ECB hever renten etter energisjokk: – Et pengepolitisk dilemma

Den europeiske sentralbanken, ECB, hever styringsrentene med 0,25 prosentpoeng. Innskuddsrenten økes til 2,25 prosent, renten på hovedrefinansieringsoperasjonene til 2,40 prosent og marginal utlånsrente til 2,65 prosent. De nye rentene gjelder fra 17. juni.

Rentehevingen er den første fra ECB siden september 2023. Beslutningen kommer etter at inflasjonen i eurosonen har steget tydelig over sentralbankens mål på 2 prosent. Eurostat anslår at prisveksten i mai var 3,2 prosent, opp fra 3,0 prosent i april. Energiprisene steg 10,9 prosent på årsbasis, mens tjenesteprisene økte 3,5 prosent.

Krigen i Midtøsten har gitt ECB et krevende valg: Sentralbanken vil hindre at høyere energipriser fester seg i bredere prisvekst, men risikerer samtidig å dempe en allerede svak økonomi. ECB viser til at krigen skaper inflasjonspress, og at beslutningen er robust på tvers av flere mulige scenarioer for hvordan sjokket kan utvikle seg.

Endrer prognoser: inflasjon opp, vekst ned

De nye prognosene viser hvor vanskelig avveiingen er. ECB venter nå en inflasjon på 3,0 prosent i 2026, 2,3 prosent i 2027 og 2,0 prosent i 2028. Det er en oppjustering fra mars-prognosen, særlig for 2026 (2,6) og 2027 (2,0). Samtidig er vekstanslagene kuttet til 0,8 prosent i 2026 (mars 0,9) og 1,2 prosent i 2027 (1,3), før en svak bedring til 1,5 prosent i 2028 (1,4).

Rentehevingen var i stor grad var ventet i markedene. Den umiddelbare markedsreaksjonen var derfor begrenset: euroen holdt seg nær uendret mot dollar, mens renten på tyske tiårige statsobligasjoner falt noe, rundt 3,04.

Markedet ser likevel ikke nødvendigvis dagens heving som siste trekk. Før beslutningen skrev Reuters at investorer ventet ytterligere renteøkninger det neste året, med en mulig ny heving i september. Morningstar pekte også på at futuresmarkedet allerede priset inn en juniheving, og at flere økonomer ventet en ny heving senere dersom energisjokket fortsetter å presse inflasjonen opp.

Ikke predefinert kurs

ECB forsøker samtidig å unngå å binde seg til en bestemt rentebane. Sentralbanken sier at beslutningene fortsatt skal tas møte for møte, basert på inflasjonsutsiktene, nye data og hvordan pengepolitikken slår inn i økonomien. Det gjør pressekonferansen med ECB-president Christine Lagarde viktig for markedene, særlig for signaler om juli eller september kan bli neste mulige tidspunkt for en ny heving.

Beslutningen markerer dermed et skifte i europeisk pengepolitikk. Etter en periode der rentene hadde kommet ned fra toppnivåene, tvinger energisjokket ECB tilbake i innstrammingsmodus — på et tidspunkt der veksten i eurosonen allerede er sårbar.