Investering
Nye skatteregler gjør rentefond mer attraktive
Fra 2026 er skattereglene for rentefond endret, noe som gjør dem mer gunstige enn tidligere. Utsatt skatt og reinvestering av gevinster øker avkastningen over tid.
Fra og med i år er skattereglene for rente- og kombinasjonsfond endret til det bedre. Endringen betyr at det kan være mer gunstig å investere i rentefond enn tidligere, spesielt om alternativet er banksparing.
Som i våre naboland er nå alle rentefond (obligasjonsfond, likviditetsfond, høyrentefond mm.) blitt såkalt akkumulerende. Med det menes at fondenes gevinster og inntekter kan reinvesteres i fondet i stedet for å deles ut til andelseierne. Dette er skattemessig gunstig, fordi i stedet for at renteinntektene i fondet skattes på eiers hånd hvert år (som en sparekonto), utløses ikke skatten før andelene realiseres med gevinst.
Utsatt skatt
Det vil si at for investorer og eiere av rentefond slipper man den årlige skatten på renteinntektene - som med aksjefond er det nå kun skatt når rentefondsandeler realiseres med gevinst. Som de fleste vet er utsatt skatt og det å selv bestemme skattetidspunktet et praktisk og økonomisk gode for de fleste.
Rent praktisk har det tidligere vært slik at når fondet har tjent f.eks. kr 10.000 per fondsandel, har det måttet dele ut disse 10.000 i gevinst til andelseier. Andelseier har da igjen måttet skattet 22% av denne inntekten, dvs. kr 2.200,-. Med de nye reglene kan disse 10.000 heller reinvesteres i eksisterende rentepapirer, eller brukes til å investere i nye, og andelseier slipper å betale denne årlige skatten.
Renters rente
For fondene i seg selv betyr det derfor at avkastningen over tid vil bli noe høyere enn den har vært før, alt annet likt. Slik vi ser i eksempelet over kan avkastningen nå investeres i nye eller eksisterende rentepapirer, slik at man får rentes rente-effekt over tid. Dog, siden man ikke får skjermingsfradrag på rentefond må likevel all avkastning til slutt skattes av uansett, så det er en noe begrenset oppside.
Men denne endringen vil uansett gjøre rentefond relativt sett mer attraktivt når man sammenligner med både banksparing og aksjefond. Som før vil rentefond ha en forventet høyere avkastning enn banksparing (mot noe risiko), men nå vil man og ha fordelen med å slippe å skatte for renteinntektene årlig. Som før vil rentefond ha lavere skatt enn aksjefond (22% vs. 37,84%), men nå ha tilsvarende utsatt skatt.
Mer attraktivt investeringsalternativ
De såkalte kombinasjonsfondene (fondspakker med både rente- og aksjefond) vil også kunne tjene på denne endringen. Tidligere har disse, i motsetning til rene rentefond, måttet betale skatt av renteinntektene på fondets kapital årlig. Nå endres også dette slik at disse skattekronene heller kan reinvesteres og føre til økte muligheter for avkastning både på rente- og aksjedelen av fondet.
I sum vil denne endringen derfor både gjøre rente- og kombinasjonsfond mer attraktivt for nye kjøpere, men også øke avkastning for de som allerede eier det. Rentefond og kombinasjonsfond kan i mange tilfeller være et godt valg om man ønsker lavere risiko eller har kortere tidshorisont enn aksjefond tilsier.
Abonner for å lese mer om skattefordeler
Oppdag hvordan nye skatteregler øker fondenes attraktivitet.
Lær om utsatt skatt og høyere avkastning.
Forstå hvorfor rentefond nå er bedre enn banksparing.
Nylige artikler
En myk start på januar
Bessent: Rentekutt er siste brikke for sterkere amerikansk økonomi
Vil presse oljeprisen ned til $50
Uroen sprer seg i Iran – internett nede i hele landet
Kortlevd nyttårsrekyl for Bitcoin – ETF-strømmen snudde brått
Fjerde kontrakt på rad!
Investeringene faller til 256 milliarder kroner
Mest leste artikler
Ukens aksje: Genistreken markedet selger ned
The Story Behind We’re All F*cked and 7.2M Streams
Venezuela: Når folkeretten beskytter tyranner og sosialismen feiler
Circio starter nytt samarbeid i USA
Bitcoin 2026: Institusjonell dominans og fremtidige prisforventninger
Ukens aksje: Den perfekte stormen for Bitcoin-investorer
Jonas Gahr Støres nyttårstale 2026: Trygghet uten økonomisk fremgang