Iran på randen: Oljeprisen kan eksplodere

Viktig informasjon: Det er svært viktig at man leser hele denne teksten, inkludert disclaimer nederst i saken. Det må man kunne forvente av leseren. Saken er bak betalingsmur og innholdet er ikke spredt offentlig. I disclaimeren opplyser vi om eventuelle interessekonflikter (for eksempel eventuelle eierposisjoner eller samarbeid med børsnoterte selskaper etc.). Det er viktig å forstå at undertegnede er en investor som skriver for Investornytt og ikke redaktør. Teksten nedenfor skal ikke sees på som investeringsanbefaling.

Sist uke mente vi at investorene burde se nærmere på Kongsberg Gruppen. Det ble en innertier med over 12% avkastning fra uka før. Neste uke satser vi videre på denne aksjen.

Verden står nå overfor en situasjon som minner om de mest dramatiske øyeblikkene i moderne historie. Den islamske republikken Iran befinner seg på et bristepunkt, presset av en rasende befolkning internt og en lammende konflikt med Israel og USA eksternt. For investorer betyr dette én ting: Hormuz-stredet, verdens viktigste pulsåre for olje, er mer utsatt enn på tiår. Det begynner markedet å prise inn. Men jeg tror at vi faktisk nå vil se at stredet kommer i "spill" på første gang på lang lang tid. 

Da vil Aker BP stå i 350-400 kroner.

Iran på bristepunktet: Prestestyrets svanesang?

Etter måneder med eskalerende protester har situasjonen i Iran nådd et kritisk punkt. Rapporter fra januar 2026 beskriver et regime som har mistet kontrollen over store byområder, til tross for totale nedstengninger av internett og brutal maktbruk.

• Internt sammenbrudd: Økonomisk kollaps, med en inflasjon som har gjort basisvarer uoppnåelige for vanlige iranere, har ført til at frykten for regimet er erstattet av desperasjon.

• USA og Israel: Spenningen med Israel nådde kokepunktet etter angrepene på iranske atomanlegg i 2025. Nå vurderer Washington for første gang å gi aktiv støtte til opposisjonsgrupper for å fremskynde et regimeskifte.

For et presset prestestyre er trusselen om å stenge Hormuz-stredet det siste, og mest kraftfulle, kortet de har igjen. Det er deres "dommedagsvåpen" for å tvinge verdenssamfunnet til å trekke seg tilbake.

Choke-point: Hvorfor Hormuz endrer alt

Hormuz-stredet er bare 33 kilometer bredt på det smaleste, men gjennom dette nåløyet flyter rundt 20–30 % av verdens sjøbårne oljehandel.

1. Ingen reelle alternativer: Mens det finnes rørledninger utenom stredet, har de på langt nær kapasitet til å erstatte volumene som fraktes med supertankere fra Saudi-Arabia, Irak, Emiratene og Kuwait.

2. Fryktens premie: Det kreves ikke en fysisk blokade for å sende sjokkbølger gjennom markedet. Bare vissheten om at Iran har plassert ut sjøminer eller rettet missiler mot tankskip, øker forsikringspremiene og får tradere til å prise inn en massiv forsyningsrisiko.

Oljeprisen: Veien mot $90

I begynnelsen av 2026 har oljeprisen vist en ekstrem sensitivitet for overskrifter fra Midtøsten. Analytikere peker på at vi nå ser en "fear premium" (frykt-premie) som alene kan drive prisen opp i intervallet 80–90 dollar per fat.

Hvis stredet faktisk blir stengt, snakker vi om priser langt over 100 dollar, men markedet reagerer i forkant. Investorer posisjonerer seg for det verste, og i et marked der lagrene allerede er stramme, skal det svært lite til før prisen skyter fart.

Aker BP: Den rendyrkede olje-eksponeringen

For investorer som ønsker å kapitalisere på denne usikkerheten, fremstår Aker BP som det kanskje mest interessante objektet på Oslo Børs.

• Høy olje-andel: Mens Equinor har transformert seg til en gigant innen europeisk gassforsyning (ofte 50/50-fordeling mellom olje og gass), er Aker BP i stor grad et rendyrket oljeselskap. Rundt 80 % av produksjonen deres er olje, noe som gjør deres kontantstrøm langt mer sensitiv for bevegelser i Brent-prisen enn konkurrentene.

• Lav produksjonskostnad: Aker BP har noen av verdens laveste produksjonskostnader (under $7 per fat på felt som Johan Sverdrup). Det betyr at nesten hele prisstigningen fra $70 til $90 går rett på bunnlinjen.

• 2026-miljøet: Med oppstart av nye prosjekter og full produksjon på eksisterende felt, er Aker BP "rigget" for å høste fruktene av en geopolitisk drevet oljeprisoppgang. Selskapet fungerer i praksis som en opsjon på oljeprisen.

Det iranske sluttspillet: "Alt eller ingenting"

Vi befinner oss nå i en situasjon der det iranske prestestyret ikke lenger kjemper for politisk innflytelse, men for sin egen overlevelse. Med en befolkning i åpent opprør og en økonomi i fritt fall etter de israelske angrepene på atomvåpenanleggene i 2025, er regimet i Teheran presset opp i et hjørne.

Når et regime står ved avgrunnen, forsvinner rasjonaliteten. Hormuz-stredet er deres siste og eneste maktmiddel. En stenging – eller bare trusselen om en vedvarende sabotasjekrig i stredet – vil være et forsøk på å rive med seg hele verdensøkonomien i fallet. Det er dette som er "point of no return": Hvis stredet stenges, tvinges USA og det internasjonale samfunnet til en massiv militær intervensjon, noe som vil sementere slutten for dagens regime, men til en ekstrem pris for oljemarkedet.

Venezuela: Trumps strategiske "Hedge"

Her kommer din teori om Venezuela inn som det manglende puslespillet. Trump hater høye oljepriser fordi det fungerer som en skjult skatt på den amerikanske forbrukeren og drar opp inflasjonen. Men han er også en opportunist.

Ved å gå tungt inn i Venezuela – slik vi har sett i januar 2026 med ordren om å hente ut olje direkte til USA – sikrer han en alternativ forsyningslinje. Strategien virker å være todelt:

1. Kortsiktig: Tillate at frykten for Iran sender oljeprisen opp mot $80–90. Dette gir amerikanske skiferoljeprodusenter (og selskaper som Aker BP) enorme overskudd, samtidig som det struper Kinas økonomi, som er helt avhengig av billig import fra Midtøsten.

2. Langsiktig: Bruke Venezuelas enorme reserver som en "sikkerhetsventil" for å bringe prisen ned igjen med en gang Iran-problemet er løst (enten ved kollaps eller regimeendring).

I mellomtiden tror jeg vi kan få et skikkelig rabalder i oljemarkedet.