Hva om det er Vesten som trenger bitcoin?

Iran krevde toll i Bitcoin (og annen valuta) for skipstrafikk gjennom Hormuzstredet. Nå har USA svart med full marineblokade av iranske havner. Begge sider bruker verdens viktigste oljerute som pressmiddel, og Kina kaller blokaden «farlig og uansvarlig». 

Midt i dette kaoset dukket bitcoin opp som betalingsform mellom stater som ikke stoler på hverandre. Reaksjonene er forståelige: det iranske regimet fortjener ingen sympati, og bitcoin assosieres med sanksjonsomgåelse. Men før vi avfeier det, bør vi stille et ubehagelig spørsmål: Hva slags penger vil vi selv ønske oss om tjue år?

Verden etter hegemoniet

Vi kan ikke forutsi verden. Men vi kan spørre hva som holder i ulike scenarioer. Her er noen premisser de fleste kan slutte seg til.

For det første: vi beveger oss fra en unipolar verden til en med flere regionale makter. Irankrigen har gjort dette synlig. USA klarte ikke å holde Hormuzstredet åpent, den viktigste handelsruten for olje i verden. Rundt om i verden finnes latente konflikter som har vært holdt i sjakk av amerikansk avskrekking. Det signalet som nå er sendt, vil ikke gå upåaktet hen.

For det andre: USA er ikke lenger en forutsigbar alliert. Europa ble forlatt med Ukraina. Grønland trues. Iran ble angrepet uten konsultasjon med allierte som lider under energiknapphet. Stadig flere innser at Europa må planlegge for en verden der vi ikke vet hvor vi har USA om fem år.

For det tredje: dollarhegemoniet er uløselig knyttet til denne makten. Dollaren som verdensvaluta lar USA eksportere gjeld, finansiere et statsapparat ingen andre kunne båret, og stenge hvem de vil ute av det globale finanssystemet. Valg av oppgjørsvaluta er ikke nøytralt: når Norge selger olje i dollar, støtter vi indirekte amerikansk makt. Når Iran krevde bitcoin i Hormuzstredet, var det et direkte angrep på den makten.

Og her blir det interessant for oss. Hvis dollarhegemoniet svekkes, hva erstatter det?

Hvis ikke dollar – hva da?

Euroen løser bare problemet for Europa, og selv det er usikkert. ECB-sjef Christine Lagarde har selv sagt at euroens internasjonale rolle avhenger av europeisk militærmakt. India, Brasil og Saudi-Arabia har ingen grunn til å bytte ett hegemoni med et annet. Yuan er uakseptabelt for Vesten.

Historisk har stater løst dette med gull: verdier uten motpartsrisiko, uavhengig av hvem som sitter med makten. Men gull er dyrt å oppbevare, vanskelig å flytte, og sårbart i krig. I april 1940 måtte Norge smugle 50 tonn gull ut av landet på lastebiler, fiskebåter og britiske kryssere, under tyske bomber hele veien. Det lyktes bare så vidt. Selvforvaltet bitcoin er digitalt, grenseløst og langt vanskeligere å beslaglegge enn fysiske verdier.

Norge all-in på USA

Omfanget av Norges avhengighet er konkret. Over halvparten av Oljefondets verdier er investert i USA: aksjer, eiendom, statsobligasjoner for nesten 200 milliarder dollar. Eiendom kan konfiskeres, løpetider kan forlenges ensidig, aksjer er underlagt amerikansk jurisdiksjon. Poenget er ikke at vi skal erstatte én konsentrert risiko med en ny. Poenget er at vi har satset enorme verdier på at USA forblir en forutsigbar rettsstat, og at robusthet i usikre tider handler om å bevare opsjoner.

Det finnes nå et alternativ der ingen stat kontrollerer protokollen. Myndigheter kan sanksjonere enkeltaktører og mellomledd, men selve nettverket kan ingen stenge. USA kan ikke hindre Iran i å bruke det. Kina kan ikke hindre Europa. Og hvis Kina en dag blir den dominerende makten, vil Beijing mislike bitcoin av nøyaktig samme grunn som mange i Vesten er skeptiske i dag: fordi et nøytralt pengesystem gir andre stater frihet fra hegemonens kontroll. 

Bitcoin er i dag for volatilt til å fungere som primærreserve, men som forsikring mot en fremtid vi ikke kan forutsi, har det egenskaper ingen annen eiendel kan matche.

Paradokset Vesten overser

Her ligger paradokset. Så lenge Vesten er den sterke parten, ønsker vi verktøy for å sanksjonere og kontrollere. Men hvis vi gradvis mister den posisjonen, ønsker vi plutselig frihet fra andres kontroll. Da vil vi ha nøyaktig det Iran vil ha nå: penger ingen kan fryse.

Stater har forsøkt å forby bitcoin i sytten år. Kina innførte totalforbud i 2021, og resultatet var at nettverket ble mer desentralisert. Ingen stat har klart å stenge det ned. I en verden der ingen stormakt lenger er troverdig nok til å eie verdensvalutaen, er geopolitisk nøytrale penger kanskje ikke en trussel mot den vestlige ordenen. Det kan være det som redder den.