Rapport: Eldre menn er fortsatt de som snakker mest i norske medier

Seks av ti kilder i nyhetsartikler er menn. De uttaler seg gjerne som ledere eller beslutningstakere. Det viser en fersk rapport som er gjort for Fritt Ord.

– Hvem som slipper til orde i mediene påvirker sterkt hvem som har makt til å prege samfunnsdebatten. Hvis mediene ikke tenker representasjon, blir det vanskeligere å beskrive virkeligheten treffende, og det går på tilliten løs, sier direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord til NTB.

Han sier at mangfold i redaksjonene fortsatt er en nødvendig forutsetning for å få til mangfold blant nyhetskilder og debattanter – det kommer ikke av seg selv, enten det gjelder kjønn, alder eller etnisitet.

Fritt Ord har bestilt rapporten: Hvem kommer til orde i norske medier? Det er Retriever som har gjennomført rapporten. Formålet har vært å finne ut hvem som kommer til orde i spaltene og sammensetning i norske redaksjoner. De har gått gjennom 8.000 forskjellige oppslag.

– Funnene peker på tydelige skjevheter i hvem som slipper til i samfunnsdebatten. De fleste som kommer til orde, er 50-åringer, mens færrest talspersoner er det både blant de yngste og eldre, sier sjef Guro Lindebjerg i Retriever.

Ledere dominerer

En flertall av kildene som uttaler seg i nyhetsartikler, er altså menn. Toppledere og politikere dominerer i nyhetsbildet, og disse gruppene alene står for over én tredel av alle uttalelser som har blitt kartlagt.

– Funnene gir viktig innsikt i hvem som får makt til å påvirke samfunnsdebatten. Kvinner som kilder opptrer sjeldnere og da gjerne som privatpersoner eller med utgangspunkt i sitt omsorgsyrke. Menn og kvinner bidrar på forskjellige måter: Menn opptrer ofte som eksperter, mens kvinner ofte beskriver erfaringer, sier Lindebjerg i Retriever.

Menn skriver om politikk

Blant journalistene er menn i flertall med 56 prosent, viser opplagene som er undersøkt i rapporten. Kvinner står bak en tredel med 35 prosent. 9 prosent av artiklene er skrevet av kvinnelige og mannlige journalister sammen.

Flest journalister er i alderen 30–39 år. Kvinner er i flertall når journalistene er i 20-årene, men dette er den eneste aldersgruppen der andelen kvinner er høyere enn menn. Blant journalister i 50- og 60-årene er sju av ti menn.

Blant de som skriver kommentarer, er det også en tydelig skjevhet. Tre av fire som skriver, er menn. Nesten alle er i 60-årene. Kun blant kommentatorene som er i 30-årene, er det like mange kvinner som menn. Mannlige kommentatorer skriver oftest om politikk, mens kvinner skriver om sosiale forhold.

– Ennå er det relativt få etniske minoritetspersoner i de fleste redaksjonen. Ellers er det slående at rapporten viser så klare forskjeller i hva slags temaer kommentatorer skriver om, avhengig av kjønn, sier Åmås i Fritt Ord.

Man ser også at ni av ti (92 prosent) som slipper til i avisene, er nordiske navn. Personer med utenlandske navn er sjeldne, både som kilder og som journalister. Kun 1 prosent av journalistene har et utenlandsk navn, mens kun 2 prosent har et navn som kombinerer nordisk og utenlandsk opprinnelse.

– Mangfold i redaksjonene gir mangfold blant de som kommer til orde. Journalister med utenlandske navn, bruker oftere kilder som også har utenlandske navnopprinnelse. Tilsvarende viser rapporten av kvinnelige journalister, oftere bruker kvinnelige kilder, og yngre journalister bruker oftere kilder som er yngre, viser funnene i rapporten.

(NTB)