(+) Nærmer det seg slutten på konflikten for DNO?

Det Norske oljeselskap (DNO) har siden i 2004 hatt operasjoner i Irak – de siste årene har en oljeledning mellom Kurdistan hvor DNO produserer olje og Tyrkia vært arnestedet til en konflikt som har bremset oljeselskapet sin verdi! Nå kan det se ut som det er muligheter for full produksjon og salg! Investornytt har tatt et dypdykk på DNO`s rolle i regionen og hva denne konflikten og partene krever!

2004 – DNO blir det første internasjonale oljeselskapet som etablerer seg i den kurdiske regionen i Irak. Kurdistans regionale regjering (KRG) begynner å eksportere olje uavhengig av den føderale regjeringen i Bagdad.

Dette er essensen i konflikten – ha denne setningen videre med deg som leser.

Men først – litt om forholdet mellom Tyrkia, Kurdere og Irak.

Historien mellom Tyrkia, kurderne og Irak er preget av langvarige spenninger knyttet til etnisitet, ressurskontroll og regional makt. Kurderne, som er en stor etnisk gruppe uten egen nasjonalstat, ble etter oppløsningen av Det osmanske riket lovet selvstyre i Sèvres-traktaten i 1920, men dette løftet ble aldri oppfylt.

I Irak oppnådde kurderne en grad av autonomi etter Gulfkrigen i 1991, mens kurderne i Tyrkia har vært utsatt for omfattende undertrykkelse, inkludert forbud mot språk og kultur. Kurdistans arbeiderparti (PKK) har ført en væpnet kamp mot Tyrkia siden 1984, noe som har bidratt til kontinuerlig konflikt.

Samtidig har Tyrkia samarbeidet med Kurdistans regionale regjering (KRG) i Nord-Irak ved å tillate oljeeksport via rørledninger, men har også utført militære operasjoner mot kurdiske baser i Irak for å svekke PKK. Bagdad har på sin side vært i strid med KRG om rettigheter til olje og inntektsfordeling, noe som har skapt både økonomiske og politiske spenninger i regionen.

Dette komplekse forholdet viser hvordan historiske løfter, geopolitiske interesser og lokale konflikter fortsetter å prege dynamikken mellom disse aktørene.

Tidslinje

2004 – DNO kommer inn som operatør.

2014 – KRG begynner å eksportere olje via en rørledning til Tyrkia uten godkjenning fra Bagdad. Den irakiske regjeringen saksøker Tyrkia for brudd på en avtale om at Bagdad har enerett på å godkjenne oljeeksport.

2017 – Konflikten forverres etter KRGs uavhengighetsavstemning. Bagdad iverksetter økonomiske og militære tiltak for å begrense kurdisk autonomi, inkludert kontroll over oljefelter i Kirkuk-regionen, som var en viktig inntektskilde for KRG.

2023 – Den internasjonale voldgiftsdomstolen avgjør at Tyrkia har brutt en avtale med Irak ved å transportere kurdisk olje uten Bagdads godkjenning. Dommen krever at Tyrkia stopper eksporten og betaler 1,5 milliarder dollar i erstatning til Irak. Dette fører til at oljeeksport via rørledningen stanses.

Mars – August – 2023. Som følge av rørledningens stenging må DNO og andre selskaper midlertidig stoppe oljeproduksjonen i Kurdistan. DNO begynner i stedet å selge olje til lokale kjøpere til sterkt rabatterte priser.

August 2023 – DNO gjenopptar delvis oljeproduksjonen og transporterer oljen lokalt med tankbiler, men uten tilgang til rørledningen for eksport er volumene og prisene betydelig redusert.

Mars 2024 – Forhandlinger pågår mellom Bagdad, Erbil og Tyrkia for å gjenåpne rørledningen. Diskusjonene inkluderer spørsmål om transportkostnader og inntektsfordeling, men det er fortsatt uenigheter.

Men hva sier media i Midtøsten

Siste ukene har det vært forholdvis høy aktivitet på regjeringsnivå i Bagdad. For knappe to uker siden hadde avisa The New region denne på trykk. Den forholdsvis nye nettavisen skriver følgene:

I mars 2023 ble oljeeksporten fra Kurdistan-regionen via den tyrkiske rørledningen til Ceyhan stoppet etter at Irak vant en voldgiftsdom mot Tyrkia. Dommen fastslo at Tyrkia hadde brutt en avtale fra 1973 ved å tillate den kurdiske regionale regjeringen (KRG) å eksportere olje uavhengig av Bagdad. Etter flere måneder med forhandlinger har Erbil og Bagdad nådd enighet om endringer i artikkelen i den føderale budsjettloven som regulerer oljeutgifter, en endring som også godtas av internasjonale oljeselskaper (IOCs).

Den kurdiske statsministeren Masrour Barzani og Iraks statsminister Mohammed Shia’ al-Sudani ble enige i april 2023 om å gjenoppta eksporten, men prosessen ble forsinket på grunn av tekniske utfordringer og uenigheter med IOCs. Nå forventes eksporten å starte opp igjen tidlig i 2025. En avtale fastsetter gjennomsnittlig utvinningskostnad for kurdisk olje til 20,6 dollar per fat, opp fra 6 dollar som tidligere var fastsatt i budsjettet.

Ifølge KRGs fungerende naturressursminister, Kamal Mohammed, har dette kostet Irak og Kurdistan-regionen omtrent 20 milliarder dollar siden eksportstansen. For å gjennomføre gjenopptakelsen kreves det fortsatt godkjenning fra Iraks parlament, og videre samtaler med oljeselskaper pågår for å sikre økonomiske garantier og tilbakebetaling av tidligere utestående beløp.

Krever skriftlige avtaler

Oljeselskapene som opererer i Kurdistan-regionen, ser positivt på Iraks forsøk på å endre den føderale budsjettloven, men krever skriftlige avtaler før eksporten av kurdisk olje kan gjenopptas. Den irakiske regjeringen har foreslått å endre budsjettloven slik at kompensasjon for produksjons- og transportkostnader blir satt til 16 dollar per fat, en justering som nå er til behandling i parlamentet sier en kilde til Investornytt.

Forhandlinger mellom Iraks regjering, Kurdistans regionale regjering (KRG), og internasjonale oljeselskaper (IOCs) om endringer i budsjettloven er en avgjørende milepæl for å gjenoppta oljeeksporten fra Kurdistan-regionen. Skriftlige avtaler er et krav fra IOCs, som ønsker garantier for betaling og rettferdige kontraktsbetingelser før eksporten kan starte opp igjen. Stengingen av rørledningen siden mars 2023 har ført til tap på anslagsvis 1 milliard dollar per måned i inntekter, og en løsning haster for alle parter avslutter kilden.

Clarksons Securities med oppdatering

Clarksons Securities har nedjustert kursmålet for DNO-aksjen fra 17 til 16 kroner, samtidig som de opprettholder sin kjøpsanbefaling. Dette fremgår av en analyse publisert fredag.

Kursmålsendringen er knyttet til forsinkelsen i gjenåpningen av eksportrørledningen fra Kurdistan-regionen i Irak, som nå forventes å skje tidlig i andre kvartal neste år. Flere rapporter tyder på at Iraks regjering har godkjent en endring i budsjettloven som teoretisk vil muliggjøre nye utbetalinger til oljekontraktører i Kurdistan. Dette regnes som et avgjørende skritt for å gjenoppta eksporten nordover via Tyrkia.

Ifølge Clarksons er internasjonale oljeselskaper lite villige til å inngå avtaler som gir lavere inntjening enn det de oppnår gjennom lokalt salg. En avtale vil sannsynligvis kreve en betalingsplan for utestående fordringer og garantier for regelmessige betalinger for fremtidig oljesalg. Analysen antyder at salg gjennom SOMO (Iraks statlige oljemarkedsføringsselskap) kan redusere den historiske prisrabatten på kurdisk olje. Videre forventes det forhandlinger mellom alle berørte parter de kommende ukene.

Clarksons konkluderer med at det er positivt at det nå ser ut til å være en reell vilje blant alle involverte aktører til å gjenåpne rørledningen.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.