Økonom: Positive prisvekst-tall kan holde renta uendret

Konsumprisindeksen (KPI) steg 1 prosent fra juni til juli i år, og var i juli 3 prosent høyere enn for ett år siden.

Tallet for prisveksten er blant de viktige indikatorene som Norges Bank ser på før de skal vurdere en eventuell økning av styringsrenta.

– Dette var ganske positive tall for alle som ikke ønsker seg høyere rente. Jeg tror dette betyr at Norges Bank holder renta uendret på torsdag, skriver sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge Kyrre Knudsen i en epost til NTB.

Kanskje ikke rentebehov

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, også kalt kjernekjerneinflasjon, er på 2,7 prosent.

– Kjerneinflasjonen er under 3 prosent. Det er bra, fordi Norges Banks anslag var over 3 prosent. Det betyr at de kan puste med magen og ikke tenke så mye på denne inflasjonsangsten, sier Knudsen.

Nå har inflasjonstallene to ganger på rad har vært lavere enn Norges Banks anslag.

Knudsen tror det gjør det noe mer usikkerhet om det faktisk er behov for en høyere rente i høst.

Dyr strøm

– I juli var det spesielt utviklingen i prisene for strøm og nettleie som bidro til å trekke opp prisveksten. En varslet økning i nettleien for flere av de største nettselskapene kombinert med prisvekst i alle strømprissonene utenom i nord trakk tolvmånedersveksten i KPI godt opp, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Konsumprisindeksen gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, fordi den måler prisutviklingen på varer og tjenester som husholdninger kjøper i Norge. Den er også et sentralt mål på inflasjon.

I mai og juni var KPI henholdsvis 3,1 og 2,7 prosent, mens juli landet på 3 prosent.

KPI var i forkant ventet å stige 2,8 prosent på årsbasis, ifølge estimater fra fire økonomer som Finansavisen innhentet.

Norges Bank anslo i sin pengepolitiske rapport fra juni en oppgang i KPI på 3,1 prosent i juli.

Relativt høye matvarepriser

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg hele 7,3 prosent fra juni til juli. På samme tid i fjor falt prisene 2,3 prosent. Kombinert medførte det nesten 10 prosentpoeng økning på ett år, fra juni 2025 til juli.

Utviklingen for matvareprisene viser en økning på 3,1 prosent fra juni til juli. På samme tid for ett år siden steg prisene imidlertid med 4,6 prosent. Dermed falt tolvmånedersveksten ned til 0,9 prosent for varegruppen.

– Forrige gang tolvmånedersveksten i matvareprisene var under 1,0 prosent, var i mars 2022, påpeker SSB.

– Matvareprisene hadde en relativt høy vekst fra juni til juli også i år. Samtidig var prisveksten enda høyere på samme tid i fjor, slik at matvareprisene bidrar til å dempe tolvmånedersveksten i KPI-JAE fra juni til juli, sier Espen Kristiansen.

– Matvareprisene har tidligere vært med på å drive inflasjonen, og det betyr mye for mange at de nå roer seg. påpeker Knudsen.

Hovedorganisasjonen Virke sier lavere kostnadsvekst i verdikjeden for mat og sterk priskonkurranse mellom dagligvarekjedene, har bidratt til at prisveksten har kommet betydelig ned i 2026.

Uvanlig økning på ferjepris

Transport ble dyrere, med prisvekst på passasjertransport med fly, båt og pakkereiser.

Passasjertransport med båt ble 12,8 prosent dyrere fra juni til juli.

– I år ble det innført sommertakster på flere ferjestrekninger, også de som i utgangspunktet var gratis. Det ga en uvanlig sterk prisvekst på ferjetransport, riktignok fra et lavt nivå, sier Kristiansen.

I feriemåneden juli var det flere reiserelaterte priser som trakk den samlede prisveksten opp.

Prisene på passasjertransport med fly steg 11,2 prosent fra juni til juli, samme månedsvekst som mellom mai og juni. Dette er vanlig, fordi prisene på flyreiser ofte stiger i juli måned.

Prisene på passasjertransport med fly var i juli 2,9 prosent høyere enn for ett år siden.

(©NTB)