Oljekommentar

Uro løfter oljeprisen

Geopolitisk uro i Iran og Venezuela driver oljeprisen over 65 dollar fatet.

Demonstranter i Berlin fotografert lørdag. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB
Publisert

Nordsjøolje passerte 65 dollar fatet og ligger på det høyeste nivået siden begynnelsen av november etter en oppgang på over 1,8 prosent på tirsdag. Den amerikanske lettoljen West Texas Intermediate ligger godt over 60 dollar fatet etter geopolitisk uro og fare for dårligere oljeflyt.

Etter en urolig start på det geopolitiske året har Brent løftet seg 7 prosent hittil i 2026 og passert 65 dollar fatet for første gang siden november. West Texas Intermediate har steget over 5 prosent hittil i 2026.

Oljepris løfter seg for andre dag på rad drevet av en kombinasjon av geopolitisk uro, frykt for nye tilbudsforstyrrelser og økt risikopremie i det globale oljemarkedet.

Nordsjøolje passerte 65 dollar fatet og ligger på det høyeste nivået siden begynnelsen av november etter en oppgang på over 1,8 prosent på tirsdag. Den amerikanske lettoljen West Texas Intermediate ligger godt over 60 dollar fatet etter geopolitisk uro og fare for dårligere oljeflyt.

Etter en urolig start på det geopolitiske året har Brent løftet seg 7 prosent hittil i 2026 og passert 65 dollar fatet for første gang siden november. West Texas Intermediate har steget over 5 prosent hittil i 2026.

Oljepris løfter seg for andre dag på rad drevet av en kombinasjon av geopolitisk uro, frykt for nye tilbudsforstyrrelser og økt risikopremie i det globale oljemarkedet.

Protester i Iran

Hormuzstredet

Plassering: Mellom Iran og Oman, ved inngangen til Persiabukta

Bredde: Ca. 40 km på det smaleste

Global betydning: Verdens viktigste oljeflaksehals

Olje som passerer: Rundt 20 % av globalt oljeforbruk transporteres gjennom stredet

Volum: Omtrent 17–18 millioner fat olje per dag i normale år

Protestene i Iran har eskalert, og markedet frykter uro kan ramme landets oljeeksport. Iran er en av de største produsentene i Midtøsten og kontrollerer store deler av det viktige Hormuz stredet, den smale passasjen mellom Oman og Iran hvor 20 prosent av verdens olje passerer gjennom, eller rundt 18 millioner fat per dag. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater har noen rørledninger som kan omgå stredet, men kapasiteten er begrenset. Over 80 % av eksporten fra regionen må gjennom Hormuz.

 

Venezuela

Venezuela som sitter på verdens største oljereserver, har igjen blitt en kilde til geopolitisk uro. Politiske endringer og usikkerhet rundt landets fremtidige oljeeksport har bidratt til å løfte prisene. Markedet reagerer særlig på signaler om at amerikanske myndigheter vurderer nye tiltak mot handel med venezuelansk olje, noe som kan redusere tilbudet ytterligere.

Venezuela er avhengig av store investeringer fra globale oljeselskap for å styrke energiinfrastrukturen samtidig som de trenger kapital og kompetanse for å øke produksjonen betydelig fra dagens nivå. Venezuela mangler utstyr og spesialkompetanse for å øke produksjonen i eksisterende, modne brønner. For å øke produksjonen med 300 000 til 500 000 fat per dag fra dagens nivå trenger landet kapital, tid og kompetanse og vil ta rundt 18 måneder fra start til man ser en betydelig økning.

En økning utover dette nivået er enda mer omfattende og kostbart, skal Venezuela komme opp mot nivået fra 2000 tallet vil det ta flere år og flere milliarder dollar i investeringer. Venezuelas oljeproduksjon toppet seg i 1997 på 3,45 millioner fat per dag, men produksjonen begynte å falle etter 2002 da politiske konflikter og streik i det nasjonale oljeselskapet PDVSA svekket kapasiteten.

Nasjonaliseringen i 2007 under Hugo Chávez førte til at utenlandske selskaper trakk seg ut, og teknologikompetanse forsvant. Produksjonen fortsatte å stupe gjennom 2010- tallet og noterte seg for bunnpunktet i juli 2020 da produserte OPEC-medlemmet kun 392 000 fat per dag.

 

CPC eksport halvert

Caspian Pipeline Consortium (CPC) Terminalen, den viktige oljeeksportterminalen ved Novorossijsk ved Svartehavet i Russland har redusert oljeeksporten etter en rekke droneangrep, dårlig vær og vedlikehold. Terminalen er endepunktet for CPC‑rørledningen, som frakter olje fra Kasakhstan og noe russisk produksjon ut til verdensmarkedet. CPC-Terminalen er en av de viktigste eksportkanalene for kasakhstansk olje, og dermed en nøkkel for europeisk energiforsyning. Omtrent 80 prosent av Kazakhstans oljeeksport går gjennom CPC-systemet og treffer kunder i Europa som Italia, Nederland, Frankrike og Spania.

På tirsdag ble fire gresk-drevne tankskip truffet av uidentifiserte droner ved en oljeterminal ved den russiske svartehavskysten og viser sårbarheten til området rundt eksportfasilitetene i det russiske territoriet. Selv om oljen kommer fra Kasakhstan, ligger terminalen på russisk territorium.

Samtlige av de fire rammede skipene drives av greske rederier. Ett av skipene, Matilda, drives av rederiet Thenamaris, som bekrefter at skipet ble truffet av droner.

Kapasiteten til CPC ligger på rundt 1,4- 1,5 millioner fat per dag, men faktisk eksport varierer og er estimert til en plass mellom 1,2 og 1,4 millioner fat per dag.

Abonner for å lese mer om oljeprisens oppgang

Oppdag hvorfor oljeprisen stiger til nye høyder.

Lær om Irans protester og deres globale innvirkning.

Forstå Venezuelas rolle i dagens oljemarked.

Bjeffet frem av Labrador