Rapport: Verdens aller rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen

To tredeler av den globale oppvarmingen siden 1990 er forårsaket av utslipp forårsaket av verdens 10 prosent rikeste, viser ny rapport.

Rike menneskers forbruk og investeringer har økt risikoen for dødelige hetebølger og tørke betydelig, konkluderer forskere tilknyttet ETH Zürich.

– Karbonavtrykket til de rikeste kan knyttes direkte til påvirkning av klimaet, sier Sarah Schoengart.

Hun er hovedforfatter av rapporten som er gjengitt i Nature Climate Change.

For første gang har forskere forsøkt å tallfeste hvordan konsentrert privat rikdom medvirker til og utløser ekstreme klimahendelser.

– Nå er det på tide å gå fra registrering av karbonutslipp til ansvarliggjøring, sier Schoengart.

Ifølge den sveitsiske studien har verdens 1 prosent rikeste bidratt til 26 ganger flere hundreårshetebølger og 17 ganger mer tørke i Amazonas.

Brenning av fossilt brensel og avskoging har økt jordas gjennomsnittstemperatur med 1,3 grader, hovedsakelig i løpet av de siste 30 årene.

Utslipp fra de 10 prosent rikeste i USA har resultert i en to- til tredobling av ekstremhete. Det samme er tilfelle i Kina. De to landene står til sammen for nesten halvparten av verdens karbonutslipp.

Schoengart og kollegaene har sammenholdt økonomiske data og klimasimuleringer for å spore utslipp fra ulike inntektsgrupper i verden. Deretter vurderte de hvordan disse utslippene påvirket spesifikke typer ekstremvær som forsterkes av klimaendringer.

Forskerne understreker også betydningen av utslipp knyttet til finansielle investeringer, ikke bare til livsstil og personlig forbruk.

– Klimatiltak som ikke tar for seg det uforholdsmessig store ansvaret verdens rikeste har, risikerer å overse et av de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere framtidig skade, sier forskeren Carl-Friedrich Schleussner.

Han leder avdelingen for integrert klimaeffektforskning ved Det internasjonale instituttet for anvendt systemanalyse (IIASA) i Laxenburg i Østerrike.

Schleussner mener kapitaleiere kan stilles til ansvar for klimapåvirkning ved å innføre progressive skatter på formue og karbonintensive investeringer.

Tidligere forskning har vist at skattlegging av formuesrelaterte utslipp er mer rettferdig enn brede karbonskatter, som har en tendens til å ramme lavinntektsgrupper.

Nylige initiativ for å øke skattene på superrike og multinasjonale selskaper har stort sett stoppet opp, spesielt etter at Donald Trump tok over i Det hvite hus.

I fjor presset Brasil på for en 2 prosent skatt på nettoverdien til personer med mer enn 1 milliard dollar, drøyt 10 milliarder kroner i formue.

Selv om lederne i G20-landene ble enige om å samarbeide for å sikre at personer med svært høy nettoverdi skattlegges effektivt», så har det foreløpig ikke kommet noen oppfølging.

Nesten 140 land ble i 2021 også enige om å arbeide mot en global selskapsskatt for multinasjonale selskaper. Nesten halvparten av landene støttet en minstesats på 15 prosent, men også disse samtalene har stoppet opp.

Nesten en tredel av verdens milliardærer er fra USA – flere enn fra Kina, India og Tyskland til sammen, ifølge tidsskriftet Forbes.

Ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam
har den rikeste prosenten i verden det siste tiåret økt sine formuer med til sammen 42 billioner dollar, nærmere 440.000 milliarder kroner. Det tilsvarer drøyt 23 norske oljefond.

Oxfam melder også at den rikeste prosenten i verden nå har mer formue enn de laveste 95 prosent til sammen.

(NTB)