Bessents læremester slår tilbake: – La markedet sette renten

Stanley Druckenmiller regnes som en av Scott Bessents viktigste læremestere. Bessent arbeidet under ham i Soros-systemet, og de to har fortsatt å stå hverandre nær. Nå går mentoren offentlig i rette med elevens håndtering av verdens viktigste obligasjonsmarked.

I en kronikk i The Wall Street Journal hevder Druckenmiller at det amerikanske finansdepartementet har gått fra å forvalte statsgjelden til å forsøke å styre prisen på den.

– La obligasjonsmarkedet snakke, er budskapet.

Mener markedet fungerte som det skulle

Finansdepartementet kunngjorde 19. august at tilbakekjøpene av statsobligasjoner med mellom 10 og 30 års løpetid skal minst dobles, fra maksimalt 2 til minst 4 milliarder dollar per operasjon. Opptrappingen gjelder fra 9. september til 4. november.

Den offisielle begrunnelsen er bedre likviditet i de lange delene av rentekurven, hvor departementet samtidig sier det finnes vedvarende sterk interesse fra markedsaktørene.

Det er nettopp dette Druckenmiller reagerer på. Sterk etterspørsel og ordnet handel er ifølge ham tegn på et fungerende marked – ikke en markedssvikt som krever statlig inngripen.

Det hadde ikke vært mislykkede auksjoner, tvangssalg eller problemer i forhandlernes balanser. Likevel kom tiltaket rett etter at renten på 30-årige statsobligasjoner nådde sitt høyeste nivå på 19 år.

Rentene falt umiddelbart etter kunngjøringen, men var allerede neste ettermiddag tilbake over utgangspunktet. Druckenmiller mener markedets dom var klar: Dette ble oppfattet som prisstyring, ikke teknisk likviditetsforvaltning.

Verdens viktigste pris

Obligasjonsmarkedet priser nå en amerikansk økonomi med inflasjon på mellom 3 og 4 prosent, arbeidsledighet på 4,1 prosent og et budsjettunderskudd nær 6 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Samtidig har statsgjelden passert 40.000 milliarder dollar, mens netto renteutgifter ventes å overstige 1.100 milliarder dollar i inneværende budsjettår.

Likevel ligger tiårsrenten omtrent på nivå med – eller under – den nominelle veksten i økonomien. Druckenmiller mener derfor at rentene fortsatt er relativt lempelige. Obligasjonseierne har ikke opptrådt som aggressive «bond vigilantes», skriver han. Markedet har snarere vært påfallende tålmodig.

Den lange statsrenten er ifølge investoren den eneste reelle disiplinerende kraften Washington har igjen. Begge partier lover mer enn staten har råd til, mens ingen vil ta den politiske kostnaden ved å reformere pensjoner og helseordninger.

Når myndighetene presser rentene kunstig ned, reduserer de også presset på politikerne til å handle.

Advarer mot finanspolitisk mini-QE

Tilbakekjøpene er ikke et formelt rentetak, og 4 milliarder dollar er lite sammenlignet med et marked for omsettelig statsgjeld på nær 30.000 milliarder dollar.

Druckenmiller mener likevel at signalet og presedensen er viktigere enn beløpet. Når staten kjøper tilbake lange obligasjoner og finansierer kjøpene med korte statspapirer, flyttes renterisiko ut av markedet. Økonomisk beskriver han det som en liten dose kvantitative lettelser gjennom finansdepartementet i stedet for sentralbanken.

Han frykter også at markedet vil begynne å teste hvor langt myndighetene er villige til å gå. Dersom investorene tror finansdepartementet forsvarer et bestemt rentenivå, kan hvert nytt rentehopp utløse krav om stadig større inngrep.

– Ikke en krise, men en regning

Druckenmillers alternativ er å føre tilbakekjøpene tilbake til det opprinnelige formålet: små, planlagte operasjoner for å bedre handelen i eldre obligasjoner.

Deretter bør finansdepartementet utstede mer langsiktig gjeld og akseptere renten markedet krever.

Hvis 30-årsrenten må opp til 5,5 prosent for å finne kjøpere, er det ifølge ham ikke en krise. Det er regningen for USAs inflasjon, underskudd og gjeld.

Den eneste varige måten å få rentene ned på er å redusere underskuddet og gradvis reformere de store velferdsprogrammene. Alternativet er ikke at kuttene aldri kommer, advarer Druckenmiller, men at obligasjonsmarkedet til slutt bestemmer tidspunktet og vilkårene.