Oljeproduksjonen overrasker – men gassfallet øker vinterrisikoen i Europa

De foreløpige produksjonstallene fra Sokkeldirektoratet tegner et todelt bilde av norsk sokkel. Oljeproduksjonen hentet inn mye av nedgangen fra juli, mens gassproduksjonen falt og kom inn svakere enn myndighetene hadde ventet.

Oljeproduksjonen slo prognosen

Norge produserte i gjennomsnitt 1,882 millioner fat råolje per dag i august. Det var en oppgang på 98.000 fat per dag, eller 5,5 prosent, fra 1,784 millioner fat per dag i juli.

Produksjonen lå samtidig 79.000 fat per dag, eller 4,4 prosent, over Sokkeldirektoratets prognose på 1,803 millioner fat per dag.

Sammenlignet med august i fjor er bildet likevel svakere. Da produserte Norge 1,956 millioner fat råolje per dag. Årets augustproduksjon var dermed 74.000 fat per dag, eller 3,8 prosent, lavere enn året før.

Den samlede væskeproduksjonen, som inkluderer råolje, NGL og kondensat, steg til 2,073 millioner fat per dag. Det var 97.000 fat per dag mer enn i juli og også over Sokkeldirektoratets prognose. Samtidig var væskeproduksjonen 4 prosent lavere enn i august 2025.

Oppgangen tyder på at deler av produksjonsfallet i juli var midlertidig. Tallene betyr likevel ikke at norsk oljeproduksjon er tilbake i vekst. Til tross for den sterke månedsoppgangen ligger både råolje- og væskeproduksjonen under nivåene fra i fjor.

Gassproduksjonen falt

For gass gikk utviklingen motsatt vei. Produksjonen endte på 342 millioner standard kubikkmeter per dag i august, mot 351,7 millioner i juli. Det tilsvarer en nedgang på 9,7 millioner kubikkmeter per dag.

Produksjonen kom også 6,6 millioner kubikkmeter per dag under Sokkeldirektoratets prognose på 348,6 millioner.

Sammenlignet med august 2025 var produksjonen riktignok høyere. Norge produserte da 333,8 millioner kubikkmeter per dag, 8,2 millioner mindre enn i august i år. Én måned med fallende produksjon betyr derfor ikke at norsk gassforsyning er på vei inn i en varig nedgang.

Tidspunktet gjør likevel utviklingen viktig. Norge er Europas største leverandør av naturgass, og norske rørleveranser er en av de viktigste stabile forsyningskildene i det europeiske markedet.

Europa mangler den vanlige vinterbufferen

Europeiske gasslagre var rundt 69 prosent fulle i midten av september, mot et femårsgjennomsnitt på om lag 85 prosent. Regionen går dermed inn mot vinteren med en betydelig mindre buffer enn normalt.

Lavere norsk produksjon kan øke behovet for uttak fra lagrene eller flere leveranser av flytende naturgass, LNG, dersom etterspørselen stiger. Det gjør Europa mer utsatt for en kald vinter, konkurranse med asiatiske kjøpere og nye forstyrrelser i det globale LNG-markedet.

En mild vinter vil kunne begrense konsekvensene. Dersom norsk gassproduksjon forblir under prognosene samtidig som lagrene holder seg uvanlig lave, vil Europa derimot ha mindre kapasitet til å absorbere en kuldeperiode eller et nytt forsyningsavbrudd.

For norske energiselskaper kan utviklingen gi en todelt effekt: Høyere oljevolumer støtter produksjonen, mens et strammere europeisk gassmarked kan bidra til å holde gassprisene oppe dersom norske gassleveranser forblir svakere enn ventet.

Augusttallene viser dermed en tydelig forskjell mellom olje og gass på norsk sokkel: Oljeproduksjonen hentet seg kraftig inn og slo forventningene, mens gassproduksjonen svekket seg akkurat idet Europas behov for stabile norske leveranser blir stadig viktigere.