-
Khamenei: – Klare til å påføre våre fiender et bittert nederlag
-
Iran stenger Hormuz igjen – skip beskutt
-
Iran avviser Trumps atombløff og fredsoptimisme
-
Trump jubler – men Iran truer på nytt
-
USAs sjøforsvar i råd til sjøfarende: Ukjent omfang av miner i Hormuzstredet
-
Iran truer med å stenge Hormuzstredet hvis USA opprettholder blokade
-
Trump: USA og Iran i ferd med å rydde unna alle miner i Hormuzstredet
-
Rederiforbundet om Hormuz-åpning: – Situasjonen er fortsatt uavklart
-
Støre: Norge vil delta i internasjonalt initiativ for fritt leide gjennom Hormuzstredet
-
Trump sier Israel ikke får lov av USA til å bombe Libanon mer: – Nok er nok!
-
Trump takker Iran etter melding om full åpning av Hormuzstredet
-
Hormuzstredet erklært åpent – motstridende meldinger fra USA og Iran
-
Sverige setter av milliarder til ny kjernekraft
-
Skatteetaten: Kryptoeiere har selv ansvar å fylle inn kryptovaluta i skattemeldingen
-
Studenter om Husbanken-rapport: – Skremmende økning i husleia
NTB-arkiv
Sveriges utenriksminister: Urimelig at Norden skal stå for mesteparten av Ukraina-støtten
De nordiske landene kan ikke ta på seg en uforholdsmessig stor del av Ukraina-støtten, sier Sveriges utenriksminister i et intervju med Politico.
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard er uvanlig skarp i sin omtale av den europeiske støtten til Ukraina i et intervju med Politico torsdag.
– Noen få land bærer nesten hele byrden. Det er ikke rettferdig, og ikke bærekraftig i lengden, sier Stenergard på vei inn til EUs utenriksministermøte i Brussel.
Hun peker på hvordan et Europa som vil framstå som samlet, internt bidrar svært forskjellig til Ukraina.
– Det at de nordiske landene – med færre enn 30 millioner innbyggere – skal stå for en tredel av den militære støtten av det Nato-landene – med nesten 1 milliard innbyggere – kommer til å gi i år, det er ikke bærekraftig, sier hun.
– Det er ikke rimelig på noen måte. Og det sier mye om hva Norden gjør – men det sier enda mer om hva de andre ikke gjør, sier Stenergard.
De europeiske landenes bidrag varierer stort. Danmark har bidratt med mer enn 115 milliarder kroner til Ukraina siden invasjonen i 2022, tilsvarende nesten 3 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP).
På den andre siden har Spania gitt litt under 17 milliarder kroner, mindre enn 0,2 prosent av BNP. Ungarn har gitt minst med 0,04 prosent av BNP.
De nordiske og baltiske landene har gitt mest sett i lyset av sitt BNP. Nederland, Storbritannia, Tyskland, Polen og Frankrike har også gitt betydelige verdier, selv om det utgjør en mindre andel av landenes store økonomi.
(NTB)
Nylige artikler
Khamenei: – Klare til å påføre våre fiender et bittert nederlag
Iran stenger Hormuz igjen – skip beskutt
Norge kan etterlate Sverdrup-volumer på sokkelen
Ferrari på villspor? Aksjen stuper – mens selskapet jager nye identiteter
Iran avviser Trumps atombløff og fredsoptimisme
Når «hele byen» vet, er tilliten i fritt fall
Trump: Iran har sagt seg villige til å aldri stenge Hormuzstredet igjen
Mest leste artikler
Glemt oljeservice-aksje på Oslo Børs kan doble seg når rabatten forsvinner
Circio aksje: Tidoblet på to måneder – eneste børsnoterte circRNA-selskap jakter neste 10x
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Trump-krypto under press: World Liberty Financial pantsatte egen token for å hente ut dollar
Ayfie International: Norsk datasuveren KI-aksje med Telenor-partnerskap og turnaround-potensial
Hva om Vesten trenger bitcoin? Geopolitikk, dollarhegemoni og fremtidens penger
EAM Solar aksje: Derfor kan denne tidligere raketten stige 100 % på kort tid