Tangen frykter 12.000 milliarder i oljefondssmell

– Oljefondet kan forsvinne. Det kan gå tomt for penger. Selvfølgelig kan det det, sier Nicolai Tangen til VG.

Oljefondet har vokst fra rundt 10.000 milliarder kroner da Tangen overtok som sjef i 2020, til over 22.000 milliarder kroner. Nå utfordrer han forestillingen om at den norske finansformuen nærmest er blitt permanent.

De mest ekstreme scenarioene er atomkrig eller omfattende biologisk terrorisme. Tangen mener faren for bioterror har økt fordi kunstig intelligens gjør kunnskap og teknologi tilgjengelig for flere.

Det mer nærliggende risikobildet er en langvarig økonomisk depresjon. Finanskrisen og pandemien ble etterfulgt av raske innhentinger i markedene. Tangen frykter en fremtidig krise der børsene ikke spretter tilbake.

– Det vi frykter, er at vi får en L-form, hvor det ikke snur, men varer i årevis, sier han.

Ser likhetstrekk med 1929

Tangen peker på paralleller mellom dagens marked og årene før børskrakket i 1929: rask teknologisk utvikling, sterk optimisme, spekulasjon og svært høye verdsettelser.

I dag er forventningene til kunstig intelligens enorme, samtidig som statsgjelden er høy og handelskonfliktene mellom USA, Kina og Europa tiltar. Tangen utelukker ikke at AI-boblen kan sprekke finansielt før teknologien rekker å innfri løftene.

Om aksjemarkedene skulle falle 80 prosent i en langvarig depresjon, anslår han at mer enn 12.000 milliarder kroner kan forsvinne fra fondet. Rundt 70 prosent av kapitalen er investert i aksjer.

Et slikt fall ville redusert den årlige pengebruken gjennom handlingsregelen fra rundt 579 milliarder til om lag 290 milliarder kroner – et inntektsbortfall for staten på nær 300 milliarder hvert år.

Fondets nestleder Trond Grande understreker at diversifisering bare gir begrenset beskyttelse dersom hele det globale kapitalmarkedet faller samtidig.

– Derfor er det viktig for oss å kommunisere tydelig at vi må være forberedt på et fond med lavere verdi, sier Grande.

Tangen viser til Spania, Argentina og Storbritannia som eksempler på land som har mistet enorme formuer og økonomiske forsprang. Samtidig understreker han at fondet hittil har vist større motstandskraft enn ventet gjennom pandemi, kriger og handelskonflikter.

Han mener AI kan løfte produktiviteten og dempe prisveksten. På lengre sikt tror han også husholdningsroboter vil bli så attraktive at folk tar opp forbrukslån for å kjøpe dem.

– Roboter vil redde mange ekteskap, spøker Tangen.