(+) Opplæring: Slik vurderer du om selskaper er billig

Det var i Finansavisen Nordnetprofil Mads Johannesen var ute og advarte mot å kjøpe aksjer fordi aksjekursen er lav eller såkalla pennystocks». I denne saken forklarer vi litt om denne psykologien i markedet og hvordan du finner frem til selskaper som er faktisk billige, ikke bare tilsynelatende.

Penny stocks, eller øreaksjer, er aksjer som handles til svært lave kurser, ofte under én krone per stykk i Norge. Internasjonalt defineres de gjerne som aksjer under 5 dollar. På Oslo Børs utgjør slike aksjer 6,5 % av det totale antallet, med selskaper som Otovo, Havila Kystruten og Idex Biometrics blant dem.

Investeringsøkonom Mads Johannesen advarer mot å investere i disse aksjene utelukkende basert på lave kurser, da de ofte opplever store svingninger i pris og kan være utsatt for spekulasjon. Høy volatilitet og emisjoner på stadig lavere kurser gjør det viktig for investorer å vurdere selskapenes reelle markedsverdi og finansielle situasjon før de kjøper slike aksjer.

Psykologien bak investorers tiltrekning til aksjer med lav kurs handler ofte om kognitiv bias og mentale snarveier som kan gi en falsk følelse av verdi. Her er noen av de viktigste psykologiske faktorene:

1. Illusjonen om billig pris
   Mange investorer ser på en aksje til for eksempel 50 øre og antar at den er billig» sammenlignet med en aksje til 500 kroner. De overser at selskapets markedsverdi (antall aksjer × kurs) er det som virkelig avgjør om en aksje er lavt priset eller ikke.

2. Forventning om høy avkastning
   Det er lettere for en aksje til 50 øre å doble seg enn en aksje til 500 kroner – i prosent. Denne potensielle raske gevinsten lokker spekulanter, selv om risikoen er høy.

3. Tapsskyhet og håp
   Investorer som allerede har tapt penger på en aksje, kan bli værende i håp om en oppgang, i stedet for å innse at selskapet har fundamentale problemer. Dette er en form for sunk cost fallacy – de vil ikke realisere tapet.

4. FOMO (Fear of Missing Out)
   Når penny stocks har ekstreme prosentvise bevegelser, frykter investorer at de går glipp av en stor gevinst, og kaster seg inn uten å vurdere risiko.

5. Ankereffekt
   Hvis en aksje en gang har vært priset høyere, tror mange at den vil komme tilbake til det nivået – selv om selskapets finansielle situasjon er svekket. De lar tidligere kurser styre beslutningene sine.

6. Spekulativ atferd
   Lavprisselskaper tiltrekker ofte tradere og spekulanter som ikke nødvendigvis er opptatt av fundamentale verdier, men av kortsiktig gevinst. Dette forsterker volatiliteten og kan føre til feilprising.

Men hvordan faktisk finne gode og billige selskaper?

Å identifisere gode og undervurderte selskaper krever en grundig tilnærming basert på fundamental analyse. Mange investorer leter etter aksjer som handles til lave kurser, men det er viktig å skille mellom selskaper som virkelig er underpriset og de som er billige av en grunn.

En av de viktigste faktorene å vurdere er selskapets nøkkeltall. Pris-til-inntjening-forholdet (P/E) kan indikere om en aksje er billig sammenlignet med inntjeningen, men det må sees i sammenheng med bransjestandarder og selskapets vekstpotensial. Pris-til-bokført-verdi (P/B) er også relevant, særlig for kapitalintensive selskaper, da det viser hvorvidt aksjen handles under verdien av selskapets eiendeler. En annen viktig beregning er EV/EBITDA, som gir en helhetlig vurdering av selskapets verdi i forhold til driftsresultatet.

I tillegg til nøkkeltallene er det essensielt å undersøke kontantstrømmen. Gratis kontantstrøm (FCF) viser hvor mye kapital selskapet genererer etter drifts- og investeringskostnader. Et selskap med jevnlig positiv FCF har ofte en solid forretningsmodell og mindre risiko for finansielle problemer. Samtidig bør arbeidskapitalen vurderes for å forsikre seg om at selskapet har nok kortsiktige eiendeler til å dekke sine forpliktelser.

For å finne selskaper med et varig konkurransefortrinn bør man se etter sterke merkevarer, patenter, lavere kostnader enn konkurrentene eller andre strukturelle fordeler. Slike selskaper har ofte bedre marginer og høyere lønnsomhet over tid. Ledelsen spiller også en avgjørende rolle. En erfaren ledelse med en tydelig strategi og historikk med gode resultater er ofte en indikator på at selskapet er godt drevet. Det er også positivt dersom ledelsen selv eier aksjer i selskapet, da dette viser at de har egeninteresse i selskapets suksess.

Videre er det viktig å vurdere selskapets bransje og makroøkonomiske faktorer. Noen bransjer er i sterk vekst, mens andre er i strukturell nedgang. Å investere i en bransje med positiv utvikling kan gi langsiktig avkastning, mens selskaper som kjemper mot endringer i forbrukeradferd eller teknologi ofte vil slite med å levere gode resultater.

For å unngå fallgruver bør man være skeptisk til selskaper som ofte gjennomfører emisjoner, ettersom dette kan føre til utvanning av eksisterende aksjonærer. Manipulerte regnskapstall og uregelmessigheter i rapporteringen er også røde flagg. Selskaper som fremstår billige på grunn av svake fremtidsutsikter, snarere enn midlertidige problemer, bør unngås.

En god måte å finne potensielt undervurderte selskaper på er å bruke digitale verktøy som Yahoo Finance, Simply Wall Street, Morningstar, Nordnet eller Børsdata. Disse plattformene gir tilgang til analyser og filtreringsverktøy som kan hjelpe investorer med å identifisere selskaper som passer deres investeringsstrategi.

Å finne gode og billige aksjer krever mer enn å bare se på prisen per aksje. En grundig fundamental analyse av selskapets økonomiske situasjon, konkurransefortrinn, ledelse og markedsposisjon er nødvendig for å skille mellom ekte investeringsmuligheter og potensielle verdifeller.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.