Dette brukte Norge 58,9 milliarder bistandskroner på i 2025

Norsk bistand omfattet 1 557 prosjekter i 98 land og ble fordelt gjennom 845 partnere i 2025. Tallene kommer fra den offisielle bistandsstatistikken til Norad, Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet og andre offentlige aktører.

Det er ikke mulig å forstå bistanden bare ved å se på hvilke land som mottar mest. En stor del av pengene kanaliseres gjennom internasjonale organisasjoner, globale fond, norske offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner.

Bistanden bør derfor ses fra tre ulike perspektiver:

• Hva pengene brukes til

• Hvilke land som mottar landspesifisert støtte

• Hvilke organisasjoner og aktører pengene kanaliseres gjennom

Klima og energi er blitt størst

Miljø og energi var den største bistandssektoren i 2025, med 14,6 milliarder kroner. Det tilsvarer nær 25 prosent av all norsk bistand.

På andreplass kom multilateral kjernestøtte med 11,7 milliarder kroner. Dette er midler Norge gir til internasjonale organisasjoner og fond, som deretter disponerer pengene innenfor sine mandater.

Nødhjelp var den tredje største sektoren med 7,9 milliarder kroner.

De tre største sektorene mottok til sammen 34,2 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 58 prosent av hele bistandsbudsjettet.

Blant de største enkeltprosjektene finner vi en utbetaling på 3 milliarder kroner til Norfund Climate Investment Fund. Norge brukte også betydelige beløp på energi og gjenoppbygging i Ukraina.

Ukraina mottok klart mest

Ukraina mottok 11,7 milliarder kroner fordelt på 83 prosjekter. Det gjør landet til den klart største mottakeren av landspesifisert norsk bistand.

Beløpet tilsvarer nær 20 prosent av Norges samlede bistand, selv om ikke hele bistandsbudsjettet kan fordeles på enkeltland.

Palestina var nest største landmottaker med 1,7 milliarder kroner, mens Brasil mottok 1,1 milliarder kroner. 

De ti største landmottakerne

Ukraina mottok nær syv ganger så mye landspesifisert bistand som Palestina. Landet mottok også mer enn de ni neste landene på listen samlet.

Støtten til Ukraina omfattet blant annet:

• 2,6 milliarder kroner til et fond for støtte, gjenoppbygging og reform

• 2 milliarder kroner til gassinnkjøp

• 1,5 milliarder kroner til EUs investeringsrammeverk for Ukraina

• 998,5 millioner kroner til energitilgang

• 500 millioner kroner til reparasjon av kritisk energiinfrastruktur 

Brasil skiller seg fra flere av de andre store mottakerlandene. En vesentlig del av støtten var knyttet til klima og beskyttelse av regnskog. Prosjektoversikten viser blant annet 616,9 millioner kroner til Amazonasfondet. 

Når Norge gir kjernestøtte til en internasjonal organisasjon, vil ikke pengene nødvendigvis registreres som norsk bistand til hvert enkelt land der organisasjonen arbeider.

Landoversikten viser derfor bare den delen av bistanden som kan knyttes til bestemte mottakerland.

Over halvparten gikk gjennom multilaterale organisasjoner

Multilaterale organisasjoner var den klart største partnergruppen. Disse mottok 30,7 milliarder kroner, tilsvarende 52,2 prosent av all norsk bistand.

Offentlig sektor i Norge og andre giverland var nest størst med 13,2 milliarder kroner. Norske ikke-statlige organisasjoner forvaltet 7,9 milliarder kroner.

Bare 3,1 prosent ble registrert med offentlig sektor i mottakerland som partnergruppe.

Det betyr ikke at resten av pengene ikke kom mottakerlandene til gode. Partnergruppen viser hvem Norge inngikk avtale med eller kanaliserte pengene gjennom, ikke nødvendigvis hvor aktiviteten fant sted eller hvem som til slutt mottok støtten.

5,9 milliarder ble ført i Norge eller som uspesifisert

Kategorien «Kostnader i Norge og uspesifisert» utgjorde 5,9 milliarder kroner. Det tilsvarer 10 prosent av all norsk bistand.

Blant de største postene var:

• 2 milliarder kroner i administrasjonskostnader hos Utenriksdepartementet

• 1,7 milliarder kroner knyttet til flyktninger i Norge 

Hele kategorien på 5,9 milliarder kan likevel ikke omtales som administrasjon. Kategorien inkluderer både kostnader i Norge og bistand som ikke er nærmere geografisk spesifisert.

Statistikken viser likevel at ikke alle midlene som regnes som norsk bistand, utbetales til prosjekter utenfor Norge.

Mer enn pengeoverføringer til fattige land

Tallene viser at norsk bistand er langt mer sammensatt enn direkte pengeoverføringer til utviklingsland.

Bistandsbudsjettet finansierer blant annet:

• Klimainvesteringer

• Nødhjelp

• Energiforsyning og gjenoppbygging i Ukraina

• Internasjonale fond og organisasjoner

• Norske og utenlandske bistandsorganisasjoner

• Flyktningutgifter i Norge

• Administrasjon

• Langsiktige helse-, utdannings- og utviklingsprogrammer

Miljø og energi er blitt den største sektoren. Ukraina dominerer den landspesifiserte støtten. Samtidig går over halvparten av bistanden gjennom multilaterale organisasjoner.

Den som vil forstå hvor bistandspengene faktisk går, må derfor se på både formålet, mottakerlandet, enkeltprosjektene og hvem som forvalter pengene.