Splittet Nato holder masken

I den tyrkiske hovedstaden er gatene tapetsert med væpnet politi og Nato-blå plakater med slagordet for årets toppmøte: «En felles framtid i fred». Det skal vise både samhold og styrke.

Årets slutterklæring skal inneholde en krystallklar forpliktelse til et felles forsvar og Natos artikkel 5 om «en for alle, alle for en». Hensikten skal være å feie til side tvil rundt USAs lojalitet til alliansen.

Økende splittelse

Men Nato er på vei i motsatt retning, mener forskere NTB har snakket med.

Regnestykket går ikke opp, sier direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Det spiller ingen særlig rolle hva USA sier om forpliktelser, når de samtidig truer et annet medlem av alliansen med bruk av militærmakt, påpeker han og viser til Donald Trumps trusler om å «ta» Grønland. Så sent som søndag gjentok en amerikansk embetsperson at det er «eneste utvei».

– USA har jo i sin nye sikkerhetsdoktrine stavet ut at det Europa og de verdiene som Nato er bygget på, nemlig demokrati, åpenhet og frihet, det er ikke lenger USAs linje, sier Neumann.

– Skadebegrensning

Sjefforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) går enda lenger.

– Trump-administrasjonen går aktivt inn for å bryte opp det euroatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Nå dreier ethvert Nato-toppmøte seg om skadebegrensning. For du vet aldri hva Donald Trump kan finne på, sier han og peker på at Trump har gjort uforutsigbarhet til sitt kjennemerke.

– Alt som har med USA å gjøre, også i Nato-sammenheng, er befestet med dyp, dyp usikkerhet og en mistro mellom USA og de europeiske allierte, sier Knutsen.

Ifølge analytikere tar flere og flere europeiske ledere nå avstand fra «smisk og smiger»-taktikken som har vært brukt overfor Trump.

Holde Trump varm

Natos generalsekretær Mark Rutte har brukt mye krefter på å holde Trump varm og USA godt inne i alliansen. For to uker siden besøkte han Det hvite hus med forgylte plansjer som viser hvor mye mer penger Europa og Canada bruker på forsvar. «The Trump Trillion» kalte Rutte det – og ga Trump mye av æren.

Bare en drøy uke senere erklærte Trump at det er «latterlig» at USA skal betale så mye penger til alliansen. Det øker spenningen foran toppmøtet om Rutte har klart å overbevise Trump om at tingene går rett vei.

En annen bekymring er om Trump vil reagere på at europeiske allierte heller vil kjøpe europeiske våpen framfor amerikanske.

– Det er politisk. Trump trenger å høre at han vil gjøre en god deal, sier en europeisk diplomat til Politico.

Skulle Trump bli sur og dra fra møtet, vil det være ødeleggende for alliansen.

– Den politiske signaleffekten vil jo være enorm, sier Knutsen.

På en pressekonferanse mandag fikk Nato-sjefen spørsmål om det er vanskelig å fronte samhold og styrke i dagens situasjon. Det svarte han på med å beskrive i detalj sitt møte med Trump i Det hvite hus.

– En svekkelse

«Nato 3.0» og «byrdefordeling» har vært buzzordene i forkant av toppmøtet. De to tingene går ut på det samme, nemlig at Europa må ta mer ansvar for eget forsvar, påpeker Knutsen.

– Kan Nato 3.0 erstatte dagens Nato? Kan folk føle seg like trygge?

– Det er klinkende klart at USA er på vei ut av Europa. Det vil selvfølgelig føre til en svekkelse av alliansen, fordi vi har basert vår sikkerhet i Europa på et transatlantisk forhold. Det er i ferd med å forsvinne raskt for våre øyne nå, sier Knutsen.

Europa er i full gang med å kartlegge hvilke hull USA etterlater seg, og hvordan de kan fylles. Men det krever en presis oversikt og en tydelig tidsplan fra amerikansk side – som ingen foreløpig vet om kommer.

Samtidig bygger europeiske land opp sitt forsvar i rekordfart. På et forum for forsvarsindustrien på toppmøtets første dag ble en rekke store Nato-initiativer kunngjort, deriblant bygging og innkjøp av tankfly og overvåkingsfly.

Norge er med på flere av initiativene.

Dilemma

Samtidig står Europa midt i en real skvis, framholder Knutsen.

For samtidig som man jobber for å styrke Europas suverenitet på det sikkerhetspolitiske området, ikke minst innen forsvarsindustrien, er man fortsatt avhengig av USA. Og vil være det lenge.

– Europa er i høyeste grad i skvis. Det er jo det som må være utgangspunktet for enhver analyse, sier FFI-forskeren.

Både han og Neumann er enige om at det ikke vil komme all verden ut av Nato-toppmøtet.

– Det vil komme et kommuniké om at alt er fint. Men det er det jo ikke, sier Neumann.

(©NTB)