Når «hele byen» vet, er tilliten i fritt fall

Hvis ikke Finanstilsynet setter ned foten og gransker de påfallende salgene i forkant av Norse-kollapsen nå, kan vi like gjerne pakke sammen førstesiden på Oslo Børs. For når bjellene ringer for fjerde gang, er det ikke lenger tilfeldigheter – da er det et systemproblem.

Saken i Finansavisen om Norse Atlantic Airways er deprimerende lesning for alle som tror på et rettferdig aksjemarked. Historien om flyselskapet som desperat jaktet garantister i seks dager, mens informasjonen om en massiv utvanning lakk ut som en sil, er dessverre ikke unik. Den føyer seg inn i en rekke av saker de siste årene – fra ENSU (tidligere Thin Film) til Idex Biometrics – der enkelte miljøer har utvist en timing som grenser til det overnaturlige.

En gang er tilfeldig, fire ganger er et mønster

I finansmarkedet opererer vi ofte med en enkel læresetning:

1. En gang er en tilfeldighet.

2. To ganger er flaks.

3. Tre og fire ganger? Da er det på tide at alarmen går hos tilsynsmyndighetene.

Når en liten gruppe profilerte investorer dumper aksjer for 25 millioner kroner rett før en kurskollaps på 50 prosent, skyldes det sjelden bare "gode analyser". I Norse-saken ble tegningskursen satt 87 prosent lavere enn sluttkursen dagen før. Det er ikke bare en emisjon; det er en finansiell massakre for de som sitter igjen med svarteper.

At «hele byen» visste om kapitalbehovet i flere dager før børsmeldingen kom, er en fallitterklæring for Oslo Børs som markedsplass.

Wall-crossing: En åpen invitasjon til lekkasjer?

Metoden med såkalt «wall-crossing» – der investorer settes i innsideposisjon for å vurdere deltakelse i en emisjon – er ment å være strengt regulert. Men når prosessen drar ut i seks dager og involverer «veldig mange» aktører (langt over bransjestandarden på 15), blir muren mellom innsideinformasjon og det åpne markedet i praksis revet ned.

Det er i dette gråfeltet mistanken trives. Når meglerhusene ringer rundt til 50 potensielle kandidater for å finne garantister, vet alle i løpet av en time hva som er i gjære. For en eksisterende aksjonær som takker nei til å bli «wall-crosset», er det en smal sak å legge sammen to pluss to og trykke på selgerknappen før teppet går ned.

Undersøkelse er viktig for de involverte

Det er viktig å understreke at en undersøkelse fra Finanstilsynet ikke bare handler om å «ta» noen. Det er vel så viktig for de investorene som faktisk har rent mel i posen.

Investorer som Ketil Skorstad hevder hardnakket at de solgte basert på analyser av bensinpriser og likviditetsbehov, ikke innsideinformasjon. For disse aktørene må det være ekstremt ubehagelig å bli hengende i et vakuum av mistenkeliggjøring hver gang de treffer planken. En grundig granskning er den eneste måten å rydde denne mistanken av veien på – eller bekrefte at spillereglene er brutt.

Siste sjanse for tilliten

Oslo Børs har lenge slitt med et rykte som en «cowboy-børs» der de store gutta i Oslo Vika alltid er et hestehode foran småsparerne. Hvis Finanstilsynet lar Norse-saken passere uten en dypdykkende undersøkelse av hvem som visste hva, og når de visste det, sitter vi igjen med absolutt null tillit.

Hvorfor skal vanlige sparere plassere pengene sine i et marked der informasjonen flyter fritt i lukkede rom seks dager før den når offentligheten?