IDEX Biometrics: Et tre tiår langt bunnløst hull?

Det finnes selskaper som skaper verdier, og så finnes det selskaper som konsumerer dem. IDEX Biometrics tilhører utvilsomt sistnevnte kategori. Etter tre tiår med brutte løfter og et svidd avsenderbeløp på over 3 milliarder kroner, er det på tide å spørre: Hvor lenge kan et luftslott holdes svevende av håp og nye emisjoner?

Finansavisen presenterte nylig historien om teppehandleren fra Asker som har lastet opp med aksjer og nå ser en gevinst på flere hundre prosent. Retorikken er klassisk: «En eller annen gang må det bli bra, og det ser ut til å skje nå.» Det er en farlig setning i finans. Den appellerer til «gambler’s fallacy» – troen på at fordi man har tapt i 30 år, så er det statistisk sett din tur til å vinne nå.

Sett i lys av innsidesaken som verserer på Oslo Børs, er det vel knapt noe selskap som har utført mer finansiell akrobatikk og latt småsparere betale mer for moro til noen få utvalgte Oslo-investorer.

Historiefortellingen som raknet

I årevis var den store «gulrota» biometriske bankkort. Markedet skulle eksplodere, og IDEX skulle sitte i førersetet. Det manglet ikke på lovnader som senere viste seg å være løgn.

Nå ser det ut til at bankkortene er lagt diskré i skuffen til fordel for adgangskort. Når et selskap etter flere tiår plutselig bytter hovedfokus, er det sjelden et tegn på styrke; det er en innrømmelse av at den opprinnelige forretningsplanen feilet.

At man nå «satser alt» på adgangskort fremstår som et desperat forsøk på å finne en ny knagg å henge verdiutviklingen på.

Milliardene som forsvant i det sorte hullet

Hvor har pengene blitt av? Siden oppstarten har IDEX brent over 3 milliarder kroner. Det er en ufattelig sum for et selskap som i dag prises til 766 millioner kroner. For hver krone som er spyttet inn, sitter aksjonærene igjen med småpenger i faktisk verdi.

Selskapet har operert som en emisjonsmaskin. Hver gang kassen er tom – noe den er med ujevne mellomrom – hentes det nye penger fra investorer som lokkes av den samme historien: «Nå skjer det». Men det som faktisk skjer, er en kontinuerlig utvanning av de som allerede sitter i båten. 

Samtidig har et knippe investorer gitt selskapet penger, men i retur forventer de saftige nyheter og oppslag i landets finansaviser slik at de kan selge seg ut til dobbel kurs. 

ID Centric: En fjær som ble til fem høns

Den store driveren for kursoppgangen på 270 % de siste månedene er avtalen med Singapore-baserte ID Centric. Her skal man være forsiktig med å la seg rive med av adjektivene.

• ID Centric går inn med 90 millioner kroner.

• Avtalen sikrer inntekter på minimum 1,75 millioner dollar (ca. 18 millioner kroner).

La oss regne litt på det: Et selskap priset til 766 millioner kroner jubler over en kontrakt verdt 18 millioner kroner. Det gir en pris/salg-multippel som grenser til det komiske. At teppehandler Grunnteig sammenligner IDEX med NEL – et selskap som tross alt har milliardomsetning og en global infrastruktur – vitner om en fundamental mangel på bakkekontakt.

Hvorfor du bør sitte på hendene

IDEX er for øyeblikket en aksje drevet av momentum og «Retail-FOMO» (Fear Of Missing Out). Når kursen stiger 270 % på kort tid uten en tilsvarende bedring i bunnlinjen, er det som regel de profesjonelle aktørene som selger, mens småsparerne kjøper på topp.

1. Historikken lyver ikke: 30 år uten overskudd er ikke en tilfeldighet; det er et mønster.

2. Tvilsom guiding: Ledelsen har en lang historikk med å guide mot kommersielle gjennombrudd som aldri materialiserer seg i faktiske kontantstrømmer.

3. Kapitalbehovet forsvinner ikke: Selv med kostnadskutt er IDEX fortsatt en «cash burner». Neste emisjon er sjelden mer enn et par kvartaler unna.

Blant erfarne Oslo Investorer som stiller opp med kapital, kaller de IDEX for retail-minibanken. Det ligger mye informasjon i det.

Blant erfarne Oslo Investorer som stiller opp med kapital, kaller de IDEX for retail-minibanken. Det ligger mye informasjon i det.

Når investorer sier at «risikoen er tatt ned» samtidig som aksjen har gått tre-firegangen, bør varsellampene lyse rødt. Risikoen i IDEX har aldri vært høyere enn nå, nettopp fordi prisingen har løpt fullstendig fra de økonomiske realitetene.

Donasjon, ikke investering

Å kjøpe IDEX i dag er ikke en investering; det er en donasjon til et selskap som har spesialisert seg på å forbruke andres kapital. Teppehandleren kan ha gjort et kule på kort sikt, men for den langsiktige investor er IDEX fortsatt det samme sorte hullet det alltid har vært.

Kanskje teppehandleren bør handle tepper.

Idex er spesialister på å hente kapital, pushe en equity story – så får vi se om det blir annerledes denne gang.