Familiefattigdom i Norge har økt 14 prosent på ti år

En fersk Unicef-rapport om barn og økonomisk ulikhet viser at Norge ikke får ned familiefattigdommen. I stedet har vi hatt en betydelig økning på området.

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt og lav utdanning har høyere risiko for alvorlige negative utfall, blant annet knyttet til livstilfredshet og skoleprestasjoner.
Publisert

I rapporten Report Card 20: Unequal Chances – Children and economic inequality, har Unicef sett på hvordan barns livsvilkår påvirkes av økonomisk ulikhet. Utgangspunktet er 44 OECD-land, alle høy- eller mellominntektsland.

Tall NTB har fått tilgang til, viser at Norge ennå ligger bra an, men har falt fra tredje til fjerdeplass på lista som viser landene i undersøkelsen med lavest barnefattigdom. Danmark har fortsatt lavest andel som lever med barnefattigdom, med 10,1 prosent.

I rapporten Report Card 20: Unequal Chances – Children and economic inequality, har Unicef sett på hvordan barns livsvilkår påvirkes av økonomisk ulikhet. Utgangspunktet er 44 OECD-land, alle høy- eller mellominntektsland.

Tall NTB har fått tilgang til, viser at Norge ennå ligger bra an, men har falt fra tredje til fjerdeplass på lista som viser landene i undersøkelsen med lavest barnefattigdom. Danmark har fortsatt lavest andel som lever med barnefattigdom, med 10,1 prosent.

Rapporten viser at Norge har hatt en økning. I perioden 2012–2022 gikk fattigdomsandelen for barn opp, fra 10,9 til 12,4 prosent. Fordi andelen i utgangspunktet var relativt lav, innebærer økningen en økning på 14 prosent for Norge.

– Det er bekymringsfullt og bekrefter det vi allerede vet om at mange barnefamilier sliter økonomisk i Norge. Dette er blitt forsterket av dyrtiden og går ut over livskvaliteten og muligheter for mange barn, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i Unicef Norge.

Ennå gode levekår

Rapporten tar for seg hvordan familiers inntekt påvirker alle deler av et barns liv. Inntekten er avgjørende for bolig, kosthold, helse, fritidsaktiviteter og skoleresultater. Det medfører at barn får ulike utgangspunkt allerede tidlig i livet.

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt og lav utdanning, har høyere risiko for alvorlige negative utfall, særlig knyttet til helse, livstilfredshet og skoleprestasjoner.

Generelt viser rapporten at barn i Norge generelt vokser opp med gode levekår.

– Vi scorer fortsatt relativt høyt på barns fysiske helse og ferdigheter i internasjonal sammenheng. Men tall både som omhandler overvekt, selvmord og skoleresultater viser at vi likevel ligger dårligere an enn flere andre nordiske land, påpeker Unicef i en pressemelding.

Danske forhold

Danmark gjør det best av de nordiske landene i rapporten. Norge havner bak både Danmark og Island når det gjelder fysisk helse, som er samlebetegnelsen for overvekt og barnedødelighet.

Barn fra lavinntektsfamilier har høyere risiko for dårlig helse og overvekt. Økonomi og overvekt ser særlig ut til å henge sammen: Barn i økonomisk utsatte familier har dårligere tilgang til sunn mat og er mer eksponert for billig og usunt kosthold.

Samtidig peker Norge seg ut i oversikten som landet med aller lavest sosial og økonomisk segregering i skolen. Dette betyr at elever i mindre grad sorteres i ulike skoler basert på bakgrunn. Også Island og Finland har lav grad av segregering.

Etterlyser politisk innsats

Unicefs generalsekretær vil ha tiltak som kan styrke familier med lav økonomi.

– Vi vet at økning av barnetrygden virker, men vi mener myndighetene må vurdere en ytterligere økning. Nye funn viser at stadig flere barn i Norge er bostedsløse. Her må politikerne på banen i boligpolitikken, sier Bergheim

Et annet grep de ønsker seg, er mer støtte til barns fritidsaktiviteter og høyere satser i Nav.

– Selv med økte satser, viser Unicef Norges og SIFOs rapport fra september 2025 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke klarer å dekke nødvendige behov, og igjen ser vi at enslige forsørgere er særlig utsatt, sier Bergheim.

(©NTB)

Bjeffet frem av Labrador