Fornybar Norge-sjef vil ha EU-penger til flytende havvind

Fornybar Norge-leder Åslaug Haga kjemper for å få EU til å bidra mer til flytende havvindprosjekter. Det hadde vært enklere om Norge var EU-medlem, mener hun.

– På energifeltet isolert sett så hadde det vært en fordel om Norge var medlem av EU, sier Haga til NTB.

– Det pågår jo beslutningsprosesser vi ikke er en del av. Dette er en utfordring på hele energifeltet, føyer hun til.

Den tidligere Senterparti-lederen og en av partiets forhenværende nei-dronninger vil imidlertid ikke ut med om hun har endret standpunkt når det gjelder EU-spørsmålet totalt sett.

– Det er mange saker som til sammen avgjør hvilket standpunkt man tar til medlemskap, sier hun.

Uansett, som leder for Fornybar Norge samarbeider Haga for tiden tett med både EU-myndigheter og partnerorganisasjoner i Europa.

I det siste har hun reist i skytteltrafikk mellom Oslo og Brussel for å argumentere for å få EU til å ta grep og få i gang større prosjekter på flytende havvind.

Onsdag skal energisamarbeidet mellom EU og Norge gjennom 30 EØS-år markeres i Brussel med både Haga og representanter for EU-kommisjonen til stede.

Haga har et klart budskap til EU: Få opp tempoet når det gjelder flytende havvind. For nå går det for tregt, mener hun.

– Vi ønsker å få til en langt sterkere vektlegging av flytende havvind i EU. Det er klokt for EU, og det vil også være klokt for Norge og norsk leverandørindustri, sier Haga.

Hun viser til at EU har ambisjoner om å bygge ut 111 gigawatt havvind i 2030 og 300 gigawatt i 2050. Til nå er det bare bygget ut 19 gigawatt.

– Til nå har EU stort sett satset på bunnfast havvind. Men det er rett og slett ikke nok areal om man skal nå ambisjonene med bunnfast. Så EU greier ikke å nå sine mål hvis de ikke fokuserer i mye større grad på flytende havvind.

Da trengs det både mer penger og større innsats, mener Haga.

– Per i dag er flytende havvind på demonstrasjonsstadiet. Det er for dårlig hvis vi skal få tempoet opp, både med tanke på teknologiutviklingen og at vi skal få prisene ned, sier hun.

– EU må lage støtteordninger som gjør at vi får opp prosjekter i stor skala, slår hun fast.

I oktober i fjor la EU fram en ny pakke på vindkraft som skal få fart i europeisk vindkraftutbygging.

Men foreløpig får Haga og hennes like lite gehør for flytende havvind i EU.

– Jeg tror det er fordi de er veldig fokusert på bunnfast. De hører for lite på oss når det gjelder flytende, medgir Haga.

Hennes hovedargumenter er at flytende havvind gir helt nye muligheter: Man kommer lenger ut til havs, og da kan man bruke større turbiner og få mer effekt. Man unngår også i mye større grad konfliktfylte områder med fiskerne og får færre utfordringer knyttet til biomangfold.

– Hva er grunnen til at dere ikke når fram?

– Flytende havvind har jo kommet nokså brått på. Jeg tror det er fullt mulig å få gehør for betydningen av dette, men vi må argumentere hvorfor det det er viktig å komme raskt i gang. Der har vi et stykke igjen å gå, erkjenner Haga.

Framover må det også bygges langt mer nett til havs for kraftutveksling med kontinentet, mener Haga.

Hun viser til at regjeringen har vedtatt et mål om 30 gigawatt havvind innen 2040.

– Det er mer kraft enn vi trenger i Norge. Da regjeringen bestemte seg for dette målet, sa man automatisk at da må man ha et nett som knytter denne havvindproduksjonen til Europa. Det er en konsekvens av vedtaket til regjeringen. Så den diskusjonen er i bunn og grunn tatt.

– Men det er jo ikke helt åpenlyst. Kanskje ikke alle har tenkt gjennom alle sider av dette, sier Haga.

Da havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II ble vedtatt bygget ut, var det en stor debatt om det skulle bygges med eller uten hybridkabler til kontinentet.

Men Senterpartiet fikk satt en stopper for hybridkablene og gjennomslag i regjeringen for at all kraften skal sendes til Norge.

(NTB)