen i 2021. Det har gjort det mulig å gå fra investeringsbeslutning til produksjonsstart på litt over to år.

Borekampanjen med åtte brønner ble gjennomført på fem og en halv måned – 25 prosent raskere enn planlagt. Equinor peker på effektiv boring og gode marine operasjoner som hovedårsakene til den tidlige produksjonsstarten og de lavere kostnadene.

Denne typen utbygginger blir stadig viktigere på norsk sokkel. Ved å bruke eksisterende plattformer, rørledninger og prosessanlegg kan nye volumer settes i produksjon raskere og til en lavere kostnad enn ved selvstendige feltutbygginger.

Strategien forbedrer prosjektøkonomien, men synliggjør samtidig en økende strukturell avhengighet. Etter hvert som feltene modnes, blir opprettholdelsen av norsk produksjon stadig mer avhengig av å føre nye volumer gjennom infrastruktur bygget for flere tiår siden.

Equinor eier 30,55 prosent av Troll, mens statens direkte eierandel gjennom Petoro er 55,93 prosent. Sammen med petroleumsskatten innebærer det ifølge Equinor at mer enn 90 prosent av overskuddet fra feltet tilfaller staten.

Tidligere i år godkjente Troll-partnerne også Troll West Increased Gas Recovery North, kjent som TWIN. Investeringen på litt over fire milliarder kroner skal gi mellom to og 2,5 millioner kubikkmeter ekstra gass per dag de første åtte årene. Produksjonsstart er planlagt i 2028.

Norge kjøper tid

For Europa er produksjonsstarten klart positiv. Den bidrar til å bevare rørgass fra en politisk stabil leverandør i en periode hvor kontinentet fortsatt er eksponert mot et mer volatilt globalt LNG-marked.

Prosjektet må likevel ikke forveksles med en løsning på Norges langsiktige produksjonsutfordring.

Troll fase 3 byggetrinn 2 endrer tidspunktet for produksjonen, ikke størrelsen på ressursbasen. Ved å hente ut mer gass tidligere kan Norge beskytte dagens eksportkapasitet, men det betyr samtidig at deler av morgendagens produksjon sendes til markedet i dag.

For å opprettholde dagens eksport nivå må nye prosjekter og funn levere erstatningsvolumer senere. De fleste funnene på norsk sokkel de siste årene har vært for små til å forsvare selvstendige utbygginger, samtidig som produksjonen fortsatt overstiger ressurstilveksten.

Troll kan forbli en hjørnestein i Europas energisikkerhet i mange år. Men fremskyndet produksjon er en bro, ikke en erstatning for nye ressurser. Uten tilstrekkelige erstatningsvolumer kan den bidra til å opprettholde eksporten i dag, men samtidig gjøre produksjonsfallet brattere senere.

Bjeffet frem av Labrador