(+) Hva er egentlig ulovlig innsidehandel?

Investornytt setter søkelyset gjennom september måned på hva innsidehandel faktisk innebærer, hvilke kontrollorgan vi har som utfører tilsyn, hva kan skje om man gjør dette bevisst og hva skjer om man er uheldig å gjør det ubevisst. Formålet med artikkelserien er å forebygge uheldig og ulovlig markedsadferd.

Investornytt har snakket med seksjonsleder i Finanstilsynet Thomas Borchgrevink, han har lang fartstid fra Oslo Børs og tilsynet i flere perioder. Og har markedsovervåkning som spesialfelt.

Vi har også fått partner hos Sands advokatfirma Caterina Håland Gaeta til å uttale seg om teamtikken. Sistnevnte er spesialist og har lang erfaring med blant annet innsidehandel.

Innsidehandel er definert i Markedsmisbruksforordningen (MAR) artikkel 8:

når en personbesitterinnsideinformasjon ogutnytter denne ved direkte eller indirekte å erverve eller avhende, for egen eller en tredjeparts regning, finansielle instrumenter som informasjonen vedrører. Utnyttelse av innsideinformasjon ved å trekke eller endre en ordre som ble plassert før personen var i besittelse av innsideinformasjonen om det finansielle instrumentet som ordren vedrører, skal også anses som innsidehandel».

Som man forstår her – favner denne bestemmelsen bredt, det man kaller en helgardering. Lovteksten og ordlyden kan være skremmende for enhver, men hva bør man være særlig obs på?

Thomas Borchgrevink som er seksjonssjef for markedsadferd hos Finanstilsynet forklarer kort:

Definisjonen av innsideinformasjon er gitt i artikkel 7 i MAR og bygger på fire hovedkriterier. Disse krever at det må dreie seg om opplysninger

· som er presise

· som ikke er blitt offentliggjort

· som direkte eller indirekte vedrører en eller flere utstedere eller ett eller flere finansielle instrumenter, og

· som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom opplysningene blir offentliggjort.

Også den som blir tilskyndet eller anbefalt å foreta en handel eller til å endre eller trekke en plassert ordre, rammes av forbudet og har ikke anledning til å følge tilskyndelsen (eksempelvis et råd om å kjøpe en aksje), dersom han eller hun vet eller burde vite at anbefalingen eller tilskyndelsen var basert på innsideinformasjon, forklarer Borchgrevink.

Det er klart at det finnes ulike tilnærminger å definere innsidehandel, hva tenker Finanstilsynet om det?

Selve definisjonen på innsidehandel i MAR er den samme i alle tilfeller, men hvorvidt vilkårene er oppfylt må vurderes konkret fra sak til sak. Når det gjelder en eventuell reaksjon, kan innsidehandel straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år, se verdipapirhandelloven 21-15. Hensikten med en strafferamme er generelt sett å kunne ta hensyn til hvor alvorlig lovbruddet er. Finanstilsynet har imidlertid ikke hjemmel til å ilegge sanksjoner for innsidehandel, og det er påtalemyndigheten og eventuelt domstolen som avgjør valg av sanksjonsform.

I TV serien Exit sesong 2 fikk man et klassisk tilfelle der noen betalte større beløp for å vite om et oppkjøp av et lakseselskap, dette ansees som svært grovt, men har dere type tilfeller på mindre alvorlige tilfeller?

Det finnes flere dommer om innsidehandel der det ble gitt en relativt mild straff (i forhold til strafferammen). I noen av disse sakene har informasjonen gått fra hovedkilden til mer perifere personer.

Innsidehandel i Link Mobility

En innsider informerte om et bud på Link Mobility, delte taushetsbelagt informasjon om budet med en nabo og rådet ham til å kjøpe aksjer. Han ba om å få godtgjørelse for tipset.

Mottaker av tipset fortalte en tredjepart om rådet han hadde fått, og de kjøpte begge aksjer i selskapet for totalt 889 143 kroner. Noen dager senere ble informasjon om budet offentliggjort, og kursen steg. Samme dag solgte de aksjene de hadde kjøpt, og fikk en gevinst på kr 222 801. De hadde blitt enige om at gevinsten skulle deles på to. Ved overføring av gevinsten ble betalingen merket som betaling for malerier. Det ble derfor også tatt ut tiltale for hvitvasking.

Sakene gikk som tilståelsesdom, noe som ga en viss strafferabatt. Han som bidro vesentlig til at også øvrige involverte i hvitvaskingen ble tatt, fikk en ytterligere strafferabatt. De tiltalte fikk en straff for henholdsvis 5 måneder fengsel og 120 dager fengsel.

En ansatt i Aker Horizons satt på innsideinformasjon om en ny kontrakt. Han fortalte to personer i sitt nettverk at det snart skulle komme positive nyheter i saken. Disse to handlet aksjer i forkant av nyheten om kontrakten, og solgte like etter at informasjonen ble offentliggjort. Aksjekursen hadde da gått opp. Den ene personen handlet for 1 700 099 kroner og oppnådde gevinst på ca. 500 000 kroner. Den andre handlet for ca. 160 000 kroner og oppnådde gevinst på ca 40 300 kroner.

Også her gikk sakene som tilståelsesdom. Straffen ble satt til henholdsvis fem måneder fengsel og 45 dager fengsel.

Hvordan er prosessene fra dere får mistanke om innsidehandel? Hvem etterforsker og hvem fører saken i rettssystemet? Og hvilke vurderinger tar dere?

Verdipapirforetakene og Oslo Børs overvåker sin aktivitet og skal rapportere eventuelle mistanker om regelbrudd til oss. Finanstilsynet får også en rekke varsler og henvendelser om mulig markedsmisbruk fra privatpersoner. I tillegg har Finanstilsynet egne overvåkingssystemer og rutiner for å identifisere og undersøke mulige saker.

Hvis Finanstilsynet på bakgrunn av rapporter eller egne undersøkelser finner at det er skjellig grunn til å mistenke at det har skjedd innsidehandel, kan saken anmeldes til Økokrim. Skjellig grunn til mistanke betyr mer enn 50 % sannsynlig. Som nevnt har ikke Finanstilsynet selv sanksjonshjemmel. Det vil derfor være påtalemyndigheten som etterforsker saken videre og eventuelt fører saken i retten hvis de velger å ta ut tiltale, forklarer Borchgrevink.

Kan dere si omtrentlig hvor mange saker dere har i løpet av et år?

I 2022 undersøkte Finanstilsynet

• 160 saker om mulig ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring
• 158 saker om mulig markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder
• 29 saker om flaggepliktig verdipapirhandel
• 43 saker om meldepliktig verdipapirhandel
• 8 saker om meldepliktige shortposisjoner
• 97 andre varsler av ulik art fra privatpersoner

Man kan lese mer her.

Den allmenne oppfatningen stemmer

Jeg tror at den allmenne oppfatningen stemmer nokså godt med det loven faktisk rammer: hvis man har et informasjonsfortrinn, hvis man får innsideinformasjon, så skal man ikke handle aksjer. Tanken bak regelen om forbud mot innsidehandel er at markedet skal være rettferdig, dvs at alle investorene skal ha tilgang til de samme opplysningene. Dersom noen får en innsideinformasjon og handler aksjer, så blir det som å jukse. Man utnytter en fordel. Det er ikke lov, forklarer Catarina Håland Gaeta – partner i Sands Advokatfirma DA.

Hvor i prosessen i skjer straffbare» ved innsidehandel? – noen spesielle vilkår og hva skal til for at disse er oppfylt?

En innsideinformasjon er en informasjon som oppfyller tre kumulative vilkår forklarer Gaeta:

• Som ikke er offentlig tilgjengelig eller allmenn kjent
• Som er presis
• Som er egnet til å påvirke kursen

I børsnoterte selskaper skjer det tusenvis av hendelser hver dag: det inngås avtaler, forhandlinger starter, det oppstår uenighet/konflikter. Ikke alt det som skjer i børsnoterte selskaper er innsideinformasjon. For eksempel kan noen avtaler være veldig små, og derfor ikke være egnet til å påvirke aksjekursen. Eller så kan forhandlinger være på et så tidlig stadium at det er vanskelig å spå om det vil bli inngått en avtale eller ikke. En innsideinformasjon er en begivenhet som angår selskapet, som har kommet langt nok i prosessen og som er viktig nok til å begrunne en investeringsbeslutning. For eksempel må det være en avtale av et visst omfang og som sannsynligvis vil bli inngått.

Ola Borten Moe etterforskes for innsidehandel, kan du forklare litt om forskjellen på dette med privatperson kontra embetsperson og nærstående i forhold til habilitet?

Det er ingen forskjell mellom privatperson og embetsmann. Reglene om forbud mot innsidehandel er like for alle, og er veldig klare: hvis du har innsideinformasjon så skal du ikke handle aksjer i det verdipapiret.

Da er man sikker på at man unngår å havne i en situasjon hvor man får informasjon som kan være innsideinformasjon om et selskap man eier aksjer i.

Men habilitetsregler er skrevet av forsiktighetshensyn, det er ingen automatikk i at brudd på habilitetsregler betyr at man har begått innsidehandel.

En kan ha brutt habilitetsregler, men likevel ikke ha fått tilgang til innsideinformasjon, men kun til ordinær informasjon. Da har den personen likevel ikke begått innsidehandel avslutter Håland Gaeta.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.