(+) Hva skjer med ungdommers fremtidige mentale helsen om de spiser ultraprosessert mat?

Det er mange faktorer som påvirker vår mentale helse. Oppvekstvilkår, genetikk, eventuelle traumatiske hendelser som sykdom, dødsfall i familien eller mobbing.

Dette er faktorer vi kan tenke er nokså stabile når vi ser på befolkningen over tid. Hvorfor er mentale problemer da stadig voksende? Og er det noe vi kan gjøre for å forebygge at dagens ungdommer om ti år sliter med mentale lidelser?

Maten skal vise seg å ha en større betydning enn vi kanskje har forstått.

Hva spiser en ungdom i dag?

Hva er typisk mat og drikke for ungdommer i dag? Mange har hyppige turer innom butikken, kiosker og kebabsjappa. Dagens barn og unge har en annen tilgang til penger enn da jeg vokste opp. De har gjerne både Vipps og bankkort tilgjengelig. Noe som gjør at stadig mer mat og drikke inntas utenfor husets fire vegger. Hva er det de da egentlig kjøper?

Mange ungdommer har ikke med seg mat på skolen, men tar seg heller en tur på butikken i friminuttene. Der kjøpes det skolebrød, sjokolade og de såkalte energidrikkene. Energidrikker som nå vies like mye plass i butikkenes kjøleskap som brus. Sjekk selv neste gang du er i butikken. Eller de kjøper andre ferdige produkter som går inn under kategorien ultraprosessert mat. Nudler har blitt en vanlig standard for mange etter skolen.

Ultraprosessert mat er industrielt produserte, tungt bearbeidede produkter som ofte inneholder tilsetningsstoffer, kunstige smaker og høye nivåer av sukker, samtidig som de gir begrenset næringsverdi.

Men hva er konsekvensene av inntak av all denne ultraprosesserte maten og drikken? Kan de ikke bare få være ungdommer og heller endre sine vaner senere?

En interessant studie

En analyse av data fra Melbourne Collaborative Cohort Study viste at personer som spiste en stor mengde ultraprosessert mat, hadde større sannsynlighet for å oppleve psykiske plager, en indikator på depresjon, mer enn et tiår senere. Koblingen forble selv etter justering for sosiodemografiske egenskaper, livsstil og helserelatert atferd.

Depresjon er en stemningslidelse preget av vedvarende følelser av tristhet, håpløshet og mangel på interesse eller glede i aktiviteter. Det innebærer ofte endringer i appetitt, søvnmønster, energinivå og konsentrasjon. Personer med depresjon kan oppleve fysiske symptomer som tretthet, så vel som kognitive symptomer som negativ selvoppfatning og vanskeligheter med å ta beslutninger. Hvilket er en av de hyppigste psykiske lidelsene i verden.

Programmet Vet du hva ditt barn spise

NRK har tilgjengelig et svært interessant program som heter Vet du hva ditt barn spiser. Dette programmet kan anbefales på det varmeste da dette viser nettopp virkningen av ultraprosessert mat.

I tillegg til å gi økt sannsynlighet for overvekt og fedme, som også gir helserelaterte problemer etter at ungdommene har blitt voksne, og problemer med mental helse. Så viser programmet enda en interessant og rystende oppdagelse.

Dr. Chris van Tulleken satte seg selv på et spennende eksperiment i programmet. Han inntok 80 % ultraprosessert mat i fire uke. I tillegg til å få en stor vektøkning på kun disse fire ukene, dårlig søvn og en generelt dårlig allmenntilstand, så ble det oppdaget noe annet viktig og interessant.

Det ble foretatt en hjerneskanning av Dr. Tulleken i forkant og etterkant av disse fire ukene. Skanningen viste at det ble dannet nye forbindelser i hans belønningssenter. Forbindelser som blir knyttet opp mot områder i hjernen med automatisert atferd. Dette på samme måte som andre avhengighetsskapende stoffer som sigaretter, alkohol og narkotika.

Hvilket kan gi en forklaring på hvorfor ultraprosessert mat leder til overspising og hvorfor det kan utvikles en avhengighet til denne type mat. Det er ikke kokt torsk og brokkoli som leder til overspising, men pizza, pasta og moderne ultraprosessert fastfood.

Vi mennesker har ikke endret oss, viljestyrken har ikke endret seg. Det er rett og slett matmiljøet som har endret seg.

Hva kan vi bidra med til barn og unge?

Barn og unge trenger ordentlig mat fra råvarer oftest mulig, på lik linje som oss voksne. Dette for å gi de en god helse og livskvalitet i dag, og ikke minst for å forebygge overvekt, mentale lidelser og generelt dårlig helse om 10 år.

Du er ikke slem om du setter grenser og sier at energidrikker ikke er greit. Det å investere tid i å lage mat hjemme og samle familien rundt et måltid, kan være den viktigste investeringen du gjør for poden din. Bare det å samle familien til felles måltider tre ganger i uken, har vist seg å ha positiv innvirkning på barn og unges helse.

Det er ikke et fett hva vi spiser, enten vi er barn, ungdom eller voksne. Maten er kanskje den viktigste enkeltfaktoren du bør ha et bevisst forhold til.

Ukens oppskrift:

Denne tacoformen kan anbefales til helgen. Så godt og så enkelt.

TACOFORM

2 PORSJONER

300 g kjøttdeig

1 ss smør

1 hvitløkfedd, finhakket

1 rødløk, finhakket

1 rød paprika, i grove biter

1 håndfull spinat

1⁄2 ts chiliflak

1⁄2 ts spisskummen

1⁄2 ts paprikapulver

1 boks hakkede, hermetiske tomater 1⁄4 ts malt sort pepper

1⁄2 ts salt

100 g revet ost

Fremgangsmåte:

Stek kjøttdeigen i smøret til den er gjennomstekt. Ha i hvitløk, rødløk og paprika. Stek i ytterligere 2 minutter.

Tilsett spinat, chiliflak, spisskummen, paprikapulver og hakkede tomater. La koke i 5 minutter.

Smak til med salt og pepper.

Ha kjøttdeigblandingen i en ildfast form. Topp med revet ost og stek i ovnen ved 200 °C i ca. 15 minutter til osten er gyllen.

TIPS: Server gjerne tacoformen med rømme og grønn salat! Dryss over friske urter (for eksempel finhakket persille) før servering.

Bente brenner for å få ut betydningen av smart mat for en god helse og livskvalitet. Dette mener hun er viktig for et produktivt og lykkelig arbeidsliv. Bente har via sitt selskap Frisk uten sukker AS satt sukkerets betydning i samfunnet på agendaen. Hun er ofte sett i media, har skrevet boken Bli Frisk uten sukker, holder foredrag og har prosjekter på gang på Stortinget.Bente har en personlig erfaring med hva sukker og kosthold har å si for helsen, og har nå hjulpet flere tusen mennesker til et bedre liv. Hun er derfor svært engasjert i å få resten av verden til å få opp øynene.Bente er utdannet Friskvernkonsulent, innen ernæring og avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet.Hun vil i denne spalten dele sin kunnskap og inspirere deg og meg til å gjøre konkrete steg for en bedre helse. Slik at vi kan sprette opp av sengen om morgningen med en kropp full av energi og med fravær av unødige plager.*Bente er medeier i Investornytt og fast spaltist