Kontantstrøm i innhold – multipler i modeller

America Last

For andre gang på ti dager blir J.D. Vance sendt til Islamabad for å forhandle med Iran. For den tidligere hillbillien som har hjertet i Midvesten og knapt kunne brydd seg mindre om Midtøsten, skulle en tro det var straff nok. Men i skrivende stund ser det ut som den amerikanske visepresidenten må belage seg på nok en bomtur, da hans persiske motparter etter sigende ikke har noen planer om å delta i samtaler – for denne gang. Forhåpentligvis for Vance, finner han en lokal McDonalds før han setter seg på flyet tilbake til Washington. Kanskje alle gode ting er tre? 

Trump mot timeglasset

Trump sier til Bloomberg at han «har all verdens tid», og at våpenhvilen med Iran neppe vil bli forlenget før den utløper tirsdag. Bak presidentens offentlige bravado har imidlertid pipen en annen lyd. Om vi skal tro The Wall Street Journal, så hjemsøkes Trump av Jimmy Carters spøkelse i de mørke nattetimene mellom kveldens siste og morgenens første missiv på Truth Social. 

Gisselkrisen under den iranske revolusjonen i 1979 ble spikeren i kista for Carters presidentskap, og sementerte hans ettermæle som en svak president. Det er det siste Trump vil bli kjent som. Men da et jagerfly med to piloter ble skutt ned over Iran på langfredag, skal en skrekkslagen Trump ha skreket på sine underordnede i timesvis,  da han så seg selv møte samme skjebne som sin forgjenger.

Noen andre som har dårlig tid er De forente arabiske emiratene, som har tatt opp muligheten for en finansiell livline fra Washington, hvis konflikten med Iran og bortfallet av olje- og gassinntekter vedvarer, og resulterer i knapphet på amerikanske dollar. 

Tuesday roast

Tirsdag er det duket for grilling i Kongressen av mannen Donald Trump har utnevnt som ny sentralbanksjef. Kevin Warsh går inn i høringene med en kontroversiell plan om rentekutt basert på premisset om at en AI-drevet produktivitetsboom vil gi høyere økonomisk vekst kombinert med lavere inflasjon. Men han møter betydelig skepsis både internt i Federal Reserve og i markedet. 

Der Warsh trekker paralleller til Alan Greenspans tilsvarende resonnement om et produktivitetsmirakel på 90-tallet, avviser Janet Yellen sammenligningen og mener han mangler samme troverdighet som Greenspan hadde etter et tiår i sjefsstolen. 

Warsh ønsker også å krympe sentralbankens balanse, men møter motstand også her. Fed-styremedlem Christopher Waller, som var en av kandidatene til jobben og ellers er åpen for rentekutt, har kalt ideen «ineffektiv» og rett ut «stupid». 

Senatorer og kongressmedlemmer vil sikkert også ha spørsmål om Warshs betydelige investeringsportefølje, som dels kan takkes hans ekteskap med datteren til Estée Lauder-arving og Trump-venn Ronald Lauder, samt hans karriere som velgasjert rådgiver for hedgefond-tungvekteren Stanley Druckenmiller etter han trakk seg som Fed-styremedlem i protest mot løssluppen pengepolitikk i 2011. 

Er Anhropic verdt 100x Onlyfans?

Etter eierens død i slutten av mars vurderes et delvis salg av den omstridte innholdsproduksjonsplattformen OnlyFans. Verdsettelsen det snakkes om er 3 milliarder dollar ved salg av en minoritetspost, som er lavere enn de 5 milliardene som tidligere var nevnt ved et salg av en majoritetspost, ifølge Financial Times.

Det er bare en hundredel av Anthropic, som har hentet penger til verdsettelse på 380 milliarder dollar og ifølge rapporter planlegger en ny runde på 800 milliarder dollar før en børsnotering på 1.200 milliarder dollar i slutten av året, eller neste år. Dermed er verdsettelsen av Anthropic nå på linje med rivalen OpenAI – eller så mye som 250x OnlyFans

Anthropic vokser i rekordfart. Omsetningen estimeres å ha kommet opp i en årstakt på 30 milliarder dollar per mars 2026, opp fra 9 milliarder dollar ved utgangen av 2025. Men virksomheten taper milliarder av dollar. 

Til sammenligning hadde OnlyFans en omsetning på 7,2 milliarder dollar i 2024. Hvis veksten har opprettholdt seg på 10 prosent, betyr det rundt 8 milliarder dollar for 2025. Utbyttet i 2024 var på saftige 701 millioner dollar. 

Hva er den beste investeringen? Å betale 100x omsetning for et selskap som taper bøttevis av milliarder, men som formodentlig vil revolusjonere fremtidens økonomi? Eller pris/omsetning på under 0,5 og P/E på 3-4 for en plattform som har kledd inn tidenes eldste yrke i en ny digital drakt? Eller hva med å kjøpe OnlyFans og pløye utbyttene inn i AI-revolusjonen? Hvorfor gjør ikke noe PE-fond det? 

Dikotomien er klar: Kontantstrømmen ligger i innholdet. Multiplene i modellene.

Global Progressive Mobilisation

I helgen gikk gjennomsnitts-IQ'en opp i hele verden, bortsett fra Barcelona. Der samlet Pedro Sanchez og Alex Soros kremen av venstresidens politiske ledere – fra Luiz Inácio Lula da Silva og Cyril Ramaphosa til Stefan Löfven og Tim Waltz – for «Global Progressive Mobilization». 

Over 6.000 deltakere fra mer enn 40 land samlet i et forsøk på å koordinere en global motreaksjon mot fremveksten av høyrepopulisme og autoritære bevegelser. Samtidig var det en tydelig erkjennelse av at venstresiden har mistet velgere på grunn av manglende respons på levekostnadskrisen – et tema som dominerer velgernes bekymringer langt mer enn demokratiske prinsipper. 

Sanchez har vist at han tar mantraet om å avansere sosial justis på alvor, med sitt vedtak om å gi lovlig status til rundt 500.000 – ifølge anslag opptil 1 million – papirløse migranter for å integrere dem i  det spanske arbeidsmarkedet.

Kan næringslivet lære av sjakk?

Sjakkommentator Torstein Bae vil legge advokatyrket på hylla og vie seg helt til sjakkens verden. Blant annet vil han tilby foredrag om hva «næringslivet kan lære om strategi og beslutninger av Magnus Carlsen og sjakkens store mestere (spoiler: en god del!)»

Mon det. Vi i Investornytt ønsker Bae lykke til, og hadde gledelig engasjert ham som foredragsholder. Men, kan bedrifter egentlig lære så mye av sjakk? Vi tviler. 

Sjakk er et finite game. Næringsliv er et infinite game. Nassim Taleb myntet begrepet Ludic fallacy, som beskriver misbruk av spill til å modellere virkelige situasjoner. Garry Kasparov trodde han kunne bruke sitt sjakkgeni til å sette Putin i matt på det politiske brettet. I den virkelige verden ble stormesteren felt som en enkel bonde, av kongen som ikke lot seg binde av regler. 

I dokumentaren The Thinking Game forteller DeepMind-gründer og tidligere sjakkprotesjé Demis Hassabis om erkjennelsen av å kaste bort hjernekraften sin på et nullsumspill, som fikk ham til å forlate sjakkbrettet til fordel for å løse harde problemer i den virkelige verden. 

Til syvende og sist er sjakk et enkelt spill. Business er mye hardere.