-
Canada kjøper Kongsberg-gruppens raketter for 4,7 milliarder kroner
-
– Trolig angriper vi Iran igjen, og kanskje tar vi Kharg
-
Trump: – Jeg tror våpenhvilen med Iran er over
-
Regnskapsbransjen vil forenkle hvitvaskingsreglene
-
Rutte: Nye angrep mot Iran var helt nødvendig
-
Store gjengjeldelsesangrep mellom USA og Iran
-
USA tilbakekaller lisens som tillater salg av iransk olje
-
Farage går av som parlamentariker – vil stille som kandidat i et nyvalg
-
Støre avventer Trump før Nato-møtet
-
Zelenskyj etterspurte prioritering av luftvern i toppmøtetale
-
Minst ett skip angrepet ved Hormuzstredet
-
Norge utreder storinnkjøp av droner sammen med andre Nato-land
-
Galaxy setter Helios datasenter i drift – AI-satsing går inn i inntektsfasen
-
Splittet Nato holder masken
-
Soiltech lander nye kontrakter i to land
Børskommentar
På tide å laste opp med oljeaksjer igjen?
Ny eskalering i Hormuzstredet sender oljeprisen opp og kan løfte flere oljeaksjer på Oslo Børs i ukene fremover.
Spenningen mellom USA og Iran har nådd et nytt, dramatisk kokepunkt. Bare uker etter at en skjør våpenhvile brakte et snev av optimisme til globale energimarkeder, erklærte USAs president Donald Trump i dag at avtalen er «over». Med ferske militære angrep og blokkerte skipsruter ruster markedene seg for langvarig uro og markant høyere oljepriser. Her er alt du må vite om situasjonen, og hvordan det slår ut på Oslo Børs.
En skjør fred som brast på under 60 dager
I juni pustet en hel verden lettet ut da USA og Iran kom til en foreløpig diplomatisk forståelse etter måneder med tung krigføring tidligere på året. Avtalen innebar en 60 dagers forhandlingsperiode, stans i angrep på sivile skip i det kritiske Hormuzstredet, og en midlertidig tillatelse for Iran til å selge olje på det globale markedet. Oljeprisen, som på det verste hadde toppet seg rundt 120–125 dollar fatet i april, falt raskt tilbake til rundt 70 dollar i juni da handelsaktørene pustet ut.
Men freden ble kortvarig. Iran insisterte raskt på full kontroll over skipsrutene i stredet og varslet at de ville kreve avgifter for passering, noe som ville snu opp-ned på tiår med internasjonal havrettspraksis.
Trumps dødsstøt og militær re-eskalering
Tirsdag og natt til onsdag eskalerte situasjonen i ekspressfart:
Angrep på tankskip: Iran gjenopptok angrepene og rammet tre kommersielle fartøyer i Hormuzstredet. Skipene skal ha befunnet seg i omansk farvann i stedet for ruten Teheran hadde diktert.
Amerikansk gjengjeldelse: USAs militære svarte umiddelbart med en bølge av luftangrep mot iranske mål og trakk formelt tilbake lisensen som tillot iransk oljeeksport.
Våpenhvilen erklært død: Under NATO-toppmøtet i Ankara onsdag uttalte Donald Trump kontant: «For meg er det over. Det er bare sløsing med tid å forhandle med dem. De er sprø.»
Iransk motsvar: Den iranske revolusjonsgarden har i morgentimene i dag svart med å målrette angrep mot amerikanske militære anlegg i Bahrain og Kuwait.
Reaksjonen i råvaremarkedet lot ikke vente på seg. Brent-råolje spratt umiddelbart opp over 6 prosent til over 78,50 dollar fatet, mens den amerikanske WTI-oljen handles rundt 74,60 dollar.
Hvorfor vi kan forvente uroligheter og høyere priser fremover
Markedsanalytikere, blant dem sjefanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB, advarer om at oljeprisen har mye mer å gå på. Det er primært tre faktorer som driver frykten for oljemangel i ukene som kommer:
Flaskehalsen i Hormuzstredet: Rundt 20 prosent av verdens oljeforsyning og enorme mengder flytende naturgass (LNG) passerer gjennom dette trange stredet daglig. Fire store tankskip har allerede snudd eller endret kurs det siste døgnet av sikkerhetshensyn.
Tømte lagre: For å kompensere for forsyningssjokket under den innledende Iran-krigen i vår, har en rekke vestlige land måttet tære hardt på sine strategiske oljelagre. Bufferen i markedet er dermed historisk lav.
Geopolitisk risikopremie: Med forhandlingene offisielt avbrutt må investorer igjen prise inn en betydelig usikkerhet. Markedet reagerer i første omgang på risikoen for bortfall fremfor faktisk fysisk mangel, noe som skaper kraftig oppover-momentum.
Oslo Børs: Oljeaksjene som kan stige i ukene fremover
Når Midtøsten brenner, rettes investorenes øyne mot den trygge, stabile energiprodusenten i nord: Norge. Oslo Børs er tungt vektet mot energi, og en vedvarende oljeprisoppgang vil gi direkte, positive utslag på bunnlinjen til de største aktørene på den norske kontinentalsokkelen.
Følgende tre oljeaksjer peker seg ut som de sterkeste kandidatene til å stige markant i ukene som kommer:
1. Equinor (EQNR)
Børsens ubestridte gigant er den mest direkte og likvide måten for internasjonale fond å posisjonere seg for høyere energipriser på. Equinor drar ikke bare nytte av råoljeprisen, men også av det europeiske gassmarkedet. Siden konflikten i Midtøsten også truer LNG-eksporten fra land som Qatar, forventes de europeiske gassprisene (som allerede er sårbare etter en tøff vinter) å stige ytterligere. Equinor fungerer som en trygg havn i urolige tider.
2. Aker BP (AKRBP)
Aker BP er en ren og ekstremt effektiv produksjonsmaskin på norsk sokkel, med svært lave produksjonskostnader per fat. Det betyr at nesten hver eneste dollar oljeprisen stiger over selskapsanslagene, går rett på bunnlinjen og øker utbyttekapasiteten. Selskapet er kjent for å ha høy sensitivitet overfor oljeprisbevegelser (høy beta), noe som gjør at aksjen ofte stiger mer enn markedet for øvrig når oleprisen rykker oppover.
3. Vår Energi (VAR)
I likhet med Aker BP er Vår Energi en ren og fokusert aktør på den norske sokkelen. Selskapet har levert solide operasjonelle resultater og har en eksplisitt strategi om å spytte ut store utbytter til aksjonærene. Med en oljepris som nå etablerer seg godt over 78 dollar fatet og ser oppover, vil Vår Energis kontantstrøm styrkes voldsomt. Dette gjør aksjen svært attraktiv for investorer som søker både kursoppgang og direkteavkastning i ukene som kommer.
…og av de mindre selskapene.
4. OKEA (OKEA)
Mens gigantene fokuserer på de enorme utbyggingene, har OKEA spesialisert seg på å ta over og drifte modne felt på norsk sokkel i senfase. Selskapet er en svært effektiv operatør som tyner maksimal verdi ut av eksisterende infrastruktur. Ettersom OKEA er et mindre selskap, slår svingninger i oljeprisen ofte kraftigere ut på aksjekursen her enn hos de store, brede tungvekterne. Med råoljepriser på vei mot 80 dollar og kanskje høyere, vil OKEA generere betydelig fri kontantstrøm. Dette gir rom for solide utbytter og gjør aksjen til en potensiell vinner for investorer som leter etter verdi blant de mellomstore selskapene.
5. PetroNor E&P (PNOR)
Dette er jokeren på listen, og en aksje for den mer risikovillige investoren. I motsetning til de fire andre selskapene, opererer ikke PetroNor på den trygge norske sokkelen, men har sin produksjon og letevirksomhet rettet mot Vest-Afrika (spesielt Kongo-Brazzaville og Nigeria). Aksjen har tradisjonelt hatt høy "beta" – det vil si at den svinger kraftigere enn det generelle markedet. PetroNor gir direkte og ufiltrert eksponering mot Brent-oljeprisen. Når de globale forsyningene trues av uro i Midtøsten og oljeprisen skyter i været, kan mindre internasjonale leteselskaper som PetroNor oppleve svært skarpe kurshopp, ettersom marginene deres forbedres dramatisk.
Nylige artikler
Trump: – Jeg tror våpenhvilen med Iran er over
Hvitvaskingstiltak koster for mye, mener Regnskap Norge
Rutte: Nye angrep mot Iran var helt nødvendig
USA og Iran med store angrep mot hverandre i natt
Forsiktig positiv åpning ventes på Oslo Børs
USA tilbakekaller lisens som tillater salg av iransk olje
Farage går av som parlamentariker – vil stille som kandidat i et nyvalg
Mest leste artikler
Desert Control før emisjon: kan aksjen stige 50 prosent på én uke?
Zenith Energy kan ha over 1000 prosent oppside, mener Analyst Group
Ukens aksje: Nordisk AI-selskap kan stå foran kraftig reprising
Citizen Vigilante med Armie Hammer får global distribusjon etter USA-suksess
Kongsberg-aksjen: Teknisk analyse peker mot viktige bruddnivåer
(+) Ukens aksje uke 10 - denne kan stige 100%! - Investornytt
Hexagon Composites fikk milliardkontrakt i USA – kan bli vinner på KI-boom og datasentre