Rapport: Frykter dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett

Høy fiskedødelighet, lakselus og miljøpåvirkning truer dyrevelferden og bærekraften i norsk fiskeoppdrett, viser risikorapporten fra Havforskningsinstituttet.

– Dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk er de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft, heter det i rapporten Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025» fra Havforskningsinstituttet.

Rapporten peker på flere uønskede hendelser som kan få alvorlige konsekvenser for næringen.

Ett av funnene i rapporten er at produksjonsdødeligheten i norsk oppdrett fortsatt er svært høy.

Faren for dårlig dyrevelferd hos oppdrettslaks vurderes som høy i sju av de 13 produksjonsområdene i Norge. Det skyldes i stor grad en trend mot forhøyet produksjonsdødelighet de siste årene.

I 2024 ble hele 60 millioner oppdrettslaks rapportert døde eller så svekket at de måtte kastes. Det er dog en nedgang fra 2023, da 65 millioner døde.

Gjennom fjoråret har den negative påvirkningen av lakselus på villaks forverret seg kraftig. Den såkalte marine hetebølgen som preget store deler av Norge i fjor, særlig gjennom sommeren, førte til svært mye høyere utslipp av lakselus.

– I tillegg til varmt vann, har matfiskproduksjonen økt i produksjonsområdene, og med den eksplosive økningen i produksjon av lakselus på grunn av høye temperaturer, hadde oppdretterne i flere områder ikke god nok kapasitet til å håndtere dette, står det i rapporten.

Lakselus er et lite krepsedyr som spiser av fiskens hud, slim og blod. Parasitten lever naturlig i havet på den nordlige halvkule.

Tidligere i februar skapte det overskrifter da oppdrettsgiganten Mowi meldte at om lag 27.000 oppdrettslaks hadde rømt fra anlegget i Dyrøy i Troms da en fiskemerd havnet under vann.

Men selv om oppdrettslaks på rømmen fremdeles er et problem, er det ikke like stor fare knyttet til rømming lenger, kommer det fram i rapporten.

Andelen rømt oppdrettslaks i elvene synker, og derfor har risikoen for ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks, blitt justert ned.

Rapporten slår fast ar den marine hetebølgen som traff norskekysten i fjor sommer, viser at klimaendringene påvirker marine økosystemer.

Forskerne mener at det fortsatt er lite kunnskap om hvordan dette kan slå ut for ulike arter og hvordan akvakultur og andre menneskelige aktiviteter kan forsterke endringene.

– Mangel på slik kunnskap skaper usikkerhet og rom for overraskelser, skriver forskerne, som advarer om uante konsekvenser.

Inntil mer forskning foreligger, bør tiltak baseres på best tilgjengelig kunnskap, konkluderer de i rapporten.

(NTB)