-
Hormuz-kaoset som knuser håpet for Norse
-
Iran erklærer seier på slagmarken: – Våpenhvilen kom på våre premisser
-
Trump: Nye forhandlinger med Iran mandag
-
Zelenskyj raser mot sanksjonslettelser på russisk olje
-
Streik lammer over 100 hoteller i Norge
-
Khamenei: – Klare til å påføre våre fiender et bittert nederlag
-
Iran stenger Hormuz igjen – skip beskutt
-
Iran avviser Trumps atombløff og fredsoptimisme
-
Trump jubler – men Iran truer på nytt
-
USAs sjøforsvar i råd til sjøfarende: Ukjent omfang av miner i Hormuzstredet
-
Iran truer med å stenge Hormuzstredet hvis USA opprettholder blokade
-
Trump: USA og Iran i ferd med å rydde unna alle miner i Hormuzstredet
-
Rederiforbundet om Hormuz-åpning: – Situasjonen er fortsatt uavklart
-
Støre: Norge vil delta i internasjonalt initiativ for fritt leide gjennom Hormuzstredet
-
Trump sier Israel ikke får lov av USA til å bombe Libanon mer: – Nok er nok!
Oljekommentar
Uro løfter oljeprisen
Geopolitisk uro i Iran og Venezuela driver oljeprisen over 65 dollar fatet.
Nordsjøolje passerte 65 dollar fatet og ligger på det høyeste nivået siden begynnelsen av november etter en oppgang på over 1,8 prosent på tirsdag. Den amerikanske lettoljen West Texas Intermediate ligger godt over 60 dollar fatet etter geopolitisk uro og fare for dårligere oljeflyt.
Etter en urolig start på det geopolitiske året har Brent løftet seg 7 prosent hittil i 2026 og passert 65 dollar fatet for første gang siden november. West Texas Intermediate har steget over 5 prosent hittil i 2026.
Oljepris løfter seg for andre dag på rad drevet av en kombinasjon av geopolitisk uro, frykt for nye tilbudsforstyrrelser og økt risikopremie i det globale oljemarkedet.
Protester i Iran
Protestene i Iran har eskalert, og markedet frykter uro kan ramme landets oljeeksport. Iran er en av de største produsentene i Midtøsten og kontrollerer store deler av det viktige Hormuz stredet, den smale passasjen mellom Oman og Iran hvor 20 prosent av verdens olje passerer gjennom, eller rundt 18 millioner fat per dag. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater har noen rørledninger som kan omgå stredet, men kapasiteten er begrenset. Over 80 % av eksporten fra regionen må gjennom Hormuz.
Venezuela
Venezuela som sitter på verdens største oljereserver, har igjen blitt en kilde til geopolitisk uro. Politiske endringer og usikkerhet rundt landets fremtidige oljeeksport har bidratt til å løfte prisene. Markedet reagerer særlig på signaler om at amerikanske myndigheter vurderer nye tiltak mot handel med venezuelansk olje, noe som kan redusere tilbudet ytterligere.
Venezuela er avhengig av store investeringer fra globale oljeselskap for å styrke energiinfrastrukturen samtidig som de trenger kapital og kompetanse for å øke produksjonen betydelig fra dagens nivå. Venezuela mangler utstyr og spesialkompetanse for å øke produksjonen i eksisterende, modne brønner. For å øke produksjonen med 300 000 til 500 000 fat per dag fra dagens nivå trenger landet kapital, tid og kompetanse og vil ta rundt 18 måneder fra start til man ser en betydelig økning.
En økning utover dette nivået er enda mer omfattende og kostbart, skal Venezuela komme opp mot nivået fra 2000 tallet vil det ta flere år og flere milliarder dollar i investeringer. Venezuelas oljeproduksjon toppet seg i 1997 på 3,45 millioner fat per dag, men produksjonen begynte å falle etter 2002 da politiske konflikter og streik i det nasjonale oljeselskapet PDVSA svekket kapasiteten.
Nasjonaliseringen i 2007 under Hugo Chávez førte til at utenlandske selskaper trakk seg ut, og teknologikompetanse forsvant. Produksjonen fortsatte å stupe gjennom 2010- tallet og noterte seg for bunnpunktet i juli 2020 da produserte OPEC-medlemmet kun 392 000 fat per dag.
CPC eksport halvert
Caspian Pipeline Consortium (CPC) Terminalen, den viktige oljeeksportterminalen ved Novorossijsk ved Svartehavet i Russland har redusert oljeeksporten etter en rekke droneangrep, dårlig vær og vedlikehold. Terminalen er endepunktet for CPC‑rørledningen, som frakter olje fra Kasakhstan og noe russisk produksjon ut til verdensmarkedet. CPC-Terminalen er en av de viktigste eksportkanalene for kasakhstansk olje, og dermed en nøkkel for europeisk energiforsyning. Omtrent 80 prosent av Kazakhstans oljeeksport går gjennom CPC-systemet og treffer kunder i Europa som Italia, Nederland, Frankrike og Spania.
På tirsdag ble fire gresk-drevne tankskip truffet av uidentifiserte droner ved en oljeterminal ved den russiske svartehavskysten og viser sårbarheten til området rundt eksportfasilitetene i det russiske territoriet. Selv om oljen kommer fra Kasakhstan, ligger terminalen på russisk territorium.
Samtlige av de fire rammede skipene drives av greske rederier. Ett av skipene, Matilda, drives av rederiet Thenamaris, som bekrefter at skipet ble truffet av droner.
Kapasiteten til CPC ligger på rundt 1,4- 1,5 millioner fat per dag, men faktisk eksport varierer og er estimert til en plass mellom 1,2 og 1,4 millioner fat per dag.
Abonner for å lese mer om oljeprisens oppgang
Oppdag hvorfor oljeprisen stiger til nye høyder.
Lær om Irans protester og deres globale innvirkning.
Forstå Venezuelas rolle i dagens oljemarked.
Nylige artikler
Oljeaksjer skyter fart på Oslo Børs
Brent ned 5 % mens Hormuz svinger mellom åpning og blokade
Hormuz-kaoset som knuser håpet for Norse
Norwegian, vår egen folkeaksje...
Iran erklærer seier på slagmarken: – Våpenhvilen kom på våre premisser
Trump: Nye forhandlinger med Iran mandag
150% på én måned – nå rigges det for reprise
Mest leste artikler
150% på fire uker? Nå bygges presset mot kokepunktet
Glemt oljeservice-aksje på Oslo Børs kan doble seg når rabatten forsvinner
Circio aksje: Tidoblet på to måneder – eneste børsnoterte circRNA-selskap jakter neste 10x
Trump-krypto under press: World Liberty Financial pantsatte egen token for å hente ut dollar
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Hva om Vesten trenger bitcoin? Geopolitikk, dollarhegemoni og fremtidens penger
EAM Solar aksje: Derfor kan denne tidligere raketten stige 100 % på kort tid