Norge til Miami, USA 250 og Teiglands revansje-rekyl

Det blir trolig en tung start på arbeidsuken for mange investorer, etter den historiske 2–1-seieren over Brasil søndag og roing på Karl Johan til langt på natt. Norge klar for sin første VM-kvartfinale noensinne. Erling Braut Haaland scoret begge målene. Etter den første scoringen stupte billettprisene for kvartfinalen i Miami sporenstreks med rundt $1.000 i sekundærmarkedet, fra $4.000 til $3.000. En arbitrasjemulighet som kanskje er for god til å takke nei til for norske tradere?

Ukens aksje: Jeg tok tapet – nå ser jeg et nytt rekylcase

Ukens aksje handler ikke om et blankpolert bullcase, men om et spekulativt rekylcase etter et brutalt kursras og en emisjonsnyhet som har skapt kraftig frustrasjon blant aksjonærene. Teigland erkjenner selv at han solgte med stort tap, men mener setupet inn mot den avgjørende kursperioden og generalforsamlingen kan gi opptil 50 prosent på én uke. Caset bygger på en kombinasjon av mulig shortpress, ventede nyheter, ledelsens egne incentiver og aksjonærenes ønske om å begrense utvanning. Risikoen er høy, og dette er først og fremst et timingcase – ikke en trygg langsiktig anbefaling.

Markedet: AI-festen lever, men den er blitt mer selektiv

USA avsluttet andre kvartal med det sterkeste børsrallyet på seks år. S&P 500 steg 14,9 prosent i kvartalet, mens Nasdaq Composite steg 21,4 prosent – den beste tremånedersperioden siden pandemirekylen i 2020. Rallyet ble drevet av lavere oljepris, sterke halvlederaksjer, fortsatt robust amerikansk økonomi og den enorme SpaceX-noteringen, der selskapet hentet 85,7 milliarder dollar og på et tidspunkt nærmet seg en verdsettelse på 3.000 milliarder dollar.

Men under overflaten er bildet mindre entydig. I juni falt S&P 500 1,1 prosent og Nasdaq 2,8 prosent, samtidig som investorene roterte ut av de største teknologinavnene og inn i industri, helse og mer defensive sektorer. Det viktigste signalet er derfor ikke at AI-traden er død, men at markedet ikke lenger kjøper «alt med AI» ukritisk. Neste fase blir trolig mer brutal: kvalitet, inntjening og faktisk leveranse slår beta og luftige narrativer. En pekepinn på det var utsettelsen av OpenAIs børsnotering, som var forventet innen utgangen på året, men som ikke blir før tidligst neste år. 

Asia opp, olje ned

Mandagens tidlige markedspuls er mer positiv enn nervøs. Amerikanske futures pekte opp etter langhelgen i anledning USAs 250-årsjubileum, med S&P 500-futures rundt 0,5 prosent høyere og Nasdaq 100-futures rundt 1,5 prosent opp. Samtidig falt oljeprisen etter at OPEC+ varslet økte produksjonskvoter fra august.

Det er likevel for tidlig å friskmelde energirisikoen. Hormuzstredet er fortsatt det store geopolitiske chokepointet. Iran har varslet at landet vil kreve tollbetalinger fra skip som passerer stredet, samtidig som Kina og andre «vennlige» land kan få særbehandling.

Lagardes renteblemme?

Generaler slåss forrige slag. Sentralbanksjefer bekjemper forrige krise.

Etter å ha vært altfor treg på avtrekkeren med å heve renten i respons på den spiralerende inflasjonen i 2021, er Christine Lagarde livredd for å gjøre samme tabbe to ganger. Så redd at hun nå risikerer å begå motsatt feil.

ECB hevet i juni renten med 25 basispunkter til 2,25 prosent, og Lagarde har insistert på at dette ikke var en «insurance hike», men en beslutning som var berettiget i alle scenariene sentralbanken vurderte.

Problemet er at inflasjonstallene i eurosonen nå peker i motsatt retning. Foreløpige tall fra Eurostat viser at inflasjonen falt til 2,8 prosent i juni, ned fra 3,2 prosent i mai. Det var lavere enn forventningen på 3,0 prosent. Kjerneinflasjonen falt til 2,4 prosent fra 2,6 prosent, også lavere enn ventede 2,5 prosent, mens tjenesteinflasjonen falt til 3,2 prosent fra 3,5 prosent.

Mens inflasjonen i 2021 ikke var «transitory» slik Lagarde og andre sentralbanksjefer lenge trodde, er det argumenter for at denne vårens inflasjonshopp drevet av Iran-krigen faktisk har vært mer forbigående enn ECB legger til grunn. Energiprisene har falt tilbake etter våpenhvilen mellom USA og Iran, og oljeprisen er igjen nær nivåene før krigsutbruddet. Dermed reises spørsmålet: Har Lagarde brukt forrige krise som mal for en ny – og mindre varig – inflasjonspuls?

Trump-furore: 2,2 milliarder dollar og en 747 fra Qatar

Donald Trumps ferske finansielle innsynsdokumenter viste rapporterte inntekter på 2,2 milliarder dollar i 2025. Av det kom rundt 1,4 milliarder dollar fra kryptorelaterte aktiviteter.Det har utløst kraftige reaksjoner fra etikere og kritikere, og selv Trumps støttespillere hever øyenbryn over milliarddrysset i Det hvite hus. For Demokratene er utfordringen hvordan de slå politisk mynt på Trump-administrasjonens skamløse korrupsjon, samtidig som oddsen for å ta Senatet i høstens mellomvalg har vippet i Republikanernes favør. Affektert indignasjon over Trumps tvilsomt ervervede velstand blir møtt med døve ører. Derfor prøver Demokratene å bruke den økende misnøyen med Trumps håndtering av økonomien til å selge fortellingen om at presidentens rikdom kommer på velgernes bekostning. 

Samtidig har Trump tatt i bruk sin nye Air Force One – en ombygget Boeing 747-8 donert av Qatars kongefamilie. Flyet er anslått til rundt 400 millioner dollar, og Trump gjennomførte første offisielle flytur med det 1. juli. Planen om at flyet senere kan overføres til Trumps presidentbibliotek har skapt ytterligere politisk bråk, ikke minst fordi kritikere mener gaven fra Qatar setter en ny og farlig standard for utenlandske gaver til en sittende president.

NATO: Trump møter Zelenskyj – og skeptiske allierte

Trump drar til NATO-toppmøtet i Ankara med en fullpakket konfliktliste. Han skal etter planen møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Syrias Ahmad al-Sharaa og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, samtidig som han presser NATO-landene til å øke forsvarsutgiftene kraftig.

Møtet kommer med økende spenning mellom Washington og europeiske allierte etter Iran-krigen, Trumps krav om 5 prosent av BNP til forsvar og den vedvarende konflikten rundt Grønland. Reuters beskriver toppmøtet som et forsøk fra europeerne på å vise at de tar mer ansvar for egen sikkerhet, samtidig som USA trapper ned enkelte forpliktelser i Europa.

Trumps hånd til USAs unnsetning i VM

VM-festen fikk også en politisk overtone etter at Trump personlig skal ha kontaktet FIFA-president Gianni Infantino for å få USAs spiss Folarin Baloguns røde kort-suspensjon vurdert på nytt. FIFA suspenderte deretter utestengelsen under artikkel 27, slik at Balogun kan spille åttedelsfinalen mot Belgia.

Belgias fotballforbund reagerte kraftig og mener avgjørelsen strider mot turneringsreglementets normale håndtering av røde kort. For FIFA er dette en integritetssak. For Trump er det enda et eksempel på at han ikke skiller mellom politikk, relasjoner, sport og maktutøvelse. Og for alle andre er det en påminnelse om at VM i USA, Canada og Mexico ikke bare blir fotball – det blir geopolitikk i fotballdrakt. Så hvor var Støre da dommeren blåste straffe til Brasil langt på overtid?